tirsdag 24. februar 2009

KAN hva da?

Har du fått med deg annonseringen om stormøtet i Oslo Konserthus i morgen kveld? Ikke føl deg dårlig eller lite oppdatert om det har gått deg hus forbi. Det har blitt opprettet en komité som skal forhindre at Norge skal avkristnes. Komiteén har fått det slående navnet Komiteen mot Avkristning av Norge (KAN). Nå er ikke jeg noen ekspert, men funker det med en komité når man skal kjempe mot avkristning? For det første er som regel ikke en komité det mest effektive når det gjelder å få noe gjort, jf. diktet du finner her. For det andre har kristendom svært lite med komitéarbeid å gjøre og mer å gjøre med ånd og kraft. For det tredje handler store deler av stormøtet i morgen om Israel. Det virker på meg som om gjengen bak arrangementet har gode intensjoner som jeg antagelig deler som privatperson, men så detter jeg litt av lasset likevel når det kommer til Israelsfokuset. Min antagelse er følgende: Vi må snakke mye om Israel og være greie mot de, da vil Gud velsigne oss tilbake og hjelpe oss med å stanse avkristningen i Norge. Nå er jeg ingen teolog eller ekspert på noen måte, men blir ikke det et gjerningstyrani? For å få Guds velsignelse over mine planer må jeg velsigne Israel? Og med Israel blandes gjerne den sekulære staten Israel og jødefolket sammen i en uoversiktlig smørje.

Nei, for å kjempe mot avkristning må man slutte å snakke mot i bøtter og spann. Folket trenger evangeliet. Det trengs tente sjeler som brenner for evangeliet, er et vitne på arbeidsplassen, i nabolaget, på foreldremøter, i barnelaget, ungdomsklubben osv. Ærlige kristne som tør å ikke være perfekte. Dersom alle kristne i Norge hadde våknet opp fra den åndelige søvnen det er så lett å falle inn i, ville ikke avkristning vært en trussel. Min mening er altså at for å hindre avkristning av Norge bør det først og fremst forkynnes omvendelse og nåde, ikke Israel. Islam, sekularisme og you name it er ingen trussel for kristendommen. Seieren ER vunnet.

Ja, det her ble et ikke-politisk innlegg. Jeg er overbevist om at kampen mot avkristningen av Norge bør foregå først og fremst i det åndelige regiment. Et land blir ikke avkristnet gjennom lover eller andre Stortingsvedtak. Et land blir avkristnet når folk ikke lenger lever i nåden og bærer frukt derav.

torsdag 19. februar 2009

Oppdatering

Nå har det gått såpass lenge siden forrige oppdatering at det er på tide å presse ut noen ord! Min plan med den bloggen her har aldri vært at den skulle være en slags dagbok. Greit nok, til tider har jeg et temmelig spennende liv synes jeg selv, men det får da være måte på eksponeringsbehov! Jeg er heldig og opplever god livskvalitet. Nå kunne jeg egentlig tenkt meg å komme med en utlegning om alle de som ikke har det fullt så godt og så videre. Denne gangen skal jeg ikke gjøre det, men det betyr ikke at det er uviktig å ha omsorg for alle. Har du forresten omsorg for folk rundt deg? Eller kun for de du kan få omsorg tilbake fra? Tenk litt over det. Er det nestekjærlighet å kun vise interesse for og hjelpe de du selv kan å nytte av å hjelpe? Nei, det er ikke det. Nestekjærlighet er å bry seg om de som ikke kan gi noe tilbake. Som politiker handler det om å bry seg om og legge til rette for de som kanskje ikke stemmer ved valget. Enten fordi de ikke har mulighet eller tiltak, eller de bor i et annet land og får utdanning fordi en gjeng idealistiske kristendemokrater i Norge har kjempet fram midler til utdanning. Ja, det nytter. Nestekjærlighet og uselviskhet gir resultater.

