Ordinasjonsløfte

Fikk plutselig for meg at jeg skulle skrive det løftet prester i DnK gir ved ordinasjonen. Det er hentet fra "Gudstjenestebok for Den norske Kirke" ledd 6: Formaning og løfteavleggelse.


Biskop: Du har hørt Guds Ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
- at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Biskop spør hver enkelt ordinand: NN, lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
Ordinanden: Ja.
Biskop: Så gi meg hånden på det.
Ordinanden bekrefter sitt løfte med håndslag til biskopen.

Statusrapport

Da står julehøytiden for døren, og alt bøss skal feies ut sånn at julestemningen skal kunne komme i hus. Julestemning med juletre, røde lys og duker, engler dalende litt rundt om kring, kongerøkelse og julemusikk. Jeg for min del kunne godt vært foruten juletreet, egentlig det andre også. Julestemning er forsåvidt koselig det, men det stopper ved det koselige. Hvilken nytte har julestemningen? Man blir gjerne i godt humør og får gode følelser, men kan jaget etter julestemning overskygge det viktigste? Jeg for min del liker påske og pinse mye bedre enn jul. Det skyldes ikke forskjell i budskap, men stemningsjaget. I bunn og grunn handler jul, påske og pinse om nøyaktig det samme; Gud som ble menneske for å ta på seg all verdens synd og skam, sone for det og la alle gratis få ta del i nådens under. Og vi er mest opptatt av å komme i julestemning.

Ellers hører det med i en statusrapport å skrive at jeg er hjemme på Skogn nå. Her om dagen var jeg med mine foreldre i et bursdagsselskap, det endte med at kona til jubilanten fant ut at nå var det på tide å fortelle om mine sære interesser i barndommen. Til stor latter ble det fortalt om min Hurtugrute-interesse, og folk begynte å spørre om i hvilke havner nord- og sørgående Hurtigrute møtes etc. Etter det måtte det mimres litt om hvor liten jeg var da vi kom til Skogn for nesten 15 år siden og spekuleres litt i hvem jeg ligner på. Veldig festlig… Ferien startet forresten forrige søndag med en sjarmerende kirkekonsert i en liten fjellbygd her. Markabygda skole- og janitsjarkorps spilte så det suste. Høydepunktet var utvilsomt da en fyr sang ”O Helga Natt” akkompagnert av en tuba som spilte omtrent samme rytme hele veien. Det var en stor opplevelse og lysten til å le var temmelig stor!

Må vel nevne at jeg har hatt besøk av Lise fra Oksfjord og diverse andre plasser, og en kveld kom Mari fra Inderøya og Silje fra Sprova også. Veldig trivelig!
Nå leser jeg Høyres prinsipprogram og forbereder det varslede innlegget om hvorfor jeg ikke er Høyre-velger!

Fusjon

Etter en liten påminnelse i form av en kommentar til forrige innlegg, bestemte jeg meg for å skrive et litt innlegg om avisfusjonen som har vært i media i dag. Magazinet og Dagen fusjonerer. Jeg velger å si at på mediefronten fusjonerer den lutherske bedehusbevegelse og den karismatiske trosbevegelsen. Dette er ikke noe jeg hopper i taket for.
Magazinet ble startet på slutten av 80-tallet av den svenske trosmenigheten Livets Ord. Hvorfor var det den gang behov for å starte opp en ny kristen avis i Norge? Muligens hadde det litt å gjøre med at Dagen ikke var så voldsomt gira på å skrive så mye positivt om trosbevegelsen. Dagen holdt seg trygt på luthersk grunn og kritiserte trosbevegelsen heller enn å rose. Når en avis startet i protest fusjoneres med avisen de protesterte mot, er det på tide å lure litt på hva som har skjedd. Har Magazinet fattet interesse for bedehusfolket, Misjonssambandet og Indremisjonen, eller har Dagen blitt mer åpen for herlighetsteologi og/eller trosbevegelsen? Eller er det en felles agenda som har vært drivkraften for fusjonen? Kampen mot avkristningen av Norge og kampen for Israel virker som drivkreftene. Den agendaen minner meg om Norge Idag.
Mitt inntrykk er at Dagen fjerner seg fra statusen som en evangelisk luthersk avis og beveger seg mot en mer karismatisk linje. Følgen av det er et smalere marked for kristne aviser, der det karismatiske framelskes og det evangelisk-lutherske neddempes. Politisk sett kan vi få en kristen-presse som beveger seg lenger mot høyre. Uansett, det blir spennende å følge med framover - på nettavisen. Jeg kommer nemlig ikke til å abonnere på den fusjonerte avisen.

Norge Idag har en lederkommentar fra da Magazinet og Dagen startet felles lørdagsutgaver. Mye er merkelig, men en del er interessant lesning også!

Kvalitet og flyt!

Kvalitetsreformen er noe jeg ikke er så voldsomt opptatt av, rett og slett fordi jeg ikke har noe alternativ å sammenligne med. Likevel vet jeg at hadde det ikke vært for kvalitetsreformen ville utdanningen jeg går på, tatt 4 år i steden for 5 år som nå. På Morgenbladet sine hjemmesider kom jeg over et intervju med "kvalitetsreformens far", Ole D. Mjøs. Ja, det er han som er leder av nobelkomitéen og er litt på TV sammen med Al Gore for tiden! For de som synes kvalitetsreformen er spennende, les her. Mjøs er forøvrig en meget hyggelig fyr, han er blant de få voksne kirkegjengerne som kommer bort til ungdommer i kirka og hilser på. Det vil altså si at jeg hilste på han i Ishavskatedralen en gang. Værsågod for en særdeles nyttig opplysning!

Lørdag, ca rundt midnatt på et busstopp ved Danmarksplass, kom jeg i prat med en fyr som selger "flytende boliger". Det er altså leiligheter som flyter, og må for all del ikke sammenlignes med husbåter. Etter jul en gang skal det visst komme 2 "flytende boliger" til Bergen som skal ankre opp i Store Lungegårdsvann. Jeg spekulerer litt over om det er å okkupere område som egentlig skal være allment tilgjengelig. Billig tomt er det i alle fall.

NLM

Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?

En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.

Pjatt og planer!

Nå er jeg litt skeptisk til at det flotte boy-bandbildet skal ha en slik framtredende plass på bloggen min lenger, så da får jeg skrive et nytt innlegg! Mandag hadde jeg min første eksamen på universitetet, det var på noen måter litt annerledes enn på NHH.
1. Vi bare 12 stk som hadde eksamen
2. En av mine medstudenter startet eksamen med å rekke opp hånda for å spørre om han kunne få låne en penn.
3. Eksamensvaktene var så opptatt med å lese aviser at de ikke la merke til når noen trengte luftetur eller flere ark.
4. Mobilen til den ene eksamensvakten ringte under eksamen.
5. Vi satt i koselige Blå Kors-lokaler med broderte bibelvers på veggene

Nå skal jeg ikke pjatte mer om sånne ting. De siste dagene har det vært en debatt i BT mellom opposjonspartiene (Rødt, SV, Ap og Sp) og KrF om toleranse og intoleranse. Jeg har kommet fram til følgene:
1. Hvem bestemmer hva som er tolerante meninger og ikke?
2. En 100 % tolerant person kan ikke benytte begrep som intoleranse. Det faller nemlig på sin egen urimelighet. Trond Giske, Ludvig Nessa, Finn Jarle Sæle, Solveig Fiske og jeg er like intolerante, eller tolerante om du vil! Toleransebegrepet er til å bli sprø av!

Etter eksamen, dvs i juleferien hjemme i Trøndelag, skal jeg skrive om følgende temaer:
1. Kan menneskerettighetene kalles universielle absolutter og idealer? Jeg har nemlig blitt litt skeptisk etter å ha lest de. Påstander om brudd på menneskerettighetene brukes mye som "end of discussion"-argumentasjon, men hvor godt er egentlig det argumentet?
2. Hvorfor er jeg ikke Høyre-velger, men KrF-er? Det blir nok mest et svar til lektor Vaags innlegg om "Hvorfor Høgre".


