Endring

I løpet av de siste to ukene har jeg forsøkt å fordøye alle inntrykk fra Kirgisistan og før jeg var ferdig med det, havnet jeg i en ny jobb. Dette er gøy! Nå har jeg allerede jobbet nesten en uke som politisk rådgiver for byråd for byutvikling, næring og miljø her i Bergen. Spennende greier! Ja, det er cirka det jeg holder på med for tiden!

Det glemte landet

Hvor mange ganger har du hørt om Kirgisistan? De færreste klarer å plassere hvor landet ligger, bortsett fra at det er et "langtvekkistan" land. Nå er det to dager siden jeg kom hjem fra en ukes tur til Kirgisistan. Og for et land! I skjønn forening finner du bl.a følgende:

Isbre
Ørkenlandskap
Aprikostrær
Innsjø
Sandstrand
Meloner, mye meloner og enda mer meloner
Fjell - både med og uten snø
Druer
Kirsebær
Valnøttskog
Elver
Geiter
Snøleopard
Grønne åser
Fossefall
Nomader
Hest
Kyr
Sau
Sol
Ulv

Og best av alt: Et herlig og gjestfritt folk som vi var så heldig å bli kjent med og glad i.
Kirgisistan er virkelig en perle som ikke er oppdaget. Makan til nydelig land har jeg aldri opplevd. Før jeg kom til Kirgisistan trodde jeg ikke det var mulig å kjøre langs en vei med ørkenlandskap på den ene siden og snøfjell på den andre siden. Men det er mulig. Herved er det anbefalt: Ta turen til Kirgisistan. Ikke er det dyrt å reise dit heller!

Over

I dag er det fryktelig irriterende at det er fire år til neste gang det er Stortingsvalg. Det norske folk valgt i går en regjering uten visjoner og uten gjennomføringsevne. De vil fortsette i samme spor. Sporet har gitt oss lengre helsekøer (til tross for mer penger til sykehusene), 4000 rusavhengige i kø for avrusing, nedleggelse av rusbehandlingssteder drevet av ideelle organisasjoner, mer bistand til trær - mindre til utdanning til våre aller fattigste medmennesker, 10 000 flere fattige i Norge og flere som settes utenfor arbeidslivet.

De neste fire årene vil nevte saker forverres enda mer. Dessverre. I tillegg kommer norske familier til å miste valgfriheten sin når kontantstøtten fjernes, folks meninger bør fortsatt være lik regjeringens - ellers ryker statsstøtten og det vil åpnes for oljeborring midt i torskens gyteområde i Lofoten og Vesterålen.

I dag er jeg stolt av å høre til mindretallet - de som tenker og som bryr seg om mer enn sin egen lommebok. Snart er KrF på vei opp igjen!

Mer trygghet?

Frp skriver i 100-dagers programmet sitt at de vil gjenopprette tryggheten i Norge. Ja, det er vel og bra. Men så skriver de i samme avsnitt at et av virkemidlene for å gjenopprette trygghet, er å stramme kraftig inn på integreringspolitikken. Frps logikk er altså at mindre integrerte innvandrere gir et tryggere Norge. Lykke til.

Frp ønsker å igangsette arbeidet med å etablere lukkede asylmottak for å hindre personer uten lovlig opphold og identitetsløse fra å bevege seg fritt i landet. Her er det først og fremst identitetsløse asylsøkere jeg vil ta for meg.
Se for deg at du er med i motstandsbevegelsen i Kongo. Midt på natta banker sikkerhetspolitiet på døra for å arrestere deg. Da har du under 10 sekunder på å rømme. Hvor sannsynlig er det at du rekker å lete etter passet ditt eller andre identitetspapiret før du må springe for livet?
Slik er det for svært mange av asylsøkerne som kommer til Norge. De har verken hatt tid eller mulighet til å få med seg identitetspapirer.

Blir Norge tryggere av å sperre asylsøkere inne på lukkede mottak? Neppe. Norge blir tryggere med en integreringspolitikk som bryter ned gjerdene mellom nordmenn og asylsøkere. Et glimrende eksempel på vellykket integreringspolitikk kan man finne i min og Per Sandbergs hjemkommune, Levanger. I lokalavisa har norskopplæringen ved asylmottaket en dobbelside hver lørdag, Nordlig Regnbue, der vi kan lese om hva som skjer på asylmottaket, hva de lærer i norsk, hvordan asylsøkerne ser på nordmenn, bilder fra skiturer med kvikklunch og appelsin, historier fra hvordan de hadde det i hjemlandet sitt og så videre. Årskavalkaden for 2008 kan du lese her.
Selvsagt er ikke alt perfekt nå heller i Levanger, men jeg er overbevist om at Nordlig Regnbue har bidratt til å redusere fremmedfrykten og gjort asylsøkere og innvandrere til en integrert del av bybildet!

En kraftig innstramming av integreringspolitikken gjør Norge mer utrygt. Norge trenger en bedre integreringspolitikk basert på at alle mennesker er like mye verdt.

KrF-skred i Nord-Trøndelag

Da jeg var hjemme i Nord-Trøndelag nå i sommer benyttet jeg anledningen til å snakke litt med folk om hva de tenker om politikk og sånn. Ei av de jeg snakket med er blant de trofaste misjonskvinnene her i landet. Hun hadde hørt om en gjeng som syntes Israel var så ufattelig mye viktigere enn menneskeverd og verdens fattige (altså de som hun har brukt hele livet sitt på å hjelpe gjennom å strikke ullsokker, bake kransekaker, gitt penger og så videre). Videre mente hun at et syn som setter Israel foran menneskeverd i politikken er noe som er helt fjernt for trøndere! Av og til er det greit at trøndere er et folkeferd som ikke er så lett å endre ;)

Samtidig lar trønderne seg overbevise av dyktige folk som tar de på alvor. KrFs førstekandidat i Nord-Trøndelag har økt antall KrF-velgere i fylket med 70% og har nå 6,4% på meningsmålingene. Det betyr at hun mangler kun 3700 stemmer for å kapre et fast mandat i fylket som rommer halve Norgeshistorien!

