Martyr

Forrige uke kunne vi lese en artikkel i BT om en barnefilm som oppmuntret barn til å bli martyrer. Ikke overraskende skjedde dette i Midtøsten, nærmere bestemt i regi av Hamas. Velger å kalle Hamas en ytterliggående og voldelig palestinsk organisasjon/bevegelse. Filmen er en 30 minutter lang animasjonsfilm som handler om en gutt som er på besøk hos en slektning i Jerusalem. Der fikk han se israelske soldater angripe barn, for deretter etterlate bedende muslimer i et blodbad. Hovedpersonen i filmen kommer til følgende erkjennelse: Nå har jeg sett at jeg har en plikt ovenfor Palestinas barn. Jeg vil følge deg og konfrontere soldatene.

Jeg spør meg: Hvilket samfunn er det Hamas forsøker å bygge? Blir forholdene bedre å oppmuntre og lære barn å bli martyrer?

Da jeg var i Israel i februar/mars i år bodde vi på et hotell med en norsk gruppe som hadde forvillet seg inn i den palestinske delen av Jerusalem (det er egentlig ikke anbefalt). Der gikk de bl.a forbi en palestinsk skole. Da skolebarna så utlendingene begynte de uprovosert å kaste stein, noen traff skikkelig også. Hvor har disse barna lært at det er ok å kaste stein på tilfeldige hvite? De har neppe funnet på det selv, uten at de har blitt oppmuntret til hat. Jeg synes usigelig synd på det palestinske folket, den verste fienden virker å være deres egne myndigheter. At myndighetene, gjennom å produsere animasjonsfilm, oppmuntrer barn til terrorvirksomhet er avskyelig. Hatet mot Israel og vesten er sikret grobunn i enda en generasjon gjennom en slik propaganda. Men kan myndighetene samtidig ønske fred i regionen?

Til slutt: Den Hamas-dominerte palestinske regjeringen valgte Norge, som eneste vestlige land, tidligere i år å støtte.

Seriemester

Jaja, jeg får vel gratulere Brann med seriegullet. Personlig synes jeg det er kjipt å være i Bergen akkurat nå i disse gulltider. Er det virkelig mulig at en by kan gå så totalt av hengslene som Bergen gjør nå? Tydeligvis. Men det varer ikke lenge før Rosenborg tar over igjen, det er alltid godt når tingenes tilstand vender tilbake til normalen!
Jeg ble forøvrig litt irritert akkurat nå, var inne og sjekket universitets-mailen min, og der var det puttet inn Brann-logo og Brann-farger var overalt. Og i morgen kommer BT med 80 sider gull-ekstra...

Lenge siden, lenge siden 2007! Det er tittelen på den nye Brann-sangen! =)

Hurra!

Sosialhjelp

I dag kunne vi lese og høre i nyhetene at en rekke fylkesledere i SV er misfornøyd med fattigdomssatsingen til den rød-grønne regjeringen. Jeg er helt enig med disse fylkeslederne. Men jeg er svært uenig i framgangsmåte.
De lokale SV-lederne ønsker økte sosialhjelpssatser og bostøtte. Bostøtte kan være bra, men økte sosialhjelpssatser har jeg lite til overs for. Selvsagt må satsene indeksreguleres, men ikke mer enn det.

De pengene som SV-folka vil bruke på økt sosialhjelp, burde vært brukt på arbeidstrening. Nå er jeg såpass generell at jeg antar at de som går på sosialhjelp har vanskelig for å ta del i/tilpasse seg arbeidslivet, den store etterspørselen på arbeidskraft tatt i betrakning. Å gå på sosialhjelp er pasiviserende, arbeid er som regel aktiviserende. Både for sosialhjelpsmottageren og for samfunnet vil det gi et best mulig personlig utbytte og samfunnsøkonomisk utbytte å satse på arbeidstrening framfor økte sosialhjelpssatser. Sosialhjelp må aldri bli noe mer enn en midlertidig løsning.

Et eksempel på arbeidstrening er en bedrift i min første hjemkommune, Kvænangen i Nord-Troms. Der er det startet opp en bedrift som heter Kvænangen Produkter. De driver med ulike former for praktisk arbeid etc. F.eks fikk de anbudet for et byggeprosjekt i kommunen og de har utviklet en kompostbinge som de produserer. Etterhvert som folk har jobbet der en stund, får de mer ansvar i bedriften. Slik bygges mennesker opp og vil stå atskillig bedre rustet i det generelle arbeidslivet. Dette er et bevis på at det er mulig å drive lønnsomme arbeidstreningsbedrifter!

Trekomiteen!

Å bo i et borettslag kan til tider være temmelig interessant. I det siste har jeg virkelig oppdaget at det finnes svært engasjerte mennesker som finner utløp for sitt engasjement i Trekomiteen. Det hele startet med en stemmeseddel som dukket opp i postkassa mi midt i eksamensperioden nå i våres. Øvre halvdel av arket ser dere under her.

Jeg lo temmelig godt da jeg så det her! Fortsatt ler jeg litt når det dukker opp i papirvrimmelen i leiligheten!
Men historien slutter ikke her!

Avstemningen foregikk i juni, sist uke ble treet felt. Årsaken var en "kommunikasjonssvikt" mellom styret, trekomiteen, kontorsekretæren og vaktmesteren. Jaja, lo litt for meg selv da jeg leste oppslaget i gangen.
Fellingen skjedde, men da startet dramatikken! Vaktmesteren var så vågal at han dristet til å hogge ned et råttent rognebærtre i nærheten OG klipte ned en del kratt. Da klikket det for et av medlemmene i trekomiteen (tror hun er i borettslagsstyret også). Hun satte seg ned og skrev et 4-5 siders klagebrev til vaktmesteren for at han hadde gått utover sine fullmakter!
Da jeg kom fra skolen på fredag møtte jeg en hyggelig nabo utenfor blokka (det var han som fortalte meg historien om klagebrevet og sånn). Han sto der nemlig og samlet underskrifter til støtte for vaktmesteren som hadde fjernet plagsomt kratt og råttent tre! "Vi synes det var suverent at vaktmesteren fjernet....". Jeg lo, skrev under, gikk opp i leiligheten og lo mer. En ting er hvertfall sikkert: Jeg blir aldri med i noen som helst form for Trekomite! Og enkelte mennesker har virkelig alt for lite fornuftig å bedrive tiden med!