Yes, dette blir en bra juleferie! Om noen lurer: Ja, jeg har et nokså normalt liv i tillegg; henger med venner og snakker om andre ting enn samfunnsspørsmål også!!

Boy-band

Det går ikke så bra med eksamenslesingen min. Tror det er litt for mye politikk og samfunnsspørsmål som surrer rundt oppi hodet mitt, derfor er det ikke så spennende å lese tunge engelske bøker med alt for liten skrift og minimal linjeavstand. Tenkte jeg skulle dele noe som sto å lese i Dagen. Hamas har nemlig startet boy-band:

Til forskjell fra tilsvarende band i Vesten, skal ikke bandmedlemmene synge om kjærlighet og sex, men om døde terrorister, islamske verdier og kampen for å tilintetgjøre den sionistiske staten.

Forrige måned opplyste Hamas også at organisasjonen har begynt arbeidene med å konstruere et filmstudio til 200 millioner dollar. Studioet, som vil bli brukt til å produsere propagandafilmer mot Israel, skal plasseres på ruinene av et av de tidligere jødiske samfunnene på Gaza-stripen. Modellen for anlegget er Universal Studios i Hollywood, og anlegget vil muligens også inneholde en fornøyelsespark i fremtiden.

Når jeg leser slikt blir jeg mer pessimistisk med tanke på fred i regionen. Det er et dårlig utgangspunkt når målet til Hamas er å kaste Israel på havet. Det er noe alle burde være enige i, uansett ståsted og overbevisning.

Som sådann!

To syn

I dag har Den norske Kirke (DnK) bestemt at for en kristen er det valgfritt å tro om Bibelen er sann eller ikke. Luther sa: Skriften alene. Kirkemøte i DnK har i dag sagt at Skriften ikke er alene lenger. Vi må tilpasse oss dagens samfunn, tidsånden. Men hva med at Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid? Gud forandrer seg ikke selv om samfunnet gjør det. Men Kirkemøtets flertall ønsker ikke at DnK nødvendigvis må følge Guds Ord, dermed spiller ikke slike Bibelord så stor rolle.

Når man ikke vil følge Guds Ord, følger man heller ikke Gud ettersom guddommen og Bibelen er tett sammenknyttet (jf. Joh 1.1ff). Det er alvorlig når et kirkesamfunn sier at det er ok å fornekte Gud.

Noen predikanter nordpå skrev i 1933 følgende til landets biskoper og prester:

Norske kirkes biskoper og prester.

Vil dere oppta kamp mot alle som undergraver kirken? Vil dere forsvare den Lutherske arv, tro og bekjennelse, bære den byrde, lide den lidelse, gjøre det offer som troskapen mot evangeliet fører med seg?

Eller vil dere se dere selv og deres tilhørere omkomme i falsk fred?

Dette er sterke ord. Takk at vi ennå lever i nådens tid, ennå er det håp!

Et sekulært samfunn

I går morges hørte jeg for første gang på Kulturnytt på P2. En av debattene mellom åtte og halv ni, var mellom Carl I. Hagen og tidligere kulturredaktør i Aftenposten og forfatter av en bok om islam, Finn Jor. Saken var Hagens uttalelser om islam og muslimer i sin selvbiografi. Grunnen til at jeg gidder å skrive dette innlegget er KrF og den høyrevridde-fløyen representert ved bla representanter fra avisen Norge Idag. Denne fløyen uttaler ensidig opptatthet av Israel, bevaring av gjeldende ekteskapslov, kristen formålsparagraf i skole og barnehage etc. Personlig er jeg enig i dette, jeg deler KrFs visjon om et varmt og verdiforankret samfunn bygd på kristne verdier. Men jeg har problemer med den sterke FrP-orienteringen høyrefløyen i KrF velger. Min skepsis ble styrket etter Hagens uttalelser i Kulturnytt torsdag morgen.

Carl I. Hagen uttalte at moderate muslimer har jeg ingen problemer med. Jaha, hva vil det si? Jo, det kan tolkes som at muslimer som egentlig ikke bryr seg så hardt om Koranen og islamske lover og regler er helt greit, dvs sekulære muslimer. Denne antagelsen bekreftes videre i debatten. Hagen sier: De som kommer til Norge, må ensidig tilpasse seg det norske samfunnet. Vi er et sekulært samfunn, og de (muslimene) må også bli sekulære. De må helt enkelt akseptere at alt det religiøse tilhører privatlivet. Jeg spør: Vitner en slik uttalelse om aspekt for religionsfrihet? OG ønsker Sæle og Ystebø i Norge Idag at muslimer som kommer til Norge skal bli sekulære eller kristne? Atter et OG: Deler den ytterste høyre-fløyen i KrF og kristne FrP-ere det synspunktet til Carl I. Hagen at Norge er (og skal være) et sekulært samfunn?
Debattantene snakker videre om sekularisering og Finn Jor sier: sekulariseringsprosessen er i full gang også i islam. Det samfunnet som kommer ut av denne prosessen kommer til å være et gjennomsekularisert samfunn bestående av gammel-muslimer og gammel-kristne.
Han som ansees som forkjemper for at Norge fortsatt skal være et samfunn preget av kristne verdier sier: Dette er lovende. Vi skal ha et sekulært samfunn.
Her har jeg nå skrevet konkrete eksempler på hvorfor jeg synes FrP er problematisk for meg, og direkte uttalelser fra Hagen som understreker og forsterker min skepsis til FrP og partibygger Hagen som en troverdig forkjemper for kristne verdier.

I går var Hagen i Forum Kino og talte på åpningsfesten i det bygget som bla. skal romme TV-kanalen Visjon Norge, Norge Idag. Her er reportasjen som sto i Aftenposten om saken.

Nytt fra borettslaget:

Dette møtte meg i oppgangen da jeg kom hjem idag. Vaktmesteren i mitt herlige borettslag gir en enkel og klar beskjed. Er det virkelig vanlig å kaste mat ut av vinduet når man bor i blokk???? Selv om jeg kanskje ikke er tidenes mest siviliserte menneske, ville det aldri falt meg inn å kaste mat fra leiligheten i 2.etg!

Nytt navn

Nå har jeg endret navn på bloggen til Dat osku doallá! Synes det er litt mer eksotiske enn det gamle (Tanker i hverdagen). Inviterer på middag til den som klarer å finne ut nøyaktig hva det her betyr, uten å kunne språket fra før! Tviler egentlig på at denne bloggen har lesere som behersker språket det her er snakk om! Jeg får ikke sove nå, det er en hovedårsak til dette nokså meningsløse innlegget.

Må skrive litt politikk også da når jeg først er i gang! Her om dagen leste jeg i BT en fet overskrift og en side om at Bondevik truet seg til kontantstøtten under regjeringsforhandlingene med Senterpartiet og Venstre i 1997. Egentlig var det en totalt uinteressant sak.
1. Dette skjedde for 10 år siden.
2. Det er nokså normalt å true med å bryte forhandlinger for å få gjennomslag for sentrale politiske saker. Helt utrolig at BTs vanligvis svært så oppegående journalister tydeligvis ikke har skjønt det. Eventuelt så later de som om de ikke har skjønt det, bare for å skrive litt negativt om Bondevik.

NB: Bildet har egentlig ingenting med innlegget å gjøre. Synes bare det var et morsomt bilde!

Martyr

Forrige uke kunne vi lese en artikkel i BT om en barnefilm som oppmuntret barn til å bli martyrer. Ikke overraskende skjedde dette i Midtøsten, nærmere bestemt i regi av Hamas. Velger å kalle Hamas en ytterliggående og voldelig palestinsk organisasjon/bevegelse. Filmen er en 30 minutter lang animasjonsfilm som handler om en gutt som er på besøk hos en slektning i Jerusalem. Der fikk han se israelske soldater angripe barn, for deretter etterlate bedende muslimer i et blodbad. Hovedpersonen i filmen kommer til følgende erkjennelse: Nå har jeg sett at jeg har en plikt ovenfor Palestinas barn. Jeg vil følge deg og konfrontere soldatene.