Kom igjen nordtrøndere, stem Bjørg inn på Tinget!!

En historie om menneskeverd...

Se denne filmen om lille Eliot som ble født med et alvorlig syndrom.



Er det nå virkelig sikkert at vi som samfunn gjør foreldre en "barmhjertighetstjeneste" når vi tilbyr at deres funksjonshemmede barn skal drepes før fødselen? Denne filmen har et sterkt budskap om at menneskets verdi ikke avhenger av funksjoner, men av det å være et menneske.

Noe må privatiseres

Jeg ser fram til jernbanedriften i Norge blir konkurranseutsatt. Jeg ser fram til bedre kundeservice hos NSB. Jeg ser fram til å kunne bestille en togbillett på internett uten å måtte bruke 105 kroner på å ringe kundesenteret etterpå fordi reservasjonsnummeret ikke ble oppgitt eller sendt på mail, til tross for at bestillingen er registert og pengene trukket fra konto. Et forsøk på elektronisk ran? Attpåtil ble linjen brutt da jeg etter 11 minutter med kjip ventemusikk kom gjennom til kundeservice og hadde oppgitt mobilnummeret mitt. Ingen var høflige nok til å ringe opp. Dermed ventet nye 13 minutter med kjip ventemusikk før jeg kom til den samme kundekonsulenten. Etter å ha sagt klart i fra om at jeg ikke finner meg i å bruke mer enn 100 kroner og 20 minutter på å få ordnet opp i noe som er NSB sin feil, ble kundekonsulenten så sur at han fortsatt ikke har sendt meg referansenummeret.

Men hvorfor er konkurranseutsetting og privatisering løsningen? Her har du noen grunner:

1. NSB kan ikke gå konkurs, dermed har de få incentiver til forbedringer. De vet dessuten at det er politisk korrekt å satse på tog, dermed kan de true med å kutte folkekjære tilbud og dermed få presset til seg økte bevilgninger.

2. I dag er det monopol. Når jeg skal reise med tog mellom Bergen og Oslo er jeg nødt til å benytte NSB. Dersom jeg er misfornøyd med NSB er det mitt problem og ikke deres. Sammenligner man med flybransjen kan jeg si til f.eks Norwegian at "dere har så elendig service at jeg velger å fly med SAS i steden for"(eller motsatt!). Dersom Norwegian virkelig har dårlig service vil de tape penger på det ettersom mange reisende vil velge konkurrenten. Det gir incentiv til å forbedre servicen.

3. Henger sammen med punkt 1; Konkurranse i et åpent marked skaper et krav om å kutte kostnader mest mulig for å tjene mest mulig penger. Og kutte priser for å tiltrekke seg flest mulig kunder. Togdrift vil bli billigere for staten og billigere for kunden. Så får man heller tåle at det aldri vil bli lønnsomt for noen å drive jernbane til Tromsø

Fest og glede!

I går sto Rahim, Rebekka R., Morgan og jeg på stand for KrFU på Danielsen vgs her i Bergen og delte ut disse überkule armbåndene som Rebekka Fylling har designet, se bare her.
Dette er sommerens store slager! Folk på Danielsen, både elever, lærere og renholdsarbeidere ble glad og lykkelig over å få KrF-armbånd og ønsket å spre KrFUs slagord "Drøm større".

Onsdag hadde fylkesstyret i Hordaland KrFU sommeravslutning hjemme hos meg! Det ble en herlig kveld med den herlige gjengen årets FS er! Her er gjengen minus tre som befant seg andre steder.

Selvutløser er jammen en god ting ;)

Stillhet

I kveld har jeg vært oppi skogen og hørt på fuglekvitring. Leste om multitasking i A-magasinet og fant ut at nå var det på tide å legge fra seg alt sammen og komme seg ut. Utrolig digg!! Fant meg en benk som antagelig er satt ut av noen ivrige sjeler i en eller annen velforening, og satte meg ned. Lot meg fascinere over at jeg hørte flere og flere lyder dess lenger jeg satt der på benken ved det stille vannet. Nei, jeg er ikke noe bymenneske. Så vet bloggens lesere det!

I morgen er det derimot lesesalens stillhet som skal utnyttes.

To the bone

Kan redsel for døden og kravet om aktiv dødshjelp ha en sammenheng? Hordaland KrFs førstedame, Laila Dåvøy, sa følgende i Stortingsdebatten forrige uke om temaet.

Jeg er egentlig ganske bekymret over at det er de unge – slik jeg har forstått det – både i Fremskrittspartiet og også i Unge Venstre, hører vi nå, som har initiert denne debatten. Mitt store spørsmål blir da om vi voksne ikke klarer å viderebringe til de unge i dag at det går an å leve med døden, ja, at døden er en del av livet.

Livets begynnelse og livets slutt er to hendelser som vi selv ikke har makt til å bestemme over. Det "bare skjer". Aktiv dødshjelp er et desperat forsøk på å ikke akseptere en naturlig død, under dekke av "barmhjertighet". Med våre moderne hjelpemidler og legevitenskapens stadig nye kunnskap, er døden noe som skyves stadig lenger og lenger unna. Vi får vanskeligheter med å akseptere at døden er noe som inntreffer enten vi vil det eller ikke. Jeg har vokst opp blant kystfolk i Nord-Norge. Når døden kom, sørget naturlignok folk rundt, men hadde samtidig en uttalt holdning at "jaja, det er nå engang livets gang". Slik ble døden og dødsprosessen en del av livet.

