Abortkamp i kirken

Ved juletider skrev jeg et brev til Gyrid Gunnes etter at hun hadde skrevet et innlegg i Morgenbladet. Det er et såpass interessant innlegg, at jeg anbefaler folk å lese det. Hun deler f.eks menneskeverdet opp i kvinneverd og fosterverd, og frykter bønnen i Kirkebønnen "Lær oss å ver­ne om li­vets verd fra li­vets be­gyn­nel­se til li­vets slutt" for å være et maskert innlegg i kampen mot selvbestemt abort.
Jeg har ikke fått svar fra henne, men tenkte jeg skulle publisere brevet på bloggen. Kanskje hun googler navnet sitt av og til, da gjør det ingenting om dette dukker opp!!

Kjære Gyrid Gunnes!

Jeg har lest litt på det debattinnlegget du hadde i Morgenbladet 12.oktober 2007, og jeg har noen tanker rundt det. Du synes mest sannsynlig at jeg er en gammeldags dust som burde innse at også Kirken burde ta til seg at vi lever i 2007. Men det får så være!

Du skriver: ” Lær oss å fast­hol­de og kjem­pe for li­ke­stil­ling mel­lom kjøn­ne­ne, og la oss all­tid ver­ne om alt som kan true kvin­ners men­nes­ke­verd og kvin­ners fri­gjø­ring”. Er ikke det en diskriminerende bønn? Når Bibelen taler om ekteskapet er det likeverd det tales om. Det står at hustruen råder over mannens kropp, og mannen over hustruens kropp. De to skal være ett. Riktignok står det en del om ulike roller og oppgaver, men for Guds trone er roller visket bort og mann og kvinne står like på alle vis ovenfor Gud. I den bønnen du nevnte virker det som om kvinners menneskeverd er ulikt mennenes. Du gjør en oppsplitting av menneskeverd-begrepet, hvilken begrunnelse har du for det? Er ikke alle mennesker like mye verd og har krav på like mye menneskeverd? Senere i innlegget ditt splitter du menneskeverd opp i kvinneverd og fosterverd. Her blir det virkelig interessant! Du sier at menneskeverdet både består i foster- og kvinneverd, samtidig er du for selvbestemt abort. Det må da bety at du verdsetter fosteret lavere enn kvinnen? Mitt resonnement bak dette er at du først definerer både kvinne og foster som mennesker, deretter sier du at kvinnen skal ha rett til å velge vekk (drepe) fosteret. Jeg kan heller ikke unnlate å spørre: Hvor er ”manneverdet”? Mannen har da vitterlig vært med på å lage fosteret. Skal ikke mannen være med å bære de gleder og plikter som et foster og barn fører med seg? Slik jeg forsto Børre Knudsen, ønsker han et sterkere fokus på mannens rolle i det hele og at mannen skal være sitt ansvar bevisst og ikke overlate en gravid kvinne til seg selv.
Når det gjelder Børre Knudsen ”særegne teologi” som du kaller det, vil jeg også sette et stort spørsmålstegn. Knudsen forkynner en Gud som ikke tåler synd, men som elsker synderen. Han snakker om mennesket skapt i Guds bilde, der alle er like mye verd; fra ufullbårne foster til demente gamle. Det kan ikke kalles en særegen teologi, men noe som er i tråd med ordinasjonsløftet som du også har avlagt ettersom du er prest i DnK:
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk, - at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Yes, håper du gidder å svare meg på mine betraktninger rundt dette!