Jeg spør meg: Hvilket samfunn er det Hamas forsøker å bygge? Blir forholdene bedre å oppmuntre og lære barn å bli martyrer?

Da jeg var i Israel i februar/mars i år bodde vi på et hotell med en norsk gruppe som hadde forvillet seg inn i den palestinske delen av Jerusalem (det er egentlig ikke anbefalt). Der gikk de bl.a forbi en palestinsk skole. Da skolebarna så utlendingene begynte de uprovosert å kaste stein, noen traff skikkelig også. Hvor har disse barna lært at det er ok å kaste stein på tilfeldige hvite? De har neppe funnet på det selv, uten at de har blitt oppmuntret til hat. Jeg synes usigelig synd på det palestinske folket, den verste fienden virker å være deres egne myndigheter. At myndighetene, gjennom å produsere animasjonsfilm, oppmuntrer barn til terrorvirksomhet er avskyelig. Hatet mot Israel og vesten er sikret grobunn i enda en generasjon gjennom en slik propaganda. Men kan myndighetene samtidig ønske fred i regionen?

Til slutt: Den Hamas-dominerte palestinske regjeringen valgte Norge, som eneste vestlige land, tidligere i år å støtte.

Seriemester

Jaja, jeg får vel gratulere Brann med seriegullet. Personlig synes jeg det er kjipt å være i Bergen akkurat nå i disse gulltider. Er det virkelig mulig at en by kan gå så totalt av hengslene som Bergen gjør nå? Tydeligvis. Men det varer ikke lenge før Rosenborg tar over igjen, det er alltid godt når tingenes tilstand vender tilbake til normalen!
Jeg ble forøvrig litt irritert akkurat nå, var inne og sjekket universitets-mailen min, og der var det puttet inn Brann-logo og Brann-farger var overalt. Og i morgen kommer BT med 80 sider gull-ekstra...

Lenge siden, lenge siden 2007! Det er tittelen på den nye Brann-sangen! =)

Hurra!

Sosialhjelp

I dag kunne vi lese og høre i nyhetene at en rekke fylkesledere i SV er misfornøyd med fattigdomssatsingen til den rød-grønne regjeringen. Jeg er helt enig med disse fylkeslederne. Men jeg er svært uenig i framgangsmåte.
De lokale SV-lederne ønsker økte sosialhjelpssatser og bostøtte. Bostøtte kan være bra, men økte sosialhjelpssatser har jeg lite til overs for. Selvsagt må satsene indeksreguleres, men ikke mer enn det.

De pengene som SV-folka vil bruke på økt sosialhjelp, burde vært brukt på arbeidstrening. Nå er jeg såpass generell at jeg antar at de som går på sosialhjelp har vanskelig for å ta del i/tilpasse seg arbeidslivet, den store etterspørselen på arbeidskraft tatt i betrakning. Å gå på sosialhjelp er pasiviserende, arbeid er som regel aktiviserende. Både for sosialhjelpsmottageren og for samfunnet vil det gi et best mulig personlig utbytte og samfunnsøkonomisk utbytte å satse på arbeidstrening framfor økte sosialhjelpssatser. Sosialhjelp må aldri bli noe mer enn en midlertidig løsning.

Et eksempel på arbeidstrening er en bedrift i min første hjemkommune, Kvænangen i Nord-Troms. Der er det startet opp en bedrift som heter Kvænangen Produkter. De driver med ulike former for praktisk arbeid etc. F.eks fikk de anbudet for et byggeprosjekt i kommunen og de har utviklet en kompostbinge som de produserer. Etterhvert som folk har jobbet der en stund, får de mer ansvar i bedriften. Slik bygges mennesker opp og vil stå atskillig bedre rustet i det generelle arbeidslivet. Dette er et bevis på at det er mulig å drive lønnsomme arbeidstreningsbedrifter!

Trekomiteen!

Å bo i et borettslag kan til tider være temmelig interessant. I det siste har jeg virkelig oppdaget at det finnes svært engasjerte mennesker som finner utløp for sitt engasjement i Trekomiteen. Det hele startet med en stemmeseddel som dukket opp i postkassa mi midt i eksamensperioden nå i våres. Øvre halvdel av arket ser dere under her.

Jeg lo temmelig godt da jeg så det her! Fortsatt ler jeg litt når det dukker opp i papirvrimmelen i leiligheten!
Men historien slutter ikke her!

Avstemningen foregikk i juni, sist uke ble treet felt. Årsaken var en "kommunikasjonssvikt" mellom styret, trekomiteen, kontorsekretæren og vaktmesteren. Jaja, lo litt for meg selv da jeg leste oppslaget i gangen.
Fellingen skjedde, men da startet dramatikken! Vaktmesteren var så vågal at han dristet til å hogge ned et råttent rognebærtre i nærheten OG klipte ned en del kratt. Da klikket det for et av medlemmene i trekomiteen (tror hun er i borettslagsstyret også). Hun satte seg ned og skrev et 4-5 siders klagebrev til vaktmesteren for at han hadde gått utover sine fullmakter!
Da jeg kom fra skolen på fredag møtte jeg en hyggelig nabo utenfor blokka (det var han som fortalte meg historien om klagebrevet og sånn). Han sto der nemlig og samlet underskrifter til støtte for vaktmesteren som hadde fjernet plagsomt kratt og råttent tre! "Vi synes det var suverent at vaktmesteren fjernet....". Jeg lo, skrev under, gikk opp i leiligheten og lo mer. En ting er hvertfall sikkert: Jeg blir aldri med i noen som helst form for Trekomite! Og enkelte mennesker har virkelig alt for lite fornuftig å bedrive tiden med!

6-timers dag?

I dag har jeg blant annet vært på seminargruppe på universitetet. Faget er økomomisk sosiologi og seminargruppa er en opplevelse; den består ikke av så mange personer, men vi som er der, er litt av en artig sammensatt gjeng! Uansett, mine sosiale betraktninger av seminargruppa er ikke akkurat givende lesning vil jeg tro. Men inspirasjon til et blogginnlegg fikk jeg likevel!

Spørsmål: Er fagforeningens harde kamp for 8-timers arbeidsdag i ferd å gå i vasken?

I dagens kunnskapssamfunn er det ikke lenger slik at man stempler seg ut når 8 timer med arbeid er unnagjort, og det er tid for å gå hjem. Industriarbeidet eller jobben som søppeltømmer kan vanskelig tas med hjem. Det kan derimot kunnskapen. Og arbeidsplassen sørger for å utstyre sine kunnskapsrike hoder med funksjonible mobiler og bærbare pc-er. Slik kan arbeidstakeren jobbe videre hjemme. Mest sannsynlig blir det flere i kunnskapsyrker og færre i mer fysiske yrker framover. Hvordan vil fagforeningene gripe an dette? Er folk interessert i å arbeide kun 8 timer av dagen, eller settes faglig prestisje framfor 8-timers dag? Muligens sees ikke arbeid på som et nødvendig "onde" lenger, men som noe man trives med. Arbeid har blitt en form for konsum, arbeidstakere ønsker faglig utvikling framfor stemplingsur.

Og hva vil sosialistene? De ønsker 6-timers arbeidsdag. Så blir da spørsmålet; hvem vil ha 6-timers arbeidsdag? Mest sannsynlig er det de med de tyngste yrkene, og det er som oftest de yrkene med lavest lønn og utdanningsnivå.

Nå må staten gripe inn!

Har Norge blitt en gjeng med sutreklumper? Det er et spørsmål som stilles i ny og ne i media, men svaret blir aldri JA. Det vil si, dersom noen antyder noe i den retning, vil de oppleve å bli satt i offentlighetens lenker for en periode.