Vi må akseptere at døden for de fleste av oss er en prosess. Underveis i den prosessen er det selvsagt viktig med smertelindring. Dødsprosessen skal være en verdig prosess. Å gi den døende et tilbud om dødssprøyte gir ikke verdighet, men er å legge en sten til byrden ved at samfunnet sier: "livet ditt er ikke verd å leve lenger, du kan dø".

KrF24

Tydelighet?

I gårsdagens BT intervjues Torkil Åmland, tidligere rektor ved Levende Ords skoler i Bergen, i forbindelse med FrPs landsmøte. Han fikk blant annet følgende spørsmål:
Kvifor valde du ikkje KrF? Han svarte.

Partiet er også utydeleg i fleire verdispørsmål. Eg meiner dei er veike i regjeringsspørsmålet og er meir opptekne av bistand og miljø enn av klassiske verdispørsmål.

Det er altså å være tydelig i verdispørsmål å åpne opp for akitv dødshjelp, si ja til selvbestemt abort, ja til en liberal bioteknologilov som gir mulighet til å sortere menneskets egenskaper, ja til fosterdiagnostikk som skal "luke ut" barn med funksjonshemninger og syndrom vi ikke liker. Og ikke minst, toppen av tydelighet må være at Frp ønsker at ekteskapsloven skal evalueres. Nei, Åmland, dette er toppen av utydelighet.
I KrF sier vi: Livsrett til alle, uavhengig av alder, egenskaper og nytteverdi. Og vi sier at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven (og barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven) må reverseres. Det kalles tydelighet i verdispørsmål! Velkommen til KrF!

Borettslagsmoro!

Nå er det lenge siden jeg har blogget om borettslaget mitt! Mye har skjedd siden sist. Et høydepunkt har vært innføringen av Canal Digital som leverandør av kabel-TV og Internett. Talentløs forhandling av styret førte til en dårligere avtale enn det som var. Noe som selvsagt førte til ekstraordinær generalforsamling. Men nok om det. Bloggens mest trofaste lesere kan kanskje erindre Trekomiteéns fantastiske avstemning om hvilket tre som skulle hogges ned utenfor blokka mi. Etter denne hendelsen foreslo min nabo i fjor å legge ned hele komitéen, men ble nedstemt på generalforsamlingen (han spiste beroligene medisiner før generalforsamlingen for å unngå hjertetrøbbel!). I dag lå referat fra årets happening i postkassa mi. Der sto det hovedsaklig to interessante ting:

1. Det ble fremmet benkeforslag til Trekomitéen. Benkeforslaget vant over valgkomitéens innstilling!
2. Styret er bevilget 220 000 kr i godtgjørelse, samtidig som borettslaget gikk med nesten 3 mill i underskudd i fjor.


Mine kommentarer:

1. Enkelte har aaaaalt for god tid.
2. Styret imponerer verken i dømmekraft eller arbeid. En dag jeg mangler penger, skal jeg melde meg til tjeneste for et borettslagsstyre. Vanligvis tenker vi at høy godtgjørelse tiltrekker seg de dyktigste folkene. I borettslagsstyrer har jeg en mistanke om at det til tider kan virke motsatt...


Over og ut fra Sølvberget i denne omgang!

Svulstig drøm, Støre

Jonas Gahr Støre er en populær mann. Men sier han noen gang noe konkret? Nå er han overlykkelig for at Norge er valgt inn i FNs menneskerettighetsråd. Der skal han arbeide sammen med land som Cuba, Saudi-Arabia og Kina for forbud mot tortur og særlig utsatte gruppers rettigheter.
Hvordan han konkret tror han skal få resultater blir en gåte for meg. På Cuba blir alle beslutninger tatt av en gruppe på 6-7 personer, er virkelig Støre så naiv at han tror menneskerettighetsrådet kommer til å påvirke de? FN er en organisasjon som er glad i konsensiusuttalelser, hvordan skal Støre få med seg land som systematisk bryter menneskerettighetene til å fordømme brudd på menneskerettighetene? Ære være forsøket, men det her lukter prestisje og luftslott lang vei.

Les om politiske fanger på Cuba her.
Les et av Støres svulstige og lite konkrete svar angående brudd på folkeretten på Sri Lanka.

Anbefaling

For en stund siden kom jeg med en bokanbefaling, nå er det tid for en blogganbefaling! I ettermiddag hadde vi debattskolering og trening på KrF-kontoret med Filip Rygg og mange entusiastiske KrFU-ere hadde møtt opp! En som også kom, var unge og lovende Emil André. Som dere kanskje skjønner, nå kommer blogganbefalingen! Emil har nemlig blogg, og den kan du lese her! I kveld har han skrevet et forrykende godt innlegg, der han bl.a skriver:

Ein ting er i alle fall sikkert; me utrydder ikkje fattigdomen ved å senka
skattane og avgiftene våre, slik at pengesekken vår vert endå større. Dersom me
berre kan avsjå 4 kr av kvar 100 kroning, så vil me vera godt på veg til ei
fattigdomsfri verd!

Slik skriver en idealist og slik skriver en KrFU-er! Gleder meg til fortsettelsen!

Lønnsom livskvalitet!

