6-timers dag?

I dag har jeg blant annet vært på seminargruppe på universitetet. Faget er økomomisk sosiologi og seminargruppa er en opplevelse; den består ikke av så mange personer, men vi som er der, er litt av en artig sammensatt gjeng! Uansett, mine sosiale betraktninger av seminargruppa er ikke akkurat givende lesning vil jeg tro. Men inspirasjon til et blogginnlegg fikk jeg likevel!

Spørsmål: Er fagforeningens harde kamp for 8-timers arbeidsdag i ferd å gå i vasken?

I dagens kunnskapssamfunn er det ikke lenger slik at man stempler seg ut når 8 timer med arbeid er unnagjort, og det er tid for å gå hjem. Industriarbeidet eller jobben som søppeltømmer kan vanskelig tas med hjem. Det kan derimot kunnskapen. Og arbeidsplassen sørger for å utstyre sine kunnskapsrike hoder med funksjonible mobiler og bærbare pc-er. Slik kan arbeidstakeren jobbe videre hjemme. Mest sannsynlig blir det flere i kunnskapsyrker og færre i mer fysiske yrker framover. Hvordan vil fagforeningene gripe an dette? Er folk interessert i å arbeide kun 8 timer av dagen, eller settes faglig prestisje framfor 8-timers dag? Muligens sees ikke arbeid på som et nødvendig "onde" lenger, men som noe man trives med. Arbeid har blitt en form for konsum, arbeidstakere ønsker faglig utvikling framfor stemplingsur.

Og hva vil sosialistene? De ønsker 6-timers arbeidsdag. Så blir da spørsmålet; hvem vil ha 6-timers arbeidsdag? Mest sannsynlig er det de med de tyngste yrkene, og det er som oftest de yrkene med lavest lønn og utdanningsnivå.

Nå må staten gripe inn!

Har Norge blitt en gjeng med sutreklumper? Det er et spørsmål som stilles i ny og ne i media, men svaret blir aldri JA. Det vil si, dersom noen antyder noe i den retning, vil de oppleve å bli satt i offentlighetens lenker for en periode.

I Norge er folkementaliteten slik at vi forventer at staten skal "gripe inn" i alle mulige slags situasjoner. For menigmann er det den desidert enkleste løsningen; det er mye lettere om staten gjør noe enn at man selv gjør noe. Hørte en nokså satirisk sang på "Hallo i Uken" fra i går (det er et anbefalt program, kan søkes opp på NRKs nettradio). Handlingen var fra en fiskeoppdretter og litt av poenget der var ca som følger: Går det bra med oppdretten, så er jeg kapitalist, nærmer det seg konkurs er jeg sosialist!
Stortinget skal ikke være en markedsplass der utdøende arbeidsplasser kan springe for å få subsidier til å fortsette sin ineffektive industri. Da stopper all fornyelse opp i Norge.

Israelsvenner reddet KrF

Avisen Norge Idag utbasunerer på lederplass at Israelsvennene i Norge reddet KrF fra et katastrofevalg. Endelig tok Høybråten et oppgjør med KrFs Isralesfiendelige linje. Kan noen gi meg et eksempel på at KrF har vært Israelsfiendelige sammenlignet med FrP? FrP er jo heltepartiet til Norge Idag når det gjelder å støtte Israel. Forskjellen på FrPs og KrFs Midtøsten-politikk er at KrF også snakker om skjebnen det palestinske folket lider. Det bryr ikke FrP seg så hardt om. Og Norge Idag har tydeligvis glemt alle kristne palestinere som lider dobbelt opp siden de er både palestinere og kristne. Da jeg var i Betlehem i februar fortalte den kristne guiden vår at i Betlehem er det over 70% arbeidsledighet blant de kristne. Det skyldes i hovedsak sviktende turisme pga sikkerhetsmuren.

Denne artikkelen er verdt en kikk. Her skriver redaktør Sæle varmt om sin drøm om 100 ja-kommuner og 100 kommuner med vennskapsby i Israel. Ja, hvorfor har ikke Terje Søviknes i Os og John Karlsen i Nordreisa skaffet seg vennskapkommuner i Israel? Kanskje det er fordi de gir blaffen i å bruke energi på sånt, det interesserer dem rett og slett ikke.