Ekstreme dyrevernere

Jeg fasineres ofte over alt folk klarer å engasjere seg i. Enkelte synes kanskje at jeg er feil person til å synes det, ettersom jeg har enkelte merkelige emner som engasjerer meg. Hva får et menneske til å sitte i styret i et borettslag? Eller enda bedre, hvor henter medlemmer av trekomiteén sin motivasjon fra? (Følger du linken kommer du til kanskje et av de morsomste innleggene som har vært på denne bloggen). Andre foreninger og styrer som fasinerer meg er hageforeninger, Norsk Forlishistorisk forening, kartozoologisk forening, forening for fremming av ilderhold i Norge og slik kan man holde på i det uendelige. Skal innrømme at jeg fant enkelt av disse foreningene etter et kjapt søk på google! Uansett, poenget med det innlegget her er ikke å henge ut folk med pussige, men dog fredelige interesser, derimot har jeg lest Aftenposten i dag og det ble jeg virkelig fortvilet av. Temaet var voldelige dyreaktivister som terroriserer folk som driver pelsdyrforretninger og andre former for dyrehold som de anser som dyreplageri. Ja, disse dyreaktivistene er virkelig både voldelige og terroriserende. Nei, dette er ikke hentet fra USA, men fra Norge. En pelsdyrhandler i Oslo opplever jevnlig knuste vinduene i butikken, låsen limt igjen og fasaden tilgriset med syreholdig maling. Og ikke nok ned det, dyreaktivistene har også gått til angrep på huset hans. Hvordan har du funnet huset hans? Joda, adressen hans har vært lagt ut på hjemmesiden til et nettverk for dyrs frihet sammen med en oppfordring om å bruke fantasien for å få stengt pelsbutikken.

I England har endog dyreaktivister gått til angrep på en bonde ved å terrorisere hele landsbyen slik at ingen torde å være med han og familien mer, og de dro på kirkegården der de gravde opp og stjal liket til svigermora hans.

Å lese slike ting gir meg en del tanker. De to første tankene som slår meg er følgende:
1. Dyrevernere ønsker å verne dyr, men plager mennesker og familiene deres for å tvinge de til å slutte med lovlig virksomhet. (Obs. Nå mener jeg ikke "normale" dyrevernere som bruker demokratiske virkemidler for å fremme sine synspunkter.) Jeg får ikke mye sympati med synspunktene deres når de bruker slike virkemidler, det tjener rett og slett ikke saken. Bruk heller demokratiske virkemidler og saklig argumentasjon. Og vennligst, ikke argumenter med kjærlighets-bergrepet. Helt ok om ikke alle hang med på den siste, liker bare å skrive litt koder innimellom!!
2. Abort. Jeg synes det er helt utrolig at folk engasjerer så sterkt for dyrs rettigheter, mens man samtidig lukker øynene for de om lag 14 000 drapene som skjer hvert år i regi av samfunnet. Er ikke et menneske mer verd enn et dyr?

Fjelltur

Nå er det tid for et ikke-politisk innlegg igjen! I dag har Hanne L. og jeg vært på en helt nydelig fjelltur. Den var faktisk så fin at den fortjener et innlegg. Bergen viser seg fra sin fineste side, mye sol og lite vind => varme og glede! Hadde livet vært lenger, ville Hanne forsket på om bergensere som er mye ute i naturen rundt byen er mer patriotiske enn andre! Siden livet er så kort, relativt sett, er det best å ta noen år på NHH i steden for!! Vel, det siste var virkelig ikke alvorlig ment!Her nærmer vi oss toppen av Rundemannen. NHH og lesesalen er nederst til høyre på bildet. Mye kjekkere å være på fjelltur enn å lese!

På toppen med utsikt mot Midt-/Nordhordland.
Er rett og slett fantastisk å ha slik natur like utenfor døra til blokka, Sandvikssiden av byen er bra slik!!

Menneskeverd

Den siste tiden har jeg tenkt litt på hva som totalt sett er den aller, aller viktigste saken for meg som kristen og som samfunnsengasjert. Altså hva som er driveren i engasjementet mitt. Svaret er veldig enkelt og ukomplisert: menneskeverd. Noen synes kanskje det høres litt flåsete ut å ha et slikt begrep som fundament for sitt politiske engasjement. Jeg synes det er det mest sentrale, rett og slett fordi politikk handler alltid om mennesker. Utenrikspolitikk, eiendomsskatt, skole, helsetjeneseter, innvandring, kultur, miljø, utviklingshjelp og slik kan man fortsette med å ramse opp alle politiske områder. Med et syn i bunn som sier at alle mennesker er like mye verd, vil man ta hensyn til de som er svakest stilt. Det vil f.eks forplikte til en sosial tilpasning av eiendomsskatt, helsetjenester med fokus på å hjelpe alle til et liv som oppleves verdig - og at ikke bare de som er 40 år og vil kunne være nyttige for samfunnet i mange år framover, skal få hjelp.