Et livskvalitetssamfunn er også et lønnsomt samfunn! Bildet er fra mine forelesningsnotater i produksjonsøkonomi. Der sies det at livskvalitet er en positiv faktor når en bedrift skal velge lokalisering!
KrFs landsmøte har fått litt kritikk for å ha vedtatt et heftig dyrt program. Men programmet vi vedtok er også fyllt med poster som fremmer livskvalitet! Og siden livskvalitet kan tiltrekke seg bedrifter i vårt multinasjonale samfunn må vi kunne forvente økt skatteinngang! Så kanskje er KrFs livskvalitetsprogram rett og slett lønnsomt - også i kroner og ører!

LM KrF - bak fasaden

Flesteparten av oss unge (med unntak av Filip og Sondre) som er på KrFs Landsmøte i Kristiansand er innkvartert på Hotell Noas Ark. Og ja, hotellet er bygget som en ark og er særdeles familievennlig. Her er et bilde fra rommet mitt!
Ryktene sier at løveelskeren Rahim har en løvedrakt på rommet sitt! Regner med at Fædrelandsvennen snart kommer for å gjøre et intervju ;)

Sånn ellers har det vært en voldsomt spennende dag her på Landsmøtet! Det har vært gode og åpne debatter, og det er et samlet, positivt og målrettet KrF som møtes til Landsmøte! Nå er det endelig vedtatt at KrF ikke ønsker en slagside verken til høyre eller venstre, vi skal være et sentrumsparti! Det er der de beste løsningene ligger!

Ingen fare, Austnes!

Underskriftsguru og KrF-politkerer, Linda Austnes, uttaler i dagens Vårt Land: Når vernet av Lofoten er viktigere enn ekteskapsloven har de skutt over mål. Hun sikter da til at det skal være fri debatt om oljevirksomhet i nordområdene på helgens Landsmøte, men ikke om ekteskapsloven.

Jeg for min del hadde vært atskillig mer bekymret om det hadde vært fri debatt (A-debatt) under programbehandlingen om ekteskapsloven. Det hadde vært et tegn på at ekteskapsloven er noe det er uenighet om i KrF.

Siden et samlet KrF ønsker å endre den nye ekteskapsloven, er det ingen vits i å ha debatt om temaet på Landsmøtet. Takk og pris for det! Oljeboring i Nordområdene er det derimot uenighet om, dermed er det naturlig å ha en åpen debatt om det på Landsmøtet.


Ingen grunn til bekymring, Austnes, du er fortsatt med i et parti som ønsker å endre ekteskapsloven (og barneloven og adopsjonsloven og bioteknologiloven, ja det var faktisk fire lover som inngikk i pakken kalt "ekteskapsloven").

Oppdatering: Linda Austnes oppklarer sitt utsagn på KrF sine hjemmesider. Takk for oppklaringen, det gjorde godt å lese!

Forbudt kunnskap

I gårsdagens BT kunne vi lese om Mathias (35) som går rettens vei for å finne sin biologiske far ved hjelp av DNA-testing. Han sier blant annet følgende:

Å kjenne mitt opphav er av stor betydning, så vel emosjonelt som medisinsk. Jeg ønsker å vite om jeg er arvelig disponert for bestemte sykdommer.


I artikkelen henvises det til dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har slått fast at staten plikter å tilrettelegge for at alle skal få kjennskap til sitt biologiske opphav. Til og med FNs barnekonvensjon nevnes i argumentasjonen for at barn skal ha rett til å kjenne sitt opphav.

Norsk Psykologiforening har uttalt at "psykologisk sett betyr det mye for alle barns identitet å vite hvem som er faren".


Under debatten om ekteskapsloven for et år siden ble slike argumenter avfeid som tull, tøys og homofobi av tilhengere av assistert befruktning av lesbiske. Faktisk så har Stortinget vedtatt en lov som fratar barn mulighet til å kjenne sin juridiske, sosiale og biologiske far. Det kan bli mange søksmål mot staten i framtiden.

Skikk og bruk

Et politisk parti i Norge skal i sommer innta en bygd i Telemark og ha en gedigen politisk happening. Et fantastisk konsept som jeg har skikkelig sansen for. Det skal arrangeres kurs om ulike politikkområdet og partimedlemmene skal skoleres grundig i partiets argumentasjon. Til stor glede for meg fant jeg følgende kurs: Skikk og bruk til hverdag og fest.
Her skal deltagerne lære:

• Skikk og bruk til daglig
• Regler for antrekk
• Bordskikk
• Mat og drikke
• I det offentlige rom

Ellers opplyses det om følgende i reklamen for kurset:

Å kunne de mest elementære spillereglene som gjelder for god oppførsel
blant mennesker er viktig for å kunne fungere godt i et samfunn. God dannelse
handler om å fungere godt i et fellesskap og få andre mennesker til å trives i
ditt selskap. Gode manerer skaper god kommunikasjon og tillitt.

Likhetsskolen

I sted dukket det plutselig opp et minne fra slutten av 10.klasse. Kjenner jeg blir så provosert at jeg bare ble nødt til å blogge om det!

Det er ikke til å legge skjul på at faget Kunst og Håndtverk ikke var mitt yndligsfag på skolen. Rettere sagt, tegning og maling kunne jeg ikke fordra. Gleden var stor da vi siste og karaktertellende semester på ungdomsskolen fikk velge vårt eget prosjekt som skulle være karaktergjeldende. Frykten for å få en karakter basert på mine håpløse tegneferdigheter var med ett borte! Ivrig bladde jeg gjennom x-antall nummer av bladet "Familien", som min mor abonnerer på fordi hun kjente ei som en gang i tiden var journalist der. Etter mye leting fant jeg et broderimønster jeg skulle følge for å lage tidenes prosjektoppgave i Kunst og Håndtverk. Etter mye strev, mange titalls timer med brodering med korssting og 14 farger, kunne jeg glad og fornøyd levere. Alt av materiale måtte vi kjøpe selv, den norske skolen vil gjerne ha prosjekt, men helst slippe å betale for det.