I Norge er folkementaliteten slik at vi forventer at staten skal "gripe inn" i alle mulige slags situasjoner. For menigmann er det den desidert enkleste løsningen; det er mye lettere om staten gjør noe enn at man selv gjør noe. Hørte en nokså satirisk sang på "Hallo i Uken" fra i går (det er et anbefalt program, kan søkes opp på NRKs nettradio). Handlingen var fra en fiskeoppdretter og litt av poenget der var ca som følger: Går det bra med oppdretten, så er jeg kapitalist, nærmer det seg konkurs er jeg sosialist!
Stortinget skal ikke være en markedsplass der utdøende arbeidsplasser kan springe for å få subsidier til å fortsette sin ineffektive industri. Da stopper all fornyelse opp i Norge.

Israelsvenner reddet KrF

Avisen Norge Idag utbasunerer på lederplass at Israelsvennene i Norge reddet KrF fra et katastrofevalg. Endelig tok Høybråten et oppgjør med KrFs Isralesfiendelige linje. Kan noen gi meg et eksempel på at KrF har vært Israelsfiendelige sammenlignet med FrP? FrP er jo heltepartiet til Norge Idag når det gjelder å støtte Israel. Forskjellen på FrPs og KrFs Midtøsten-politikk er at KrF også snakker om skjebnen det palestinske folket lider. Det bryr ikke FrP seg så hardt om. Og Norge Idag har tydeligvis glemt alle kristne palestinere som lider dobbelt opp siden de er både palestinere og kristne. Da jeg var i Betlehem i februar fortalte den kristne guiden vår at i Betlehem er det over 70% arbeidsledighet blant de kristne. Det skyldes i hovedsak sviktende turisme pga sikkerhetsmuren.

Denne artikkelen er verdt en kikk. Her skriver redaktør Sæle varmt om sin drøm om 100 ja-kommuner og 100 kommuner med vennskapsby i Israel. Ja, hvorfor har ikke Terje Søviknes i Os og John Karlsen i Nordreisa skaffet seg vennskapkommuner i Israel? Kanskje det er fordi de gir blaffen i å bruke energi på sånt, det interesserer dem rett og slett ikke.

Samtidig med sin hyllest til FrP skriver Sæle om alkoholpolitikk. Dette er interessant. Alle vet at FrP fører en ekstremt liberal alkoholpolitikk. De kunne godt tenkt seg døgnåpne skjenkesteder, fjerning av alkoholavgifter, brennevin i butikkhyller, på bensinstasjoner etc. Alle vet også at det er to faktorer som påvirker alkoholforbruket og misbruket: pris og tilgjengelighet.

Så kommer det morsomme. Sæle vil gjøre Norge til et "gladskattland", for å få til det vil han halvere alkoholbruken, noe han mener vil redusere alkoholkostnadene med 50 mrd. Og FrP er Finn Jarle Sæles helteparti. Logisk brist? Ja, jeg forstår det hvertfall ikke.

2 år til neste gang!

Etter en liten påminnelse fra lektor Vaag, er jeg nødt til å skrive et innlegg om valget. Vel, hva skal man si om det da. På landsbasis ble det "på stedet hvil"-resultat for KrF, akkurat det samme som for 4 år siden. Da var vi sjokkerte over det dårlige valget. I Bergen gikk f.eks KrF fra 7 til 4 mandater i Bystyret. Det ble et kjør og krav om at partileder Valgjerd Svarstad Haugland måtte trekke seg, noe hun også gjorde etterhvert. Skal vi kreve det samme med Høybråten idag? Resultatet ble jo det samme.

Etter min mening er det ingen grunn for Høybråten å trekke seg, det vil neppe tjene KrF med et nytt lederskifte. Det som er KrFs utfordring framover i programarbeidet til neste Stortingsperiode er enkelt og greit å skille seg ut. Det gjør vi f.eks ikke ved å kjempe med FrP om å være mest Israelsvennlige. Vi må markere hva som er spesielt med KrF. Hvorfor og hvordan ligger løsningene i sentrum, politisk sett?

Denne valgkampen hadde KrF fokus på "de yngste, de eldste og miljøet rundt oss". De fleste andre partiene snakket også om det, så temaene skilte seg ikke ut. Det som skiller seg ut er hva vi mener av innhold i skolepolitikken, eldreomsorgen og miljøpolitikken. KrF er mer opptatt av mennesket enn av timetall og enkeltrom. Men media synes tydeligvis ikke det er så voldsomt spennende å formidle menneskelige verdier. Byrådskonstellasjoner er derimot mye mer interessant ettersom det har en viss grad av konflikt i seg. Media har ekstremt stor makt, nesten skremmende. Og media er i stor grad politisk rød. Det er nesten et demokratisk problem.

Fram mot Stortingsvalget håper jeg at KrF befester sin posisjon som sentrumsparti. Dvs at vi ikke bør inngå i en regjeringskoalisjon med FrP. Personlig har jeg en teori om at det er flere sentrum-venstre velgere å vinne enn sentrum-høyre velgere som stemmer utifra Israelssynspunkt.
I storhetstida på slutten av 90-tallet var vi oppe på 13-14%, dit kan vi komme på nytt, men da må vi ha med oss sentrum(-venstre) velgerne. Å fange opp den velgergruppen betyr ikke at KrF må bli mer liberalt, men vi må bli tydeligere og mer konkrete på hva det vil si at vi er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi må starte arbeidet mot Stortingsvalget allerede nå!

Museum

Jeg har havnet på museum...Vet ikke helt hva jeg skal synes om å ligge i Nord-Troms museum sin database =)
Her er biskop Steinholt og meg...legg merke til den fantastisk fargerike strømpebuksa!





Dette bildet passer kanskje bedre på museum, men det er faktisk tatt samme dag som bildet over! Mannen i hvit kappe til venstre er faren min! Jaja, sånn kan det gå =)



Oj, det var litt deilig å skrive et useriøst innlegg!

Til spesielt interesserte!

I kveld satt jeg på bussen hjem ca kl. 22.30. Var skikkelig trøtt etter nok en lang dag med mye valgkamp + 2 timer forelesning. Da så jeg plutselig på meg selv at noe manglet. Nøklene mine... De hadde jeg plassert igjen på KrF-kontoret. Der har vi forøvrig fått en ny "vaktmester", Rahim, som nærmest har flyttet inn. Altså: han sover der. Så ille har det ikke blitt med meg ennå.
Hurra for Bergen KrF. Nå har vi hatt 3 målinger på rad på over 7%. Til sammenligning hadde vi 6,3% ved forrige valg! Dette er gøy! Gå inn på www.bt.no/valg07 og stem på KrF og Lisbeth Iversen på de avstemningene dere finner!

Husk å forhåndstemme før 7.september =)

Valgkamp!

Nå er det full rulle med valgkamp, derfor blir det ikke tid til så mye blogging for tida siden jeg ikke er listekandidat noen plass som bør bruke blogg som aktivt middel i valgkampen! Valgkamp er gøy altså! Akkurat nå har vi oppgang på meningsmålingene her i Bergen, fantastisk! Skal komme sterkere tilbake når det roer seg litt =)

Hjemme og KrF

Nå er jeg for første gang i sommer hjemme hos foreldrene mine på Skogn. I kveld skal det være et giga misjonsmøte hjemme hos oss; en sammenslåing av kvinneforeninga til mamma (Misjonsselskapet) og Israelsmisjonsforeninga som pappa er med i. Så nå smøres det et lass av rundstykker! Det er mange trivelige misjonsfolk på Skogn, så det blir sikkert en hyggelig kveld!

Ok, det var nok pjatting om livet mitt akkurat nå! Nå i ettermiddag fikk jeg en SMS fra ei venninne av meg som er en nokså trofast leser av Verdens Gang, hun tipset meg om en lederartikkel som står på trykk i dagens utgave. Hele artikkelen kan leses her, anbefales!

Artikkelen starter slik: "Vi trenger abortmotstandere og Israel-venner i Norge. Hvis KrF-leder Dagfinn Høybråten lytter til dem som vil ha et åpnere og bredere parti, mister KrF sitt særpreg. Det kan demokratiet tape på."