Samtidig med sin hyllest til FrP skriver Sæle om alkoholpolitikk. Dette er interessant. Alle vet at FrP fører en ekstremt liberal alkoholpolitikk. De kunne godt tenkt seg døgnåpne skjenkesteder, fjerning av alkoholavgifter, brennevin i butikkhyller, på bensinstasjoner etc. Alle vet også at det er to faktorer som påvirker alkoholforbruket og misbruket: pris og tilgjengelighet.

Så kommer det morsomme. Sæle vil gjøre Norge til et "gladskattland", for å få til det vil han halvere alkoholbruken, noe han mener vil redusere alkoholkostnadene med 50 mrd. Og FrP er Finn Jarle Sæles helteparti. Logisk brist? Ja, jeg forstår det hvertfall ikke.

2 år til neste gang!

Etter en liten påminnelse fra lektor Vaag, er jeg nødt til å skrive et innlegg om valget. Vel, hva skal man si om det da. På landsbasis ble det "på stedet hvil"-resultat for KrF, akkurat det samme som for 4 år siden. Da var vi sjokkerte over det dårlige valget. I Bergen gikk f.eks KrF fra 7 til 4 mandater i Bystyret. Det ble et kjør og krav om at partileder Valgjerd Svarstad Haugland måtte trekke seg, noe hun også gjorde etterhvert. Skal vi kreve det samme med Høybråten idag? Resultatet ble jo det samme.

Etter min mening er det ingen grunn for Høybråten å trekke seg, det vil neppe tjene KrF med et nytt lederskifte. Det som er KrFs utfordring framover i programarbeidet til neste Stortingsperiode er enkelt og greit å skille seg ut. Det gjør vi f.eks ikke ved å kjempe med FrP om å være mest Israelsvennlige. Vi må markere hva som er spesielt med KrF. Hvorfor og hvordan ligger løsningene i sentrum, politisk sett?

Denne valgkampen hadde KrF fokus på "de yngste, de eldste og miljøet rundt oss". De fleste andre partiene snakket også om det, så temaene skilte seg ikke ut. Det som skiller seg ut er hva vi mener av innhold i skolepolitikken, eldreomsorgen og miljøpolitikken. KrF er mer opptatt av mennesket enn av timetall og enkeltrom. Men media synes tydeligvis ikke det er så voldsomt spennende å formidle menneskelige verdier. Byrådskonstellasjoner er derimot mye mer interessant ettersom det har en viss grad av konflikt i seg. Media har ekstremt stor makt, nesten skremmende. Og media er i stor grad politisk rød. Det er nesten et demokratisk problem.

Fram mot Stortingsvalget håper jeg at KrF befester sin posisjon som sentrumsparti. Dvs at vi ikke bør inngå i en regjeringskoalisjon med FrP. Personlig har jeg en teori om at det er flere sentrum-venstre velgere å vinne enn sentrum-høyre velgere som stemmer utifra Israelssynspunkt.
I storhetstida på slutten av 90-tallet var vi oppe på 13-14%, dit kan vi komme på nytt, men da må vi ha med oss sentrum(-venstre) velgerne. Å fange opp den velgergruppen betyr ikke at KrF må bli mer liberalt, men vi må bli tydeligere og mer konkrete på hva det vil si at vi er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi må starte arbeidet mot Stortingsvalget allerede nå!

Museum

Jeg har havnet på museum...Vet ikke helt hva jeg skal synes om å ligge i Nord-Troms museum sin database =)
Her er biskop Steinholt og meg...legg merke til den fantastisk fargerike strømpebuksa!





Dette bildet passer kanskje bedre på museum, men det er faktisk tatt samme dag som bildet over! Mannen i hvit kappe til venstre er faren min! Jaja, sånn kan det gå =)



Oj, det var litt deilig å skrive et useriøst innlegg!