Nå nærmer jeg meg den irriterende biten. Andre folk på kullet mitt hadde satt sammen diverse skrot på et par timer og kalt det kunst. Mange av de fikk 5-ere. Greia var at den samme karakteren fikk jeg. Årsak: Jeg hadde ikke rammet inn broderiet. Hva i alle dager slags vås er det? Å ramme inn bildet kostet 500 kr (fikk det innrammet i julegave noen år senere). Er det meningen at elever indirekte skal kjøpe seg til gode karakterer i den norske skolen? Tydeligvis var det holdningen blant de to Kunst og Håndtverkslærerne på Skogn.

Som den prinsippielle personen jeg forsøker å være, sendte jeg skriftlig klage på standpunktkarakteren (til tross for at karakteren ikke betydde noe, viktig å være opptatt av prinsipper ;)). Det førte til en samtale mellom de to lærerne og meg. Jeg fikk ikke bedre karakter pga. den nevnte rammen som manglet OG fordi jeg "hadde så mange 6-ere fra før". Hva i alle dager er det for et argument? Kanskje det er den norske enhetsskolen i praksis? Ingen skal få for mange toppkarakterer i forhold til de andre elevene.



(ble nokså dårlig kvalitet på det bildet jeg prøvde å ta av kunstverket mitt fra min glanstid i håndarbeid!)

Klassekamerater

For første gang her på bloggen skal jeg komme med en bokanbefaling. Skaff deg boken "Klassekamerater" av forfatter anonym! Alle som har fulgt med i samfunnsdebatten i Norge de siste årene vil ha stor gjelde av boka. Den er proppet full med herlige detaljer, spennende forbindelser, forviklinger, løgn og sannhet. Forrige bok av Anonym, Kindereggeffekten, tok ikke helt av. Nå er imidlertid Anonym fullt på høyde med sin første røverroman, Kongepudler! De 6 første kapitlene kan du lese her.

Fengslet for meninger

På Cuba regner man med at det er i overkant av 200 politiske fanger. Over 200 mennesker sitter inne fordi de har sagt sin mening som samfunnet de lever i. En dagligdags rett for oss i Norge, men blodig alvor for en cubaner. Blir de dømt for å ha sagt sin mening? Nei, de dømmes som spioner eller leiesoldater for USA. Med andre ord, de dømmes på falske anklager og premisser.

Våre venner på Cuba, det kristendemokratiske partiet, sto i bresjen for en underskriftskampanje på begynnelsen av 2000-tallet. I følge konstitusjonen på Cuba er 10 000 underskriften tilstrekkelig for å kreve folkeavstemning. Våre venner samlet 11 000 underskrifter for folkeavstemning om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det falt ikke i smak hos Castro-regimet, som satte igang sin egen aksjon der angivelig 99% av befolkningen skrev under på at de ønsket at Cuba for alltid skulle være en sosialistisk stat.
Under dekke av USAs Irak-invasjon mars 2003, arresterte regimet 25 av de mest sentrale lederne i underskriftsaksjonen (Varela-prosjektet) og 50 andre menneskerettighetsforkjempere. På bildet under ser dere buttons med bilde av alle de fengslede fra Varela-prosjektet. Bildet er tatt hjemme hos vår venn, den står i stua som en påminnelse om de i fengsel.



Å sitte i fengsel på Cuba er heller ingen hyggelig opplevelse. Noen av konene deres fortalte at de innsatte får 1,5 liter vann hver tredje dag. Det vil si 0,5 liter vann per dag til å drikke og vaske seg i. Flere fra Varela-prosjektet har fått dommer på opptil 25 år for å ha samlet underskrifter. Absurd. Jeg er stolt over å være med i et parti som ønsker å hjelpe våre venner på Cuba som kjemper for ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, løslatelse av politiske fanger og retten til å starte egen bedrift.

Utdøende land?

Siden sist blogginnlegg har jeg vært på Cuba sammen med en herlig gjeng fra mitt favorittparti! Inntrykkene er mange og jeg kjenner meg heldig som har fått være med på en tur til et land som er totalt annerledes fra Norge. Jeg tenkte jeg skulle dele det opp litt og spre inntrykk utover flere innlegg. I dag vil jeg skrive litt om befolkningsutviklingen. (ingen vits i å sovne, befolkningsutvikling er et kjedelig ord, men har et spennende innhold!).

Da Fidel Castro og hans kommunistiske Revolusjon tok makten på Cuba i 1959, var det en viktig sak å innføre fri abort med bakgrunn i det tynnslitte argumentet om kvinners valgfrihet. Nå har det gått 50 år med fri abort sammen med et kommunistisk regime på øya, og hva har skjedd? Det er skyhøye aborttall og en fødselsrate på 1,08. Det vil si at hver kvinne på Cuba i gjennomsnitt får 1,08 barn. For å opprettholde befolkningsnivået kreves det en fødselsrate på om lag 2,2 barn per kvinne.
Det er med andre ord en utdøende befolkning på SVs paradisøy.
Hva skyldes den ekstremt lave fødselsraten? Vi fikk tre forklaringer fra våre venner:

1. Cuba har i flere tiår vært en erklært ateistisk stat, kristne har blitt sendt i fengsel eller arbeidsleirer og har ikke fått være med på å prege samfunnet. Som følge av den rådende ateismen er landet i moralsk ruin samlivsmessig.