Etter en del diskusjon rundt KrFs historie, avslutter Hanne Skartveit artikkelen med disse to avsnittene:

"Nordmenn flest er enige om det meste. Norske politikere diskuterer småting. Vi trenger stemmer som skiller seg ut, som utfordrer den brede enigheten, også når det er snakk om Midt-Østen og abort. Debatten dør uten andre stemmer. Hvis KrF skal ha en plass i norsk politikk, må partiet ha noe å melde.

Det er ikke sikkert det blir flere stemmer av sånt. Men debattene blir bedre. KrF spiller en viktigere rolle når partiet er smalt og tydelig enn når det er bredt og utvannet."

Jeg synes VGs skribent absolutt har et poeng, KrF må dyrke sine særpreg. Dessverre er det slik at hennes egen bransje er med på å gjøre det vanskelig for KrF-ere å være tydelige i slike spørsmål uten å bli uthengt og nærmest sjikanert i full offentlighet. Jeg mener ikke at media må bli snillere, men det hadde ikke skadet om både media og samtlige politikere hadde blitt flinkere til å holde seg til sak, framfor å henge ut enkeltpersoner som dømmende idioter.

Det er forsåvidt mye mer som kan skrives om dette temaet, men det tror jeg ikke jeg skal gjøre akkurat nå. Mitt standpunkt er at KrF må dyrke sine særpreg gjennom å stå fast på de kristne grunnverdiene og i særdeleshet det kristne menneskesynet bla. gjennom å være tydelige på livets ukrenkelighet fra unnfangelse til naturlig død, nei til sorteringssamfunn, kjempe for å bevare at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Heia KrF, vi skal tørre å skille oss ut!

Bryllup!

Tenkte jeg skulle prøve meg på et ikke-politisk innlegg for en gangs skyld!I helga var jeg altså i bryllup i Balestrand til disse vakre menneskene som for anledningen forskyner seg av bryllupskaka!

Før de kom så langt måtte de selvsagt gå ut av kirken sammen. I slike situasjoner er det ganske vanskelig å ta bilder med mindre man sitter ytterst på en rad. Det gjorde ikke jeg, og det synes temmelig godt! Legg merke til hvor stolt særlig brudgommen er på dette bildet. Ja, han var og er det i virkeligheten også forsåvidt!

Alt i alt var det et særdeles trivelig lag med et flott brudepar, hyggelig familie og mange gode venner! Må bare nevne at utpå natta slo brudens far til med å spille "Love me tender" på støvsuger!!
Her er gjengen (jeg tok bildet) som kjørte tilbake til Bergen dagen derpå! Det ble en nokså trøtt-humor-tur, men bra likevel!
Til opplysning: Brudeparet heter Kate-Elin og Pontus Skilling, og gikk på Fjellheim samtidig med meg og mange andre flotte folk!

Kontantstøtte, innvandrere og DN

Lørdag slaktet Dagens Næringsliv på lederplass kontantstøtteordningen. Det er sjelden jeg blir så irritert på den ellers seriøse og solide avisen. Årsaken til min irritasjon ligger i argumentene som blir brukt. Kontantstøtten kalles en reform som "lukter vondt", greit nok at de synes det, men begrunnelsen for hvorfor er spesiell. Jeg siterer: "I det forrige århundre kjempet partiet for å bevare en ideologi der mannen var kvinnens hode og kvinnene holdt seg ved kjøkkenbenken. Da dette ikke lenger var politisk muilg, ble kontantstøtten lansert med tidstilpassede argumenter om valgfrihet og å gi mulighet for stressede foreldre til å bruke mer tid på omsorg for barn." Det blir nokså bakstreversk å bruke en slik form for argumentasjon. Nå kan ikke jeg hele KrFs ideologiske historie, men det tror jeg heller ikke redaktøren i Dagens Næringsliv gjør heller. Redaktør Amund Djuve kjenner nok neppe godt nok til den kristendemokratiske ideologien heller. Han vil mest sannsynlig velge et systemorientert samfunn i motsetning til KrF som jobber for et verdiorientert samfunn.

Han skriver videre i sitt oppgulp mot kontantstøtten om de vanlige argumentene som sosialistene bruker hver gang de angriper kontantstøtten. Som oftes legges det mest vekt på argumentet om at kontantstøtten hindrer integrering av innvandrerkvinner siden de ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Jeg velger å snu litt på det og stille spørsmålet: Har ikke det norske samfunnet et problem med integrering når vi mener at dersom innvandrerkvinner som er småbarnsmødre skal bli integrert i samfunnet, så må de ut i arbeidslivet? Og har ikke innvandrerkvinner like stor rett som etnisk norske mødre til å velge om de vil ut i arbeidslivet eller være hjemme med kontantstøtte til barnet er 3 år? Kontantstøtte får man kun til barnet er 3 år, mange kontantstøttemotstandere tror visst det gjelder til 18 år.




Tilbake til integrering av innvandrermødre på kontantstøtte. I steden for å gneldre over negative konsekvenser av en ordning, som i større grad gir mulighet for familier å velge mellom tid hjemme og arbeid, burde man fikse integreringsopplegget. Hva med å legge tilrette for møteplasser for disse kontantstøtte-innvandrerne der de kan møte etnisk norske folk. Hva med noe så enkelt som baby-sang?? Jeg har aldri hørt på det, men virker voldsomt sosialt! Helsestasjonene har som regel kontakt med alle småbarn i sitt område, de kan være viktige formidlere og sammensveisere på integreringsfronten.
Mennesker er mennesker, vi har mange felles behov og interesser. Hva med å koble dette sammen slik at arbeidslivet ikke blir den eneste arenaen der staten satser på at våre nye landsmenn skal bli en del av det norske samfunnet.

Dagsrevy og opsjoner

I dag har jeg sett på Dagsrevyen. Det er lenge siden jeg har blitt så lattermild av å se nyheter på statskanelen! Morsomst var nok måten nyhetsankerne så på hverandre, det virket helt utrolig stivt og innøvd. Har en teori om at teksten på skjermen de leser av er ca: bla bla bla bla (snu deg) bla bla bla bla (snu deg tilbake). Noen ganger skjedde snuinga litt i utakt. Ganske morsomt å se på dersom man er i det rette humøret!!

Poenget med det innlegget her er egentlig å kommentere rabalderet rundt opsjonene i Hydro. Forsåvidt driter jeg litt i debatten om opsjonsutbetalingene er grådighetskultur eller lignende. Eivind Reiten og mannskap har gjort en solid jobb ved roret i Hydro, og sørget for at også småaksjonærer som meg selv har tjent penger på selskapet.
Debatten har de siste dagen handlet en del om hva og hvor mye næringsministeren visste om opsjonsutbetalingen. Det har vært spekulert i om næringsminister Andersen visste konkret pengesummer og lignende. I den forbindelse ble Hydros styreleder, Jan Reinås, innkalt på teppet idag. Etter et kort møte måtte han stå ved siden av Dag Terje Andersen og si at han aldri hadde informert ministeren om konkret størrelsesorden på opsjonsutbetalingene. Men hvorfor skal han nå det? Næringsministeren sier i BT idag at han ikke kunne skjønne at opsjonsutbetalingene ville bli rekordhøye når han krevde reforhandling av avtalen. Her er det et eller annet som skurrer. Et hvert fornuftig menneske med hodet på rett plass må da kunne skjønne at business-folk ikke vil ta til takke med dårligere avtaler enn det de har fra før. Her burde Andersen i tilfelle brukt et verktøy (finnes noe?) for å sette et tak på hva som var mulig å oppnå ved reforhandling av opsjonsavtalene. I steden for kommer han og regjeringen (særlig SV) i ettertid med gnelder og beskyldninger mot Jan Reinås.

Andersen er sitert videre i dagens BT: ”De store beløpene er i all hovedsak resultat av tidligere inngåtte opsjonsavtaler. Vi visste allerede før vi ble orientert av Hydro at det ville koste mye å få slutt på opsjonsavtaler og innfri forpliktelsene. Avisene har det siste halve året vært fulle av beregninger om hva opsjonene var verdt”. (Og likevel fant ikke Andersen fram et verktøy, men syter etterpå.). ”Kunne og burde dere ha reagert umiddelbart dersom utbetalingene fremsto urimelig store?”. Andersen: ”Nei, vi forutsetter at beløpene bare var inngått gjennom opsjonsavtalene”.