Hvilken menneskesyn et parti har, er vesentlig for utformingen av politikken. For meg er det uaktuelt å støtte partier som vurderer mennesker etter nytteverdi eller som en brikke som gjennom dannelse bør bli mest mulig lik gjennomsnittsbrikken.

Gjennom sitt klare ja til livet på bakgrunn av menneskesynet, er KrF det partiet som legger menneskets uendelige verdi til grunn for all sin politikk. KrF er forpliktet til å gjøre sine politiske prioriteringer utifra det grunnsynet at alle mennesker er like mye verd, og har like stor rett til å leve. Jeg kan rett og slett ikke forstå at ikke flere velger KrF. Samtidig gleder deg meg stort å se at KrF får 8,3 % på dagens meningsmåling i Vårt Land.

Hensikten?

I dagens Aftenposten leser jeg en uttalelse fra påtroppende nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, som ønsker å gi enkelte fastleger mulighet til å skrive ut Subutex og metadon til rusmisbrukere helt ned til 20 år. Denne behandlingsformen kalles "Legemiddelassistert rehabilitering" (LAR). Jeg for min del synes det er pussig å kalle det behandling med et vanedannende legemiddel for rehabilitering. I tillegg vet vi at metadon og Subutex har blitt handelsvarer i rusmiljøene, det i seg selv sier en del om virkningen. Påtroppende nesteleder i sentrumspartiet Venstre bryr seg ikke så hardt om at legemidlene har blitt handelsvare blant rusmisbrukere, hans viktigste argument for lettere tilgjengelighet er at antall overdosedødsfall har gått ned på steder de har gjort tilsvarende forsøk. Her går det et skille for meg. Skal hensikten med rusomsorgen være å få ned overdosedødsfall eller å hjelpe rusavhengige ut av avhengigheten og til et verdig liv? For all del, det er flott å få ned overdosedødsfallene, men for meg blir det å stoppe på halvveien. Etter min mening må hensikten med rusomsorgen være at man til en hver tid har tilgjengelige plasser på rehabiliteringssenter, der rusavhengighet erstattes med uavhengighet og ikke med avhengighet til et legemiddel.

Leste avisa mens jeg spiste middag, så nå må jeg spise opp før maten blir kald!

Når staten bestemmer, lider de svake

For noen uker siden ble jeg overtalt av en trivelig afgansk aftenposten-selger til å ta et fantastisk weekend-tilbud på Aftenposten. Ja, tilbudet var faktisk bra, så jeg ble ikke lurt. Men det bidrar til en enda større bunke aviser som burde bæres ut for gjenvinning oftere enn hva som blir gjort.
Uansett, Aftenposten er en god avis - kanskje den beste av sitt slag i Norge!? I dagens utgave setter avisen søkelyset på en viktig sak, nemlig barnevernet. Jeg skal ikke kritisere barnevernet med et eneste ord, men jeg vil kritisere regjeringen. Saken handler om barn som trenger et fosterhjem. Ventetiden for fosterhjem har vært lang, men de som har med sånt å gjøre har gjort et godt arbeidet slik at per 31.01.2007 var kun 4% av barn og unge som ventet mer enn 6 uker på fosterhjem. Mye av årsaken til nedgangen fra 42% året før, kan tilskrives økt bruk av private fosterhjem - altså hjem som er tilknyttet private stiftelser eller foretak. I følge lederen i Organisasjonen for private barnevernstiltak er det mange fosterhjem som ikke vil jobbe for staten, fordi de ønsker mer oppfølging enn staten kan tilby. Eksempler på stiftelser som tilbyr private fosterhjem er Frelsesarmeen og Oslo Sanitetsforening. Men barneministeren ønsker ikke at staten skal kjøpe fosterhjemstjenester fra private, til tross for at fagpersoner ikke har noen kvalitetsmessige innvendinger mot det. Her snakker vi altså om et ideologisk standpunkt om å ikke bruke private aktører. Slikt synes jeg er forkastelige. Når det offentlige sliter med å skaffe nok fosterhjem, og private aktører kan skaffe fosterhjem som kan ta i mot barn på kort varsel, er det en part regjeringens standpunkt går utover: De svakeste, nemlig barna.