2. Staten eier alle husene. Det er ingen automatikk i at to unge som gifter seg får et eget husvære av staten. De må da eventuelt bo sammen med foreldrene. Mange ønsker da å ikke gifte seg før de har fått husvære, og ettersom det ikke er spesielt attraktivt å være alenemor på Cuba, velges abort.

3. Når ei kvinne er hos legen og får vite at hun er gravid, spør legen automatisk om hun vil beholde barnet eller ikke.

Et norsk regjeringsparti hyller dette landet. Skremmende.

Folkets hus?

Politikkinteressen førte meg i dag inn på SV sine hjemmesider for å se direkte web-TV fra landsmøtet. Ettersom landsmøtet foregår i lokalene til forsamlingen jeg går i, Salem, er det ekstra gøy å se web-TV. Alle som følger bittelitt med på hva som skjer i Norge vet at SV og kristne organsiasjoner ikke akkurat er perfect match. SV vil helst fjerne alt som lukter kristendom, trosfrihet (staten vet tross alt best - alltid...) og frivillighet generelt. Jeg skulle ønske at SVs landsmøte hadde tatt en titt på tilbudet som Salem har med åpen barnehage. Åpen barnehage går ut på at barn kan komme sammen med foreldre/andre voksne og være sammen med andre 5 timer på dagtid 3 ganger i uken. Tilbudet er et sosialt og pedagogisk tiltrettelagt og er åpent for alle. Det er ingen mørkemenn fra NLM som står i døren og kontrollerer at du ikke er homofil, muslim, buddhist osv. Alle er velkommen. Det betyr at konseptet med åpen barnehage også er et genialt integreringstiltak der både barn og foreldre inkluderes. SV burde applaudert Salems sitt idealistiske tilbud med gratis, åpen barnehage. I steden for ønsker de å redusere og helst fjerne statsstøtten til organsasjoner som NLM. Når skal SV få opp øynene for det frivillige og idealistiske arbeidet som drives? Det er skremmende når totalitær ideologi vinner over medmenneskelighetm, nestekjærlighet og idealisme fra frivillige organsiasjoner.

Forøvrig merker jeg meg at SV på sin hjemmeside skriver at "SVs landsmøte avholdes i Bergen på Scandic Bergen City Hotell, Folkets Hus, 19.-22. mars." Folkets hus = Salem konferansesenter, et navn som Scandic og bruker. Men det er vel skremmende for SV å ha et bibelsk navn på landsmøtelokalet...

Student

For tiden bruker jeg mer tid på studiet enn på både politikk og å være sosial. Prøver å overbevise meg selv om at jeg skylder norske skattebetalere såpass, siden de tross alt er med på å finansiere studiene mine, bør jeg gjøre en god innsats som gjenytelse til. Dessverre glipper det en gang i mellom. For å være ærlig glipper det nok ganske ofte. Men ikke i dag. I dag er det skoletid fra 8.15 til 17.00. Og jeg har god samvittighet ovenfor alle skattebetalere!

Tenner

Er du som meg, og vegrer deg for å gå til tannlegen nå som du har passert 18 og må betale regningen selv? Les hva KrF og Dagfinn Høybraten vil gjøre med saken. Det er på tide at hullet fylles!

Tanke

Sitter på Flesland og hørte akkurat ei lita jente rope høyt av glede og begeistring på Pappa,Pappa. Det slo meg at den norske stat i juni fratok mange barn muligheten til å rope på Pappa.

Punktvise meninger

Jeg reiser hjem til Trøndelag i morgen.

Ellers synes jeg at

• statssekretær Kjell Erik Øie burde ta seg en bolle. Ja, egentlig flere. Pinlig å kreve at kirken skal vie homofile og i tillegg påstå at de får et troverdighetsproblem om de ikke gjør det. Kanskje på tide å lære seg hva en kirke sine oppgaver er? Kunnskapsnivået er ikke helt på topp når han i dagens Vårt Land sammenligner "synderen og synden" med "herion og herionmisbrukeren" for å slakte tanken om "å elske synderen og hate synden". Attpåtil sier han at det er både et politisk og religiøst spørsmål om synd. Herlighet.
• hijab-debatten tar stadig nye vendinger. Hva er fleip og hva er fakta?
• Giske er en åpenhjertig justisminister
• Britt Hildeng (Ap) er morsom som svarer barnehage-forskere med synsing og ved å henvise til forskning generelt (når man gjør det, betyr det at man ikke har dekning).
• tiden går for fort. Nå må jeg gå!

KAN hva da?

Har du fått med deg annonseringen om stormøtet i Oslo Konserthus i morgen kveld? Ikke føl deg dårlig eller lite oppdatert om det har gått deg hus forbi. Det har blitt opprettet en komité som skal forhindre at Norge skal avkristnes. Komiteén har fått det slående navnet Komiteen mot Avkristning av Norge (KAN). Nå er ikke jeg noen ekspert, men funker det med en komité når man skal kjempe mot avkristning? For det første er som regel ikke en komité det mest effektive når det gjelder å få noe gjort, jf. diktet du finner her. For det andre har kristendom svært lite med komitéarbeid å gjøre og mer å gjøre med ånd og kraft. For det tredje handler store deler av stormøtet i morgen om Israel. Det virker på meg som om gjengen bak arrangementet har gode intensjoner som jeg antagelig deler som privatperson, men så detter jeg litt av lasset likevel når det kommer til Israelsfokuset. Min antagelse er følgende: Vi må snakke mye om Israel og være greie mot de, da vil Gud velsigne oss tilbake og hjelpe oss med å stanse avkristningen i Norge. Nå er jeg ingen teolog eller ekspert på noen måte, men blir ikke det et gjerningstyrani? For å få Guds velsignelse over mine planer må jeg velsigne Israel? Og med Israel blandes gjerne den sekulære staten Israel og jødefolket sammen i en uoversiktlig smørje.