Jeg synes nesten litt synd på Jan Reinås. Da han stod ved siden av næringsministeren idag fikk han høre fra den største enkeltaksjonæren som var med å velge han til styreleder: ”styret og styreleder har tillit så lenge styret og styreleder sitter”. Ja, det må jeg si litt av en tillitsærklæring fra en eier...Det frister hvertfall ikke å være styreleder i et selskap der eierne rister med en tom verktøykasse og kaller styreleder ”politisk døv”. Alt blir nok bedre med et rød-grønt styre!

Olsok

Da rakk jeg såvidt å legge ut et innlegg om olsok på selve olsokdagen! Dagen som kirken regner som festdag til minne om Olav den Hellige som ble drept av bondehæren på Stiklestad i 1030. Før jeg reiste med ettermiddagstoget til Bergen idag, rakk jeg å overvære en økumenisk olsokgudstjeneste (luthersk og katolsk) i den 830 år gamle Nesodden Kirke. Kort oppsummert kommer jeg til å huske den eldre dama som viftet med røkelse fremst i prosesjonen både ut og inn, damepresten som messet selv om hun ikke burde gjort det og damepresten som løftet opp dåpsbarnet og sa ”dette er Guds elskede Sønn”. Jeg kommer også til å huske med et lite smil at det var en dameprest (eller kjerringprest som mange nordpå kaller det) som forrettet en messe der katolikker deltok!!

Egentlig synes jeg at det er ganske fasinerende at det enda i dag markeres et drap som skjedde i 1030. Men det drapet ble et skifte i norsk kultur, Norge ble et kristent land. Olav den Hellige gjemte ikke lyset sitt under et kar, men han ønsket at folket sitt skulle få del i det guddommelige lyset og håpet om det evige liv. Nå kan jeg ikke si meg enig i at den krigerske framferden var særlig forbilledlig, men motivet var godt. Hans død ble på mange måter til velsignelse for folket og Gudsordet fikk for alvor fotfeste. I løpet av de siste tiårene har det sett ut som om dette fotfestet har blitt stadig svakere. Dette året har til og med det tradisjonelle Spelet til minne og Heilag Olav blitt avkristnet. Hvorfor avkristnes et kristent skuespill? Årets regisør er tydeligvis ikke skikket til å formidle vår kristne kulturarv på en autentisk måte. Kanskje opplever han det støtende og upassende i vår tid med et Spel som har et tydelig kristent innhold? Folk i Trøndelag er hvertfall misfornøyd. Trønder-Avisa mente at årets Spel nærmest er blasfemisk. Men er det ikke litt typisk politisk korrekt i Norsk for tida å avkristne mest mulig? Rømmer samfunnet for korsets anstøt? Og hva med de kristne i Norge, gjemmer vi lyset under et kar eller lar vi det fylle være krok?

Alt for mange kristne i dag er mer opptatt av at menigheten skal fungere etter oppskrift fra Willow Creek eller det gamle mønsteret, enn å være lys og salt i samfunnet. Hvor er det blitt av alle kristne som tar Bibelen på alvor? Det virker som om de har mer enn nok med å diskutere i avisen Dagen hvor voldsomt frafallet er idag. Men hva med å gjøre noe aktivt selv? Neida, det blir for skummelt for Ola Kristen. I Norge sitter bøttevis av folk rundt om på bedehusene og klager over liberaliseringen av statskirka, men å sette sine bein i kirka eller påvirke aktivt gjennom menighetsrådsarbeid gjør de færreste. Samfunnet er i moralsk forfall klager de, men gir stort sett blaffen i politikk og mange må mases på for at de skal gidde å bruke stemmeretten sin. Og stemmer det såkalt (ultra)konservative bedehusfolket, så satser de Kristent Samlingsparti eller Abortmotstander Lista. Jo mer konservativt et parti utgir seg for å være, desto bedre. Jeg har møtt slike folk, og jeg blir sint.
Selv hører jeg på mange måter med i gruppen med ungdommer som liker Sangboken, NLM og Rosenius, og jeg har sett og hørt mye rart i den typen sammenhenger. Vi må ta lærdom av Olav den Hellige. Han arbeidet både i det verdslige og det åndelige regiment til sin død. Det er en påminnelse til oss alle!

KrF og verdikonservative

I et innlegg tidligere skrev jeg om religionsfrihet og sosialisme, der kritiserte jeg Arbeiderpartiet for å styre kirken og teologien. Men hvordan er det med KrF på det området? Klarer vi å skille mellom religion og politikk?

Ideologisk sett har KrF staket ut et tydelig og logisk skille mellom religion og politikk. Dessverre finnes det en del ivrige KrF-ere rundt om som svært gjerne ønsker å ha en politisk finger med i spillet om hvordan KrF skal forholde seg f.eks ovenfor statskirken. Det blir temmelig paradoksalt dersom politikere å kritiserer Arbeiderpartiet for innblanding i teologiske spørsmål, samtidig som en selv ønsker å påvirke statskirkens teologi gjennom politikken. La kirke være kirke og politkk være politikk.


Svært mange kristne har en forkjærlighet til Israel og jødefolket, og det er vel og bra, men når en persons to viktigste politiske saker kretser rundt Israel og homofili, bør det begynne å lyse noen varsellamper. Det er ikke fordi det er uviktige saker, men det er voldsomt merkelig at det skal være de viktigste sakene. Når engasjementet for disse sakene politisk begrunnes med bibelsitat, er det grunn til bekymring. Det bryter rett og slett med den kristendemokratiske ideologi. Til grunn for KrFs ideologi ligger denne definisjonen av hva politikk er: Politikken skal skape rammer og forutsetninger for et godt samfunn. En politiker skal ikke detaljstyre folks liv, men skape rammer og forutsetninger for et godt samfunn. Og for at de rammene skal bli best mulig, er det viktig at et bredt lag av folket er representert. En kristen politiker har ikke i oppgave å forhinde folk i å leve i det Bibelen sier er synd. Men en derimot bør det legges til rette for fri religionsutøvelse, religionsopplæring i skolen med basis i vår kulturarv, fremme menneskeverd osv.

Det er en spenning mellom religion og politikk for en kristen politiker. På den ene siden skal man lage rammer og forutsetninger som skal gi et godt samfunn for alle. På den annen side ønsker man at alle skal bli Guds Barn og komme til Sannhetens erkjennelse. Det ene utføres i politikken, det andre i menigheten. Man må altså ha to tanker i hodet samtidig, og det er krevende for noen å en hver. Å være konservativ verdimessig er bra, men å bruke politikken som et middel for religion er skummelt. En politikers største utfordring er å være med på å skape et samfunn som tar vare på hvert enkelt menneske som noe unikt og spesielt verdifullt!