Aftenposten gjengir et eksempel som foregår denne uken:
Aftenposten er kjent med at en tenåring - to og en halv måned før hun avslutter grunnskolen - denne uken tvinges ut av et fosterhjem i regi av en privat stiftelse og over i et nytt fosterhjem underlagt Bufetat (altså det offentlige). Hun kunne blitt boende dersom fosterforeldrene, som bor i Vestfold, hadde byttet arbeidsgiver - fra privat til offentlig.

Jeg skjemmes.

Hurra, vi unngikk streik

Skal ikke skrive så mange linjer om dette, men dersom noen lurer på hva jeg mener om lønnsoppgjøret, så synes jeg lønnstillegget var ok, men AFP et svik. Staten skal de neste årene bruke 100 milliarder kroner på å gi LO organiserte gullkantede tidlig-pensjoner. Setter man det på spissen er faktisk du og meg med på å finansiere Stoltenbergs regjeringsprosjekt over skatteseddelen. De 100 milliardene er prisen Stoltenberg betaler for LOs goodwill og pengestøtte fram mot valget i 2009. En slik bruk av skattepenger innbyr ikke akkurat til tillit til landets statsminister.
Allerede nå går LO-leder Flåthen ut og varsler ny kamp om AFP når den skal reforhandles i 2017. Håper virkelig at vi har en borgerlig regjering da.

Forøvrig, jeg kunne godt tålt en streik for viktige prinsipp. Noen dager uten aviser levert på døra er ikke noe problem sammenlignet med nærmest en neglisjering av prinsippet om levealderjustering for pensjoner. De som er i arbeidslivet i dag har omtrent ingenting å frykte når det gjelder sine pensjoner. Det er dagens og framtidens nyfødte som må betale prisen for Stoltenberg og LOs egoistiske nåtids-tenkning. En generalstreik har kortsiktige følger, AFP-gjennomslaget har langsiktige følger.
Legg ned LO!

Valg 2009

Framover mot valget i 2009 kommer det antagelig til å være mange diskusjoner om ulike regjeringssammensetninger. Stoltenberg og venstresiden kommer til å fortsette med å kalle borgelig side for et kaos, samtidig som han selv og regjeringen hans faktisk blir et Soria Moria. Har forøvrig aldri skjønt hvorfor de kaller regjeringsplattformen sin Soria Moria (altså "Drømmeslott"). Kan jo kalles selvinnsikt, men det virker ikke akkurat sånn heller.

Men det var en digresjon.

Hva skal KrF gjøre?

Mitt syn i den saken er forholdsvist enkelt og bygger bl.a på at jeg ikke ser på flertallsregjering som en nødvendighet. Jeg er foreløpig overbevist om at det er bedre for demokratiet med en mindretallsregjering, ettersom da kan flere forslag få en grundig behandling i Stortinget og 51 % bestemmer ikke fullstendig over 49 %. Dersom KrF havner alene i vippeposisjon vil mange argumentere for regjeringsdeltagelse på borgerlig side (med Høyre og FrP) og forsvare det med at det er bedre å være med i en regjering enn å sitte utenfor. Makten og innflytelsen ved å ha statståder vurderes høyere enn å sitte utenfor som en sak-til-sak støttespiller. Min vurdering er foreløpig slik at jeg mener innflytelsen er vel så stor ved å være utenfor regjering og støtte regjeringen i de saker som er i overenstemmelse med KrFs ideologi, og støtte venstresiden/andre i opposisjonen dersom deres syn ligger nærmere KrF. Samtidig kan man presse regjeringen i retning av KrF-politikk for at de skal få gjennomslag i store saker som budsjett. Slik slipper man lettere unna kamelsluking og indre drakamper i regjeringen. Og ikke minst, man slipper regjeringsslitasje og velgerflukt fra "venstre-siden" i KrF. En stødig kilde har opplyst meg om at ved valget i 2005 mistet KrF like mange velgere til FrP som til venstresiden. Det er noe som jeg mener partiet må ta hensyn til.

Uansett, 2009-valget blir spennende. Og jeg ønsker et regjeringsskifte hjertelig velkommen. Men KrF må ikke bli med i regjering for en hver pris.