Nei, for å kjempe mot avkristning må man slutte å snakke mot i bøtter og spann. Folket trenger evangeliet. Det trengs tente sjeler som brenner for evangeliet, er et vitne på arbeidsplassen, i nabolaget, på foreldremøter, i barnelaget, ungdomsklubben osv. Ærlige kristne som tør å ikke være perfekte. Dersom alle kristne i Norge hadde våknet opp fra den åndelige søvnen det er så lett å falle inn i, ville ikke avkristning vært en trussel. Min mening er altså at for å hindre avkristning av Norge bør det først og fremst forkynnes omvendelse og nåde, ikke Israel. Islam, sekularisme og you name it er ingen trussel for kristendommen. Seieren ER vunnet.

Ja, det her ble et ikke-politisk innlegg. Jeg er overbevist om at kampen mot avkristningen av Norge bør foregå først og fremst i det åndelige regiment. Et land blir ikke avkristnet gjennom lover eller andre Stortingsvedtak. Et land blir avkristnet når folk ikke lenger lever i nåden og bærer frukt derav.

Oppdatering

Nå har det gått såpass lenge siden forrige oppdatering at det er på tide å presse ut noen ord! Min plan med den bloggen her har aldri vært at den skulle være en slags dagbok. Greit nok, til tider har jeg et temmelig spennende liv synes jeg selv, men det får da være måte på eksponeringsbehov! Jeg er heldig og opplever god livskvalitet. Nå kunne jeg egentlig tenkt meg å komme med en utlegning om alle de som ikke har det fullt så godt og så videre. Denne gangen skal jeg ikke gjøre det, men det betyr ikke at det er uviktig å ha omsorg for alle. Har du forresten omsorg for folk rundt deg? Eller kun for de du kan få omsorg tilbake fra? Tenk litt over det. Er det nestekjærlighet å kun vise interesse for og hjelpe de du selv kan å nytte av å hjelpe? Nei, det er ikke det. Nestekjærlighet er å bry seg om de som ikke kan gi noe tilbake. Som politiker handler det om å bry seg om og legge til rette for de som kanskje ikke stemmer ved valget. Enten fordi de ikke har mulighet eller tiltak, eller de bor i et annet land og får utdanning fordi en gjeng idealistiske kristendemokrater i Norge har kjempet fram midler til utdanning. Ja, det nytter. Nestekjærlighet og uselviskhet gir resultater.

Til slutt tar jeg et skikkelig hopp i tema. Her om dagen snakket jeg med ei (kaller henne noe så upersonlig som "ei" ettersom det ikke er sikkert hun har lyst til å bli sitert på en politisk ytring!!) på kullet mitt. Vi snakket bl.a om verdier, røtter og livssynsnøytralitet/verdinøytralitet. Hun fikk sagt det så flott "verdinøytralitet er en fint ord på ingenting". Jeg kunne ikke vært mer enig. Vis meg et verdinøytralt eller livssynsnøytralt menneske, da skal jeg være imponert i en evighet. De som tror at humanisme eller ateisme er verdinøytralt har virkelig noe å bevise. Av natur kan ikke en verdi være nøytral. Og et nøytralt livssyn, er det litt av alt??

Klassekampen

Før jul hadde enkelte (Møyfrid og Hanne) det svært moro en kveld de bestilte 4-uker prøve abonnement på Klassekampen til meg. Jeg liker å lese artikler som jeg er dønn uenig i, så et prøveabonnement på Klassekampen var i og for seg ingen katastrofe. Det som var ille for meg, var at avisen ble levert på dørmatta mi sammen med BT, DN og Vårt Land. Attpåtil hadde avisbudet en lei tendens med å legge Klassekampen øverst. Store, røde bokstaver lysende inn i mine morgentrøtte øyne, var muligens ikke så bra for humøret! Resultatet ble at jeg sto opp grytidlig i flere uker for å ta inn avisene før noen andre i oppgangen skulle få øye på Klassekampen. De siste dagene prøvetiden varte, befant jeg meg hjemme i Trøndelag og mine naboer, et ektepar nærmere 80, tok inn avisene for meg. Da jeg kom tilbake fikk jeg følgende bemerkning "Eg visste ikkje at du var medlem i Klassekampen". Havnet forøvrig i en skikkelig diskusjon om kapitalismens skyld i finanskrisen med telefonselgeren fra Klassekampen som lurte på om jeg ville forlenge abonnementet. Nok om det. Poenget med innlegget er en spøk jeg selv er svært fornøyd med. Her om dagen fikk jeg brev fra Klassekampen med en ferdig frankert konvolutt til å legge bestillingen av årsabonnement i. Jeg tenker som så at ettersom Klassekampen aldri kommer til å bli min favorittavis, kan jeg likegjerne sørge for at de må ut med frankeringskostnadene. Tolk under hva jeg har gjort. Stikkord: KrFU-brosjyre!

Mølje

Det her er et ønskeinnlegg av ikke-politisk karakter. I dag har det vært skikkelig nordnorsk tradisjonsmiddag hjemme hos meg! Tre nordfra + kvasi kvænangsværingen Elisabeth har kost seg med mølje, eller "mollo" som det heter på samisk!. Jeg kan avsløre at mølje er noe av det beste jeg vet, rett og slett fantastisk godt! Vet du ikke hva mølje er? Da er det på høy tid at det blir føyd til i kunnskapslageret ditt. Mølje, eller skreimølje som vi spiste, er fersk fisk med lever og rogn. Selvsagt hører det også med kokt potet. Av en eller annen sær grunn, synes en del folk at det høres ekkelt ut. For meg er det som å gjenoppleve en barndom der mølje sto på menyen både støtt og stadig, ja opptil flere ganger i uka. Naboen til dagmammaen min var fisker, og vi brukte gå ned på veien for å kjøpe fisk når han kom tilbake fra sjøen.

