mandag 29. september 2008

En SV-løsning

Nå ruller finanskrisen innover verden med stadig sterkere tyngde, avvisning av krisepakke på 700 mrd dollar i USA, største børsfall i Norge på 17 år, råtne storbanker og så videre, og så videre. Jeg venter bare på at SVs nestleder Audun Lysbakken igjen skal komme på banen med sitt forslag om å legge ned børsen. Her er det en enkel logikk å kommunisere til folk flest: ingen børs, ingen børskrise. Blir folket grepet, tar det nok ikke lang tid før det "liberalistiske" partiet FrP mener det samme.
Takk for meg! Det gjorde godt å få minnet folk på SVs nestleder sin løsning på alt som har med marked, privat initiativ osv. å gjøre!

fredag 26. september 2008

Unyttig info for 90%

Til de maks 10% av bloggens lesere som er interessert i en slik sammenfatning og prognoser for styringsrenter. La oss sette i (toppskrift w) = i for USA og ha det gøy med å studere hva som skjer med de makroøkonomiske størrelsene her og der! For de som lurer: i er et symbol for rentenivå!
God helg!

fredag 19. september 2008

De nære ting

Ditt sinn monne flyve
så vide omkring.
Det er som du glemmer
de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted

Du syns dine dager er
er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingenting vokse og intet gro.


Gå inn i din stue,
hvor liten den er,
så rommer den noe
ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar.
Finn vegen tilbake til det du har.

Den lykken du søker
bak blånende fjell,
kan hende du alltid
har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lære deg å elske de nære ting.

For første gang på et par uker har jeg en rolig kveld hjemme alene på sofaen. Deilig. Av og til trenger man litt rast, ro og ettertanke...

mandag 15. september 2008

Ta deg en bolle eller to!

Debatten om Ole Christian Kvarme som forsøkte å stanse en vielse av et homofilt par hadde jeg egentlig tenkt å holde meg langt unna. Enkelte som leser dette synes helt sikkert at jeg burde gjøre det også. Jeg er blant de som ikke har politisk korrekte meninger i denne typen saker, og derfor mener mange at jeg og mine meningsfeller ikke burde ha rett til å uttale oss i det offentlige rom. Det er egentlig litt derfor jeg faktisk gidder å gjøre det. Ingen skal i Norge skal trues til taushet.


Nå har justisminister Storberget kastet seg inn i debatten og mener biskop Kvarme gir grobunn for hat og vold og mener at kirken må rydde opp mot denne kjærlighetsløse praksisen. Som privatperson har Storberget sin fulle rett til å mene dette. Når han kommer med slike uttalelser er han også en representant for regjeringen, og det er svært betenkelig at regjeringen (på nytt) setter en stor strek over alt som heter religionsfrihet og kirkelig selvstyre. Den norske Kirke (DnK) har Kirkemøtet som sitt øverste organ, og der er det vedtatt at homofile ikke skal vies i DnK. Når en biskop kritiseres og hudflettes for å følge et vedtak som er gjort av Kirkemøtet er det noe som skurrer. Skal ikke en biskop følge vedtak gjort av DnKs øverste demokratiske organ? Advokat og justisminister Storberget mener altså at Kvarme ikke skal følge gjeldende vedtak. Samtidig som regjeringen roper på demokrati i DnK, så neglisjeres de vedtak som er gjort.

Forøvrig er enhver kristen kirkes høyeste autoritet Bibelen. Som privatpersoner kan vi være uenig eller uenig i Bibelens innhold, men en biskops oppgave er å følge Skriftens retningslinjer. I samme slengen vil jeg oppfordre folk til å lese løftene som alle norske prester avlegger når de blir ordinert til prestetjeneste.

Storberget etterlyser også mer kjærlighet i DnK. Før han gjør det, så burde han lære seg den bibelske forståelsen av kjærlighet. Her handler ikke den store kjærligheten om kjærlighet mellom to mennesker. Den største kjærligheten handler om at Gud elsker oss mennesker, og døde for oss slik at vi kan bli frelst. Om du nå synes jeg har en forvridd virkelighetsforståelse, synes synd på meg som lar meg "lure" av slike eventyr osv, så værsågod. Det her handler faktisk om respekt og om religionsfrihet. Jeg skal ikke bruke bibelvers i politiske diskusjoner, og da forventer jeg at sosialistiske læresetninger og hovedmål heller ikke skal styre en kristen kirke.

onsdag 3. september 2008

tirsdag 2. september 2008

KrF og KD

Her om dagen kom jeg over en kommentar på en blogg angående KrF. Der ble det påstått at KrF anser de kristendemokratiske partiene i Danmark og Sverige som idealpartier de ønsker å bli som, og at det i seg selv nærmest er god nok grunn til å ikke stemme KrF. For det første lurer jeg på om det er en utbredt oppfatning blant potensielle KrF-velgere? Dersom en slik oppfatning nærmest skremmer vekk enkelte velgere, vil jeg skrive litt om mine oppfatninger rundt dette.

Det er en kjennsgjerning at KrF og KrFU har et visst samarbeid med kristendemokrater i andre land. Men at man samarbeider på ulike plan betyr ikke at man er helt like og har identiske mål. KD i Danmark har jeg omtrent ingen kunnskap om, annet enn at de ikke kom inn i nasjonalforsamlingen ved forrige valg. Våre venner i Sverige vet vi at er representert i den borgelige regjeringen i landet. Men er KD i Sverige et ideal for KrF? Ideologisk sett er de ikke det. KrF har noen absolutter, den kanskje viktigste er retten til liv og abortmotstanden. Jeg har vært med i KrF og KrFU i 5 år nå, og har aldri møtt en eneste tillitsvalgt som sier ja til fosterdrap. KD i Sverige har derimot ikke menneskeverd og ja til livet som et absolutt. Her snakker vi om en stor og viktig forskjell som neppe kommer til å endre seg. I tillegg er det en vesentlig forskjell når det gjelder bekjennelsesparagraf, noe som stadig vernes om både i KrF og KrFU. Til alle kristne velgere som tror KrF er i ferd med å bli et liberalt svadaparti vil jeg si følgende: For det første tyder deres redsel på mangelfull informasjon om realitetene i KrF, og det bør KrF ta selvkritikk på, samtidig bør den enkelte sette seg bedre inn i hva KrF utretter i viktige verdisaker før slik kritikk kommer. For det andre bør dere engasjere dere! Det er alt for mange som inntar en "NLM-holdning": man klager og klager på at organisasjoner og systemer forlater sitt fundament, men klagingen fører ikke aktiv handling med seg. Er man misfornøyd med noe, så er det smarteste man kan gjøre å engasjere seg og være med på å skape en forandring.