"Verdens beste skole"

Statminister Jens Stoltenberg brukte helga på å besøke AUF-ungdommene på Utøya. Det var sikkert trivelig å være tilbake på øya han vandret mange sommere da han var ung. Nå er det Stoltenberg som er den store helten, før var det Gerhardsen og Brundtland. I sin tale til ungdommspolitikerne tok han igjen sine vanlige, store ord i sin munn. Denne gangen var det verdens beste skole som var hovedvisjonen. Men hvordan skal Stoltenberg fikse verdens beste skole? Joda, han har 6 punkter

• Øke timetallet i barneskolen fra 21 til 28 timer
• 1 time gratis SFO
• gratis leksehjelp til alle
• gratis skolebøker til alle på videregående fra 2009
• trappe opp kampen mot frafall i videregående
• ansette egne minoritetsrådgivere på skoler med mer enn 20% minoritetselever

Jeg lurer virkelig på om norske elever får økt motivasjon og bedre læring gjennom disse punktene. Å øke timetallet til 28 timer i uka for en 6-åring er jeg temmelig usikker på om er rette veien å gå. Da stilles det i alle fall store krav til de pedagogisk ansvarlige for disse timene. Jeg husker fra min egen barneskoletid at det var utrolig deilig å være ferdig kl 11.00 på fredager. Men det ligger i sosialisters natur å ville ha offentlig kontoll over mest mulig av ungene sin tid. 1 time gratis SFO kan jeg virkelig ikke skjønne poenget med. SFO er vel og bra det, men det bør være foreldrebetalt. Folk flest har råd til det. De som derimot ikke har råd til det på grunn av livssitusasjonen, kan det heller være egne ordninger for.
Gratis leksehjelp virker som et godt og fornuftig forslag. Det kan være med på å redusere forskjeller mellom barn som har ressurssterke foreldre og de som ikke har det. For å få dette tiltaket til å treffe rett, tror jeg det er viktig at lærerne spiller en aktiv rolle med å fange opp de som har størst behov for leksehjelp. Men leksehjelp må ikke bli assosiert med straff!

Arbeiderpartiet har utelatt det viktigste i sine punkter for å få verdens beste skole: Lærerne. Å være lærer i grunnskolen idag er krevende. Ofte må lærerne opptre som sosialarbeidere og oppdragere i tillegg til å være lærer. Årsaken til de nye oppgavene er nok sammensatt, jeg for min del tror familienes oppløsning er en viktig årsak. For å få en bedre skole i Norge trengs det en helhetlig samfunnssatsing.

• Kompetanseheving blant lærere. Dette må skje både på nasjonalt og lokalt plan. Den enkelte skole må få midler som kan brukes på kursvirksomhet og annet som hever kompetansen hos den enkelte lærer.


• Satsing på godt arbeidsmiljø blant lærerne. At lærerne trives på jobben med sine kollegaer virker inn på elevene. Dette er også noe som må foregå ved den enkelte skole.


• Dersom elever og lærere kjenner hverandre, øker i regelen respekten. Jeg for min del har stor tro på friluftsturer! Som et apropos nevner jeg at da jeg startet på ungdomsskolen var vi på en god del turer helt i starten. Det sveiset klassen og lærerne sammen og ble en positiv start på ungdomsskolen.


• Samlivskurs for foreldre. Dessverre kuttet den rød-grønne regjeringen bevilgningene til samlivskurs, dersom samlivskurs fører til færre skilsmisser vil det være positivt for barna.


• Samarbeid mellom skolen og den lokale pensjonistforeningen, sanitetsforeningen, historielaget etc. etc.

I tillegg kan man nevne kvalitetssikring av lærere, økt samarbeid mellom hjem og skole etc. Det er sikkert mange som har meninger om hvordan man kan få en best mulig skole og sånt er jo alltid kjekt å lese om!!

En dag på hytta

I dag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag. Våknet opp og kjente meg bortimot mørbanket i ryggen etter snart 2 uker på en håpløs hytteseng. Deretter leste jeg litt i Kristin Lavransdatter, men der var det bare elendigheten. Dermed fant jeg ut at det var best å legge fra seg den boka. Så tok jeg opp dagens Vårt Land. Da jeg kom til leserinnlegget på side 3 raknet det fullstendig for meg. Jeg ble så provosert og fortvilet at jeg nesten satt og ristet i gyngestolen i tømmerhytta...

Innlegget var skrevet av Inger Johanne Aas, sjef for Kirkens SOS, hun kalte seg også for prest. Kirkens SOS driver et voldsomt viktig og godt arbeid, og jeg har stor respekt for deres innsats. Mange frivillige jobber både på dag og natt slik at mennesker som sliter kan ringe inn og få noen å prate med. Men i dette innlegget gikk daglig leder for Kirkens SOS ut over sitt mandat. Hun blandet seg nemlig inn i debatten om presten på Ås som ikke ønsker at et dåpsbarn skulle ha et homofilt par til faddere. Presten sammenligning med homofile og pedofile hadde ført til at mennesker hadde kommet i store problemer og selvmordstanker. Hun krevde også at alle biskopene skulle ta avstand fra å snakke om homofili og pedofili under ett.

Nå skal ikke jeg skrive så voldsomt mye om homofili og pedofili, annet enn at det begge deler kan betegnes som seksuelle minoriteter, sammen med bigami og polygami. Forskjellen er at homofilt samliv er lov, mens de andre seksuelle minoritetene er forbudt. Homofilt samliv var forøvrig forbudt ved lov langt inn i vår tid. Nok om det. Det som provoserte meg kraftig var at lederen for Kirkens SOS (som drives av Kirkens Bymisjon), i sjelesorgens navn fordømte Ås-prestens handling. Ås-presten gjorde ikke annet enn å være tro mot Guds Ord. Betyr det at kristen sjelesorg kan ta avstand fra bibelsk lære i møte med mennesker som går med selvmordstanker?

Jeg vet ikke om jeg tør reflektere rundt spørsmålet over. Har ikke noe ønske om å tråkke på folk, og det her er voldsomt vanskelige ting. Men hva er egentlig sjelesorg i kristen forstand?
Slik jeg er opplært, vil det si å hjelpe til med å ”reparere” et menneske sitt gudsforhold. Rett og slett forkynne evangeliet om syndenes forlatelse for fortapte syndere.
I nevnte innlegg avslutter Aas med å skrive: ”Vi forventer at vår kirkes sentrale organer støtter sjelesorgens vesentligste prinsipper: Å ivareta den som ligger nede og trenger oppreising fra Gud og mennesker”. Vil Aas her ”overkjøre” Gud ved å godta noe som Gud sier er feil? Det er virkelig modig gjort av henne.

Dersom et menneske ligger nede fordi det er slått av Guds Lov, er det kun en ting en sjelesørger kan gjøre: Å hjelpe mennesket til Jesus.
Dersom et menneske ligger nede på grunn av medmenneskers handlinger, er saken en helt annen. Da må den lidende få den medmenneskelige omsorg og kompetanse som kreves.
Jeg skulle ønske at Inger Johanne Aas kunne holdt fast på bibelsk lære og samtidig drive med sjelesorg.

O store Kystparti!

Det er gjerne litt underlig å skrive et innlegg om kystpartiet. Ikke er partiet spesielt stort, og ikke har det noen særlig innflytelse i det politiske landskap sør for Trøndelag. Men siden jeg er en stor Nord-Norge entusiast, er jeg nødt til å skrive litt om Kystpartiet. De fikk tross alt omlag 8% oppslutning i Troms ved Stortingsvalget i 2005, og bidro sterkt til at KrF mistet sin representant på Tinget. Forøvrig er det gamle kjenninger fra mine barneår i Nord-Troms som står på Kystpartiets lister, det er nesten litt flaut. Men det er godt vi har ytringsfrihet i Norge!!

Hva er egentlig Kystpartiet? Er det noe mer enn fargeklatten Steinar Bastesen som vandret rundt i Oslo med selskinnsvesten sin, eller den tidligere KrF-eren og rabagasten Roy Waage på Skjervøy?

Ideologisk vil de være et verdikonsertvativt sentrumsparti med et sterkt fokus på opprettholdelse av distriktene. Det er kort sagt deres ideologiske verktøy. Med en så tynn ideologi er de frie til å mene det meste, og det gjør de også!
Statlige kontorer og institusjoner bør flyttes til distriktene, det mener de vil skape arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområdene reduseres. Dermed mener Kystpartiet at Staten vil oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. De er altså ikke så voldsomt begeistret for byer!

Kystpartiet er imot EU, EØS og Schengen-avtalen. Og de synes det er risikabelt at store deler av oljefondet er investert i dollar, siden USAs gjeld er voksende. De er livredde for at Oljefondet skal lide samme skjebne som Statens reservefond opprettet i 1904, og som var halvert i 1924. Noen som har hørt om det fondet?? Kan ikke huske vi lærte noe om det i økonomisk historie...

Litt fasinerende at de mener en vridning av transport fra vei til sjø vil føre til redusert behov for veibygging på Østlandet!!