Her er Lise i full gang med kokkeleringen! Legg merke til proppen i øret, her snakker vi direktekontakt med kyndig sjefskokk på en liten øy langt der nord! Var forresten Lise som sto for matlaginga, bra jobba ;)

Et herlig måltid nytes og gode historier nordfra fortelles!

La kysten leve!

Dagens lærdom

En dag da Satan fik i sind
at intet skulle ske
så satte han i verden ind
den første komité

***

(slik kan det heller være - skrevet av min foreleser):
Hver gang de gode makter gjerne ville
at noe viktig skulle skje
så samlet man seg for å spille
på prosjekt og dugnad og ei på komité

8,1 %

Dagens meningsmåling i VG gir KrF en oppslutning på 8,1% og viser forhåpentligvis at vi er på vei til en oppslutning partiet verdig! Jeg er muligens ikke den enkleste personen å begeistre, men er det noe jeg virkelig er begeistret over, så er det KrFs toppkandidater til Stortingsvalget. Et herlig team med erfaring, idealisme, fornyelse, framtidstro og dyktighet.
Jeg gleder meg til valgkampen. Dagens regjering må vekk, den har ikke støtte verken i folket eller blant sine egne; 23% av befolkningen og 37 % av Ap-velgerne ønsker fortsatt rød-grønn regjering. Det sier sitt.

Enda en grunn til optimisme: Til helga samles 100 KrFU-ere fra Vestlandet til konferanse på Sotra! Det blir stas med nye og gamle KrFU-ere som er klare til innsats for å løfte KrF videre oppover på meningsmålingene!

Hvor er SV?

...hvertfall ikke tilstede i en verden der avgjørelser skal være gjennomtenkte og konsekvente.


I Dagens Næringsliv går Heikki Holmås fra SV i dag hardt ut og ønsker å fjerne skattefradrag for gaver til organisasjoner som "støtter bosettere på Vestbredden". Som alle de fleste bør vite, er SV notoriske motstandere av det meste som lukter frivillighet. Ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner har SV alltid vært mot. Det er trist at et regjeringsparti ikke ønsker å gjøre økonomien litt enklere for frivillige organisasjoner ved å gi folk incentiver til pengebidrag. Men nok om SVs drøm om et statsstyrt og iskaldt samfunn.


Holmås begrunner sitt syn med at Israel okkuperer Vestbredden, og at den norske stat indirekte støtter okkupasjon gjennom å gi skattefradrag til organisasjoner som arbeider for israelere der. Han burde lyttet til daglig leder for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Leif Wellerop for å lære litt om hva han egentlig ønsker å forby: "Ambassaden driver et utstrakt sosialt arbeid blant kristne, muslimer og jøder. Hjelp er hjelp. Støtten går til alle deler av landet: Judea, Samaria, Israel, Golan."


Ettersom Heikki Homås får 2 sider i DN til sin utblåsning, ble jeg litt nysgjerrig på hvilke organisasjoner som har skattefradrag for gaver. Etter å ha lest gjennom lista, må jeg si at det virkelig er både hummer og kanari som gir rett til fradrag. Se lista her. Alt fra Feiringklinikken til Fuglehjelpen Fuglebeskyttelsen og Norsk Luthersk Misjonssamband er godkjent. Det er også Palestinakomiteen. I sine statutter skriver de f.eks at sionismen er rasistisk og at de støtter det palestinske folkets frigjøringskamp. Per definisjon betyr støtte til palestisk frigjøringskamp også en støtte til Hamas og til terror. Det faktum nevnte ikke Holmås i sitt utspill. Men så passer det heller ikke inn i SVs virkelighet, og da kan det ikke nevnes.


Jeg lurer på hvordan Holmås skal endre loven om godkjenning av organisasjoner som kvalifiserer til skattefradrag på gaver. Punktet om "religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet" må muligens endres til "virksomhet som er i tråd med SVs humanistiske forståelse". Forøvrig lurer jeg på hvilket punkt som kvalifiserte Palestinakomiteen til å bli med på lista. Var det fordi de driver 1. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, eller 2. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader. Jeg lurer virkelig.

Et møte med NAV

I dag ble dessverre en del av mitt gode humør igjen på NAV-kontoret i Bergen. Nei, det er ikke spesielt saklig av meg å skrive en bloggpost om humøret mitt, men jeg er litt irritert. Jeg brukte nemlig 1 time i dag på å sitte i kø, da endelig mitt kønummer ble ropt opp skjedde følgende: Jeg gikk i rask fart bort til skranken og presenterte mitt spørsmål som jeg ønsket råd og hjelp til. Råd og hjelp fikk jeg ikke, derimot fikk jeg et visittkort med en adresse på Sola og beskjeden "send søknad dit, min venn".
For det første, mannen bak skranken kan ikke kalles min venn. For det andre lurer jeg fortsatt på hva jeg skal skrive i søknaden. For det tredje lurer jeg alvorlig på hvorfor ikke adressen på Sola og info om det kunne stått på hjemmesidene til NAV.
Byråkratiet lenge leve. Jeg skjønner godt at folk mister motet av NAV når man må bruke en time på å kø uten å få skikkelig hjelp.


Takk for meg, det var godt å syte litt!