lørdag 23. februar 2008

Legg ned LO!

Om jeg skal peke på den organisasjonen i Norge som jeg er mest lei av, så må det uten tvil bli Landsorganisasjonen (LO). Og er det en gang i året jeg synes det er moro med rød-grønn regjering, så er det under lønnsforhandlingene. LOs forhandlingsleder, Knut Bodding, uttalte til Dagens Næringsliv i dag at årets lønnsoppgjør blir det vanskeligste på 20 år. Det skyldes høy lønnsvekst i fjor og høy prisvekst i år. Her har vi et klassisk ekspempel på det som til tider har blitt kalt "det sosialdemokratiske veksttoget". Høyere lønn fører ofte til at bedriftene må øke prisene som konsekvens av økte lønnskostnader. Lavere lønnsoppgjør skal til dels bidra til mindre prisvekst.

I tillegg kommer AFP. LO ønsker nemlig å endre vesentlige deler av pensjonsreformen (arbeidslinjen: det skal alltid lønne seg å arbeide) som stortingspartiene har brukt 7 år på å snekre sammen til et bredt forlik. Dette skal de få til gjennom streik. Jeg for min del tror kanskje at f.eks en 30 dagers generalstreik på lang sikt er bedre enn endring i pensjonsforliket. Egentlig er håpet at LO taper AFP-saken ved at regjeringen bryter inn med tvungen lønnsnemd. Da blir det nesten et rike i strid med seg selv, året før neste Stortingsvalg!

mandag 18. februar 2008

Humor i hverdagen

Har egentlig begynt på et innlegg om AFP, men ettersom jeg ble avbrutt i går da jeg skrev som best, har det gått litt i stå. I mellomtiden legger jeg ut første del av oppgaveteksten til en innleveringsoppgave i investering og finans!

Din første kunde du møter som nytilsatt rådgiver i AS Investeringsanalyse, er en velkledd
kvinne bærende på noen underlige gjenstander. Hun forteller deg at hun har en fantastisk
produktidé; hun har nemlig utviklet et sammenleggbart helikopter. Helikopteret er ikke større enn en stor ryggsekk når det er sammenpakket. Det tar bare fem minutter å feste helikopteret på ryggen og gjøre det klart til bruk. Deretter kan det løfte deg så langt opp i luften som du ønsker, og fly deg i minst 10 minutter før du trenger å fylle på mer bensin.


Enkelte forelesere har bedre fantasi enn andre! Her viser de stolt fram prisen de har fått for frembragende lærerinnsats!

søndag 10. februar 2008

NLM og samfunnet

I siste nummer av Utsyn (NLM sin avis) skriver Espen Ottosen en svært god lederartikkel om hvordan og hvorfor kristne bør være tydelig til stede i samfunnsdebatten. Han skriver blant annet at "Bibelen er opptatt av mange spørsmål, og det samme bør kristne være". Saker han nevner spesifikt er fattigdom og miljøvern. Av ren nyskjerrighet gjorde jeg et søk i Atekst, dvs et søk i riks- og regionsaviser i Norge, på Ola Tulluan - generalsekretær i Norges største misjonsorganisasjon NLM. Ca 80% av treffene er fra den kristne dagsavisen Vårt Land (DagenMagazinet er ikke med i Atekst). Temaene der var stort sett misjonærbarn, økonomistyring og Den Norske Kirke. Egentlig er ikke Vårt Land det mest spennende her, men vi ser at selv i den kristne pressen snakker Tulluan om temaer som kun delvis er levende samfunnsdebatter. Stat-kirke spørsmålet og utviklingen i DnK er forsåvidt viktig nok, men det er ikke så stor andel av befolkningen som bryr seg om det.