Til slutt tar jeg et skikkelig hopp i tema. Her om dagen snakket jeg med ei (kaller henne noe så upersonlig som "ei" ettersom det ikke er sikkert hun har lyst til å bli sitert på en politisk ytring!!) på kullet mitt. Vi snakket bl.a om verdier, røtter og livssynsnøytralitet/verdinøytralitet. Hun fikk sagt det så flott "verdinøytralitet er en fint ord på ingenting". Jeg kunne ikke vært mer enig. Vis meg et verdinøytralt eller livssynsnøytralt menneske, da skal jeg være imponert i en evighet. De som tror at humanisme eller ateisme er verdinøytralt har virkelig noe å bevise. Av natur kan ikke en verdi være nøytral. Og et nøytralt livssyn, er det litt av alt??

fredag 6. februar 2009

Klassekampen

Før jul hadde enkelte (Møyfrid og Hanne) det svært moro en kveld de bestilte 4-uker prøve abonnement på Klassekampen til meg. Jeg liker å lese artikler som jeg er dønn uenig i, så et prøveabonnement på Klassekampen var i og for seg ingen katastrofe. Det som var ille for meg, var at avisen ble levert på dørmatta mi sammen med BT, DN og Vårt Land. Attpåtil hadde avisbudet en lei tendens med å legge Klassekampen øverst. Store, røde bokstaver lysende inn i mine morgentrøtte øyne, var muligens ikke så bra for humøret! Resultatet ble at jeg sto opp grytidlig i flere uker for å ta inn avisene før noen andre i oppgangen skulle få øye på Klassekampen. De siste dagene prøvetiden varte, befant jeg meg hjemme i Trøndelag og mine naboer, et ektepar nærmere 80, tok inn avisene for meg. Da jeg kom tilbake fikk jeg følgende bemerkning "Eg visste ikkje at du var medlem i Klassekampen". Havnet forøvrig i en skikkelig diskusjon om kapitalismens skyld i finanskrisen med telefonselgeren fra Klassekampen som lurte på om jeg ville forlenge abonnementet. Nok om det. Poenget med innlegget er en spøk jeg selv er svært fornøyd med. Her om dagen fikk jeg brev fra Klassekampen med en ferdig frankert konvolutt til å legge bestillingen av årsabonnement i. Jeg tenker som så at ettersom Klassekampen aldri kommer til å bli min favorittavis, kan jeg likegjerne sørge for at de må ut med frankeringskostnadene. Tolk under hva jeg har gjort. Stikkord: KrFU-brosjyre!

onsdag 4. februar 2009

Mølje

Det her er et ønskeinnlegg av ikke-politisk karakter. I dag har det vært skikkelig nordnorsk tradisjonsmiddag hjemme hos meg! Tre nordfra + kvasi kvænangsværingen Elisabeth har kost seg med mølje, eller "mollo" som det heter på samisk!. Jeg kan avsløre at mølje er noe av det beste jeg vet, rett og slett fantastisk godt! Vet du ikke hva mølje er? Da er det på høy tid at det blir føyd til i kunnskapslageret ditt. Mølje, eller skreimølje som vi spiste, er fersk fisk med lever og rogn. Selvsagt hører det også med kokt potet. Av en eller annen sær grunn, synes en del folk at det høres ekkelt ut. For meg er det som å gjenoppleve en barndom der mølje sto på menyen både støtt og stadig, ja opptil flere ganger i uka. Naboen til dagmammaen min var fisker, og vi brukte gå ned på veien for å kjøpe fisk når han kom tilbake fra sjøen.

Her er Lise i full gang med kokkeleringen! Legg merke til proppen i øret, her snakker vi direktekontakt med kyndig sjefskokk på en liten øy langt der nord! Var forresten Lise som sto for matlaginga, bra jobba ;)

Et herlig måltid nytes og gode historier nordfra fortelles!

La kysten leve!