Ordinasjonsløfte

Fikk plutselig for meg at jeg skulle skrive det løftet prester i DnK gir ved ordinasjonen. Det er hentet fra "Gudstjenestebok for Den norske Kirke" ledd 6: Formaning og løfteavleggelse.


Biskop: Du har hørt Guds Ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
- at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Biskop spør hver enkelt ordinand: NN, lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
Ordinanden: Ja.
Biskop: Så gi meg hånden på det.
Ordinanden bekrefter sitt løfte med håndslag til biskopen.

Statusrapport

Da står julehøytiden for døren, og alt bøss skal feies ut sånn at julestemningen skal kunne komme i hus. Julestemning med juletre, røde lys og duker, engler dalende litt rundt om kring, kongerøkelse og julemusikk. Jeg for min del kunne godt vært foruten juletreet, egentlig det andre også. Julestemning er forsåvidt koselig det, men det stopper ved det koselige. Hvilken nytte har julestemningen? Man blir gjerne i godt humør og får gode følelser, men kan jaget etter julestemning overskygge det viktigste? Jeg for min del liker påske og pinse mye bedre enn jul. Det skyldes ikke forskjell i budskap, men stemningsjaget. I bunn og grunn handler jul, påske og pinse om nøyaktig det samme; Gud som ble menneske for å ta på seg all verdens synd og skam, sone for det og la alle gratis få ta del i nådens under. Og vi er mest opptatt av å komme i julestemning.

Ellers hører det med i en statusrapport å skrive at jeg er hjemme på Skogn nå. Her om dagen var jeg med mine foreldre i et bursdagsselskap, det endte med at kona til jubilanten fant ut at nå var det på tide å fortelle om mine sære interesser i barndommen. Til stor latter ble det fortalt om min Hurtugrute-interesse, og folk begynte å spørre om i hvilke havner nord- og sørgående Hurtigrute møtes etc. Etter det måtte det mimres litt om hvor liten jeg var da vi kom til Skogn for nesten 15 år siden og spekuleres litt i hvem jeg ligner på. Veldig festlig… Ferien startet forresten forrige søndag med en sjarmerende kirkekonsert i en liten fjellbygd her. Markabygda skole- og janitsjarkorps spilte så det suste. Høydepunktet var utvilsomt da en fyr sang ”O Helga Natt” akkompagnert av en tuba som spilte omtrent samme rytme hele veien. Det var en stor opplevelse og lysten til å le var temmelig stor!

Må vel nevne at jeg har hatt besøk av Lise fra Oksfjord og diverse andre plasser, og en kveld kom Mari fra Inderøya og Silje fra Sprova også. Veldig trivelig!
Nå leser jeg Høyres prinsipprogram og forbereder det varslede innlegget om hvorfor jeg ikke er Høyre-velger!

Fusjon

Etter en liten påminnelse i form av en kommentar til forrige innlegg, bestemte jeg meg for å skrive et litt innlegg om avisfusjonen som har vært i media i dag. Magazinet og Dagen fusjonerer. Jeg velger å si at på mediefronten fusjonerer den lutherske bedehusbevegelse og den karismatiske trosbevegelsen. Dette er ikke noe jeg hopper i taket for.
Magazinet ble startet på slutten av 80-tallet av den svenske trosmenigheten Livets Ord. Hvorfor var det den gang behov for å starte opp en ny kristen avis i Norge? Muligens hadde det litt å gjøre med at Dagen ikke var så voldsomt gira på å skrive så mye positivt om trosbevegelsen. Dagen holdt seg trygt på luthersk grunn og kritiserte trosbevegelsen heller enn å rose. Når en avis startet i protest fusjoneres med avisen de protesterte mot, er det på tide å lure litt på hva som har skjedd. Har Magazinet fattet interesse for bedehusfolket, Misjonssambandet og Indremisjonen, eller har Dagen blitt mer åpen for herlighetsteologi og/eller trosbevegelsen? Eller er det en felles agenda som har vært drivkraften for fusjonen? Kampen mot avkristningen av Norge og kampen for Israel virker som drivkreftene. Den agendaen minner meg om Norge Idag.
Mitt inntrykk er at Dagen fjerner seg fra statusen som en evangelisk luthersk avis og beveger seg mot en mer karismatisk linje. Følgen av det er et smalere marked for kristne aviser, der det karismatiske framelskes og det evangelisk-lutherske neddempes. Politisk sett kan vi få en kristen-presse som beveger seg lenger mot høyre. Uansett, det blir spennende å følge med framover - på nettavisen. Jeg kommer nemlig ikke til å abonnere på den fusjonerte avisen.

Norge Idag har en lederkommentar fra da Magazinet og Dagen startet felles lørdagsutgaver. Mye er merkelig, men en del er interessant lesning også!

Kvalitet og flyt!

Kvalitetsreformen er noe jeg ikke er så voldsomt opptatt av, rett og slett fordi jeg ikke har noe alternativ å sammenligne med. Likevel vet jeg at hadde det ikke vært for kvalitetsreformen ville utdanningen jeg går på, tatt 4 år i steden for 5 år som nå. På Morgenbladet sine hjemmesider kom jeg over et intervju med "kvalitetsreformens far", Ole D. Mjøs. Ja, det er han som er leder av nobelkomitéen og er litt på TV sammen med Al Gore for tiden! For de som synes kvalitetsreformen er spennende, les her. Mjøs er forøvrig en meget hyggelig fyr, han er blant de få voksne kirkegjengerne som kommer bort til ungdommer i kirka og hilser på. Det vil altså si at jeg hilste på han i Ishavskatedralen en gang. Værsågod for en særdeles nyttig opplysning!

Lørdag, ca rundt midnatt på et busstopp ved Danmarksplass, kom jeg i prat med en fyr som selger "flytende boliger". Det er altså leiligheter som flyter, og må for all del ikke sammenlignes med husbåter. Etter jul en gang skal det visst komme 2 "flytende boliger" til Bergen som skal ankre opp i Store Lungegårdsvann. Jeg spekulerer litt over om det er å okkupere område som egentlig skal være allment tilgjengelig. Billig tomt er det i alle fall.

NLM

Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?

En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.