I verdslige aviser har Tulluan i sin tid som generalsekretær seg om følgende temaer:
1. Sammenslåing av Teologisk Fakultet og Menighetsfakultetet i Oslo
2. Skille av stat og kirke
3. Om Bibelen er poesi eller ikke
4. Homofili
5. Økonomiske problemer
6. Tryggheimsak
7. Homofili (x-antall ganger)
8. Ansettelsesprosedyrer i NLM
9. Forsvarer kritikk ang. misjonærer som bistandsarbeidere
10. Tristhet over kvinnelig prest i Laget
11. Krl-faget (opprop fra mange kristenledere)
12. Kjønnsnøytral ekteskapslov (opprop fra mange kristenledere)
13. Brudd med DnK (homofili etc)

Mitt inntrykk etter dette søket er at Tulluan i hovedsak er i forsvarsposisjon. Han virker ikke til å gjøre forsøk på å reise debatter med en kristen innfallsvinkel. Og det er trist, jeg er overbevist om at den norske samfunnsdebatten hadde trengt det. Heldigvis har NLM Espen Ottosen, han er et friskt pust i establishmentet på Fjellhaug. Norge trenger kristenledere som evner å delta i samfunnsdebatten på en intelligent nivå. Jeg heier på Ottosen. Han henger med både i det åndelige og borgelige. Kanskje på tide med et lederskifte i NLM?

onsdag 6. februar 2008

Samer

I dag, 6.februar, er de Samefolkets dag. Det er et godt påskudd for å blogge litt om samer og Kautokeino-opprøret. Min feiring av Samefolkets dag strekker seg ikke lenger enn til å spise finnbiff til middag, altså reinskav. Men det er nok atskillig mer enn hva den gjennomsnittlige same og nordmann gjør i dag. Jeg for min del har aldri hatt noe spesielt forhold til Samefolkets dag, det til tross for at jeg har vokst opp i et samisk-norsk(-kvænsk) miljø, det har selvsagt en del med at 6.februar først ble Samefolkets dag i 1992, og 1993 var mitt siste år der oppe. Mitt første TV-minne derimot, er fra da Kong Olav åpnet Sametinget i 1989. Vi hadde ikke TV på den tiden, og jeg var hos min dagmamma som var ca like mye same som de fleste andre der oppe. Det er faktisk den eneste gangen jeg kan huske at TV'n var på der i huset! Ok, det her var egentlig ikke så interessant informasjon.

For ganske nøyaktig 2 uker siden var jeg på kino og så Kautokeino-opprøret. Filmen handler kort fortalt om samefolket som holder på å gå til grunne i alkohol. Brennevinshandleren og kjøpmannen i bygda skjenker med glede mannfolkene så mye at han tar pant i reinsdyra deres som betaling for brennevinet. Personene i filmen drar på marknad til Karesuando, og der hører de den svenske presten Læstadius gå til frontalangrep på alkoholen som flyter i samfunnet. Han fokuserer også sterkt på den klassiske synd-nåde forkynnelsen. Opprømte reiser "våre" folk tilbake til Kautokeino, og taler med stor glød om sine opplevelser. Det hele fører til at bulen til brennevinshandleren blir tynt befolket, og ingen kjøper vanlige varer hos han lenger. Da allierer han seg etterhvert med den nye presten, som slår hardt ned på den sekteriske bevegelsen som fronter avholdssaken. Hele greia ender med at noen av de samiske mennene regelrett lynsjer presten, brennevinshandleren og lensmannen. De fleste historikere mener at den utløsende faktor nødvendigvis ikke var Læstadius' forkynnelse, men mer et hat mot fornorskingen av samene. Og hvem var det som var brennevinshandler? Jo, det var en nordmann.

Indre Finnmark, og Kautokeino spesielt var for noen år siden den kommunen i Norge med størst kirkesøkning i forhold til innbyggertall. Kristendommen fikk rot i bygda. Men hva er utviklingen der nå?
I 2006 ble det rullet opp en rekke overgrepssaker i Kautokeino. I mai 2006 sto denne notisen på trykk i Dagbladet:
Totalt sju menn fra 25 til 45 år er til nå siktet for seksuelt misbruk av mindreårige barn. En person er siktet for voldtekt. Også varaordføreren er anmeldt for seksuell kontakt med ei mindreårig jente.
Eldre menn skal i årevis ha byttet til seg sex med unge i gave mot kontantkort, sprit, angrepiller og tobakk.