Kystpartiet ønsker en sterk reduksjon i skatter og avgifter. Siden folk da får beholde mer av egen inntekt, vil Kystpartiet skjære ned på offentlige ytelser. Personlig har jeg hørt Roy Waage si det motsatte...

Andre godbiter:

• Sauen er et ”all right” dyr
• Innlandet må sikres en sikker og god veiforbindelse ut til kysten
• For Norge som selvstendig stat er det viktig at bevisstheten om Norge som kyststat og maritim nasjon styrkes i hele befolkningen, også i innlandet og i de urbane områdene på Østlandet
• Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen
• TV-dramatikk er en industri Norge har store muligheter til å delta i, og målet må bli å komme på samme nivå som dansk TV-dramatikk

Kystpartiet må virkelig sies å være et parti med hjerte for kysten. Men noe utover det har de ikke å skryte av. Ideologisk er det like tynt som FrP, og i praksis kan politikken bli så mangt. Partiets grunnlegger, hvalfanger Steinar Bastesen, er nærmest kastet ut av partiet. Da uttalte han som kjent at nå var Kystpartiet overtatt av ”læstadianere, samer og svindlere”...Likevel er det svært sannsynlig at Kystpartiet kaprer noen ordførerposisjoner i kystkommunene i Nord-Norge.

FrPs problem

For noen kan det muligens virke tåpelig at jeg fokuserer mer på negative sider ved andre partier, enn på KrFs politikk. Jeg kan love at det kommer, jeg skal skrive om KrFs ideologi også! Men først står FrP for tur!

FrPs problem er kort og godt følgende: de mangler et ideologisk fundament. Her er FrPs ideologiske grunnlag, klippet fra hovedprogrammet deres 2005-2009:

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti.
Det bygger på Norges grunnlov, norsk og
vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det
kristne livssyn.
Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse
av skatter, avgifter og offentlige
inngrep.

Hva sier dette? Vel, det kan si alt mulig. Og det er akkurat det FrP gjør. Et godt eksempel er diskusjonen rundt kjønnsnøytral ekteskapslov. FrP er i utgangspunktet mot regjeringens forslag om å likestille hetrofile og homofile ekteskap. Formannen i Fremskrittspartiets Ungdom gikk derimot ut og var postiv til en likestilling, han mente dette var mer et generasjonsspørsmål enn et ideologisk spørsmål. Det kan han faktisk si med rette fordi FrPs ideologi ikke gir noe klart svar på hva partiet bør mene. Hva legges i uttrykket kristne livssyn? Er det meningene til Den Norske Kirke, som stadig er i endring? Norges Grunnlov er også mulig å forandre, hva som er vestlig tradisjon og kulturarv er også et meget diffust begrep som det er vanskelig å bygge en helhetelig politikk på.

Når FrPs hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, har man allerede et brudd med deres ideologiske fundament på hele 2 setninger. Hvordan går det overens med basis i det kristne livssyn. Jeg klarer i alle fall ikke å se koblingen der.

En ideologi må være bygget på noe som er universelt og som står fast, ellers vil man ende opp med "å snu kappen etter vinden." Med et manglende ideologisk grunnlag er det lett å være populistisk. Man har ikke noe fundament som styrer arbeidet og de politiske prioriteringene, dermed er det fritt fram for å mene det som klør folket mest i ørene å høre.

Den sosialistiske drømmen

Det er ganske interessant å lese om de ulike partiene sin idelogi. Ideologien viser hva som styrer de ulike partienes prioriteringer. Valgløfter er ok, men sier ikke nok om et parti til at man kan vite om partiet er verdt å stemme på eller ikke. Derfor vil jeg oppfordre folk til å sette seg litt inn i ideologiene! Muligens kommer jeg til å skrive litt om ulike ideologier utover sommeren! Nå er jeg hos bestemor på Nesodden, så for tida er det modem som gjelder!

Mye kan sies som den sosialdemokratiske ideologien, og her kommer litt. Dette er et sitat fra Aps program 2005-2009: ”Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver og en av oss skal ha mulighet for å virkeliggjøre vår drøm om et godt liv. Ikke noen få. Ikke flertallet, men alle”. Legg merke til at alle skal ha mulighet til å virkeliggjøre vår drøm om et godt liv. Det er ikke snakk om at alle skal ha mulighet til å virkeliggjøre sin drøm, men vår drøm. Og hva er den drømmen? Det er den sosialdemokratiske drømmen om et samfunn der alle skal være like. Dersom alle skal ha samme typer drømmer om et godt liv, må jo samfunnet bli preget av likhet. For en rendyrket sosialdemokrat er det ikke godtatt at en person drømmer om å tjene nok til livets opphold, mens en annen drømmer om å bli sjef for Oslo Børs. Folks drømmer og valg skal være innenfor de sosialdemokratiske rammene. Jeg siterer Jens Stoltenbergs utsagn mot kontantstøtten: ”Man kan ikke ikke belønne de som velger feil”.
Videre i ideologidelen står det en hel del om frihet. Det blir helt meningsløst å snakke om frihet når mennesket kun skal ha mulighet for å virkeliggjøre drømmer innenfor den sosialdemokratiske rammen. Dette er selvsagt satt på spissen, men jeg tror det kan være nyttig å se grunntankene i en rendyrket sosialdemokratisk ideologi.

Sosialisme og religionsfrihet

I Norges Grunnlov står det at alle innbyggerene i landet har fri religionsøvelse. Til tider kan det virke som om religionsfriheten ikke gjelder Den Norske Kirke (DnK). Mye av grunnen er at det er en statskirke der kongen, ved regjeringen, utnevner kirkens ledere. Ulike regjeringer har ulike saker på agendaen. Dagens regjering føyer seg inn i rekken av regjeringer som ønsker å fjerne kirkas grunnlag: Bibelen - Guds Ord. Ved å fjerne kirkas bånd til bibelens absolutte sannheter, kan sosialistene selv komme med sin "toleranse" og likhetstanker.

Det er et hån mot religionsfriheten når politikere offentlig får ut og kritiserer prester og andre geistelige sine avgjørelser. Her kan nevnes Ole Kristian Kvarme sin håndtering av et vedtatt regelverk ang. ansettelser av homofilt samboende prester, presten i Ås som stilte spørsmål ved samlivsformen til to av fadderene etc. Kirkeminister Giske gikk i begge tilfellene hardt ut og nærmest formante de geistlige å ta til fornuft. I praksis så tillater ikke Giske at prester bruker Bibelen som rettersnor for sin tjeneste, noe de forøvrig har lovt å gjøre i sitt ordinasjonsløfte. Det er horribelt og henger ikke på greip at en verdslig myndighet skal bestemme over kirka. I stat-kirke debatten sier Arbeiderpartiet at de kan gå med på et skille når "kirken er blitt demokratisk". Mener de at det er oppnådd når de som ikke er faste kirkegjengere har full makt? Skal en kirke være en kirke, må den styres av og for de kristne. Politikere skal ikke styre kirka, og kirka skal ikke styre politikere. Det må være et klart skille mellom det åndelige og borgerlige regiment. I politikken er man nødt til å inngå kompromisser, i teologien er det Bibelen som er sannheten og den eneste rettersnor. Å blande dette sammen blir galt begge veier: er man ikke villig til å inngå kompromisser i politikken blir det lett et totalitært styre, inngår man kompromisser i teologien settes Guds Ord ut av spill ved at deler av det ikke lenger taes på alvor.
Det beste for Norge er et snarlig skille mellom stat og kirke. Kirkas oppgave er ikke å være en åpen, inkluderende og sosialistisk folkekirke. Kirkas oppgave er å forkynne evangeliet om syndenes forlatelse.

Intro

En advarsel: Dette kommer ikke til å være en blogg der jeg forteller om alle store og små hendelser i livet. Derimot er målet at det skal komme kommentarer og sideblikk på aktuelle problemstillinger i samfunnet. Men av og til kan det være det dukker opp noe mer eller mindre useriøst også!