Jeg spør meg selv, er Kautokeino tilbake til 1852? Er store deler av den samiske befolkning på nytt i ferd med å gå til grunne i alkohol? Og hva holder kristenfolket i Kautokeino på med? Jo, svært mange er opptatt med striden etter at tidligere sokneprest Olav Berg Lyngmo mistet presterettighetene etter å ha vigslet Børre Knudsen til biskop i Kautokeino kirke. En splittelse blant kristenfolket er sjelden sunt, og ofte mest av alt ødeleggende for ungdommen som ikke vet hvor de skal gå. Da ender det ofte i festlokalene. Jeg skulle ønske at denne filmen fører til en oppvåkning angående de økende alkoholproblene både i Kautokeino og i landet forøvrig.

søndag 3. februar 2008

Skryt og sånn!

Nå er Vestlandskonferansen over, og alle er vel tilbake. Grunnen til dette innlegget er at jeg kjenner et behov for å skryte litt av Tide, busselskapet i Bergen. Det hadde seg nemlig sånn at jeg reiste med fly på fredag morgen til Stavanger. Kvelden før bestemte jeg meg for å prøve noe nytt: Å ta rutebuss helt ut til Flesland. Det medførte litt tidligere oppstandelse enn nødvendig, men flybussen er uforholdsmessig dyr. Et busskifte burde ikke være noe problem tenkte jeg, og la i vei. Vel framme på terminalen der jeg skulle bytte buss, kom det selvfølgelig ikke noen buss. Flyavgangen nærmet seg. Litt trøtt og forvirret spurte jeg en bussjåfør om ikke 45-bussen skulle komme snart. Da han aldri hadde hørt om at 45-bussen kjørte der, ble jeg nesten litt bekymret. Det hele endte med at jeg ringte til trafikksentralen til Tide, og der fikk jeg enormt god service. Så god at jeg kommer til å snakke positivt om Tide i lang tid framover. Det hele endte nemlig med at de på trafikksentralen fikk tak i den "ukjente" 45-bussen, som den dagen ikke hadde kjørt innom terminalen ved Birkelundskrysset, og dirigerte den til å kjøre tilbake for å hente meg og frakte meg ut til Flesland. Første gang jeg har opplevd at en buss måtte kjøre ekstratur for å hente meg. Litt flau tur også, men mest festlig!

Vel framme på Flesland kjente jeg et behov (følt savn?) for en kopp kaffe. I det jeg tapper i kaffe, går en fyr forbi bak meg og tar med seg trillekofferten min. I nokså stor panikk styrter jeg etter og røsker kofferten til meg. Da får jeg se det trøtteste ansiktet jeg noen gang har sett, altså "tyven" sitt. Han hadde prestert å ta min SVARTE trillekoffert, i steden for sin RØDE. Det ble altså en lykkelig slutt. Etterpå sølte jeg kaffe på min hvite genser, og forsvant på forunderligvis ved hjelp litt kaldt vann. Alt dette skjedde før kl 09.

Selve konferansen gikk fint for seg. Det var gode foredrag og engasjerte deltagere. Artig med så mange nye KrFU-ere. Det er ikke bare artig, men også særdeles viktig med god tilvekst til KrF. Norge trenger et parti som er opptatt av de svakeste og av de sterkeste, og som kjenner en forpliktelse til å legge forholdene til rette slik at alle skal ha mulighet til å leve et liv som er verdt å leve. Vi må kjempe for de svakeste, selv om det kanskje ikke gir den helt store uttellingen på meningsmålingene, men det å kunne være til hjelp for enkeltmennesker er en motivasjon og verdi i seg selv.

Må til slutt legge ved en liten filmsnutt fra "underholdningskvelden", hovedsaklig i regi av Bjerkrheim KrFU. Dårlig lys = dårlig kvalitet. Men lyden er den samme...