Fusjon

Etter en liten påminnelse i form av en kommentar til forrige innlegg, bestemte jeg meg for å skrive et litt innlegg om avisfusjonen som har vært i media i dag. Magazinet og Dagen fusjonerer. Jeg velger å si at på mediefronten fusjonerer den lutherske bedehusbevegelse og den karismatiske trosbevegelsen. Dette er ikke noe jeg hopper i taket for.
Magazinet ble startet på slutten av 80-tallet av den svenske trosmenigheten Livets Ord. Hvorfor var det den gang behov for å starte opp en ny kristen avis i Norge? Muligens hadde det litt å gjøre med at Dagen ikke var så voldsomt gira på å skrive så mye positivt om trosbevegelsen. Dagen holdt seg trygt på luthersk grunn og kritiserte trosbevegelsen heller enn å rose. Når en avis startet i protest fusjoneres med avisen de protesterte mot, er det på tide å lure litt på hva som har skjedd. Har Magazinet fattet interesse for bedehusfolket, Misjonssambandet og Indremisjonen, eller har Dagen blitt mer åpen for herlighetsteologi og/eller trosbevegelsen? Eller er det en felles agenda som har vært drivkraften for fusjonen? Kampen mot avkristningen av Norge og kampen for Israel virker som drivkreftene. Den agendaen minner meg om Norge Idag.
Mitt inntrykk er at Dagen fjerner seg fra statusen som en evangelisk luthersk avis og beveger seg mot en mer karismatisk linje. Følgen av det er et smalere marked for kristne aviser, der det karismatiske framelskes og det evangelisk-lutherske neddempes. Politisk sett kan vi få en kristen-presse som beveger seg lenger mot høyre. Uansett, det blir spennende å følge med framover - på nettavisen. Jeg kommer nemlig ikke til å abonnere på den fusjonerte avisen.

Norge Idag har en lederkommentar fra da Magazinet og Dagen startet felles lørdagsutgaver. Mye er merkelig, men en del er interessant lesning også!

Kvalitet og flyt!

Kvalitetsreformen er noe jeg ikke er så voldsomt opptatt av, rett og slett fordi jeg ikke har noe alternativ å sammenligne med. Likevel vet jeg at hadde det ikke vært for kvalitetsreformen ville utdanningen jeg går på, tatt 4 år i steden for 5 år som nå. På Morgenbladet sine hjemmesider kom jeg over et intervju med "kvalitetsreformens far", Ole D. Mjøs. Ja, det er han som er leder av nobelkomitéen og er litt på TV sammen med Al Gore for tiden! For de som synes kvalitetsreformen er spennende, les her. Mjøs er forøvrig en meget hyggelig fyr, han er blant de få voksne kirkegjengerne som kommer bort til ungdommer i kirka og hilser på. Det vil altså si at jeg hilste på han i Ishavskatedralen en gang. Værsågod for en særdeles nyttig opplysning!

Lørdag, ca rundt midnatt på et busstopp ved Danmarksplass, kom jeg i prat med en fyr som selger "flytende boliger". Det er altså leiligheter som flyter, og må for all del ikke sammenlignes med husbåter. Etter jul en gang skal det visst komme 2 "flytende boliger" til Bergen som skal ankre opp i Store Lungegårdsvann. Jeg spekulerer litt over om det er å okkupere område som egentlig skal være allment tilgjengelig. Billig tomt er det i alle fall.

NLM

Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?

En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.

Pjatt og planer!

Nå er jeg litt skeptisk til at det flotte boy-bandbildet skal ha en slik framtredende plass på bloggen min lenger, så da får jeg skrive et nytt innlegg! Mandag hadde jeg min første eksamen på universitetet, det var på noen måter litt annerledes enn på NHH.
1. Vi bare 12 stk som hadde eksamen
2. En av mine medstudenter startet eksamen med å rekke opp hånda for å spørre om han kunne få låne en penn.
3. Eksamensvaktene var så opptatt med å lese aviser at de ikke la merke til når noen trengte luftetur eller flere ark.
4. Mobilen til den ene eksamensvakten ringte under eksamen.
5. Vi satt i koselige Blå Kors-lokaler med broderte bibelvers på veggene

Nå skal jeg ikke pjatte mer om sånne ting. De siste dagene har det vært en debatt i BT mellom opposjonspartiene (Rødt, SV, Ap og Sp) og KrF om toleranse og intoleranse. Jeg har kommet fram til følgene:
1. Hvem bestemmer hva som er tolerante meninger og ikke?
2. En 100 % tolerant person kan ikke benytte begrep som intoleranse. Det faller nemlig på sin egen urimelighet. Trond Giske, Ludvig Nessa, Finn Jarle Sæle, Solveig Fiske og jeg er like intolerante, eller tolerante om du vil! Toleransebegrepet er til å bli sprø av!

Etter eksamen, dvs i juleferien hjemme i Trøndelag, skal jeg skrive om følgende temaer:
1. Kan menneskerettighetene kalles universielle absolutter og idealer? Jeg har nemlig blitt litt skeptisk etter å ha lest de. Påstander om brudd på menneskerettighetene brukes mye som "end of discussion"-argumentasjon, men hvor godt er egentlig det argumentet?
2. Hvorfor er jeg ikke Høyre-velger, men KrF-er? Det blir nok mest et svar til lektor Vaags innlegg om "Hvorfor Høgre".


Yes, dette blir en bra juleferie! Om noen lurer: Ja, jeg har et nokså normalt liv i tillegg; henger med venner og snakker om andre ting enn samfunnsspørsmål også!!

Boy-band

Det går ikke så bra med eksamenslesingen min. Tror det er litt for mye politikk og samfunnsspørsmål som surrer rundt oppi hodet mitt, derfor er det ikke så spennende å lese tunge engelske bøker med alt for liten skrift og minimal linjeavstand. Tenkte jeg skulle dele noe som sto å lese i Dagen. Hamas har nemlig startet boy-band:

Til forskjell fra tilsvarende band i Vesten, skal ikke bandmedlemmene synge om kjærlighet og sex, men om døde terrorister, islamske verdier og kampen for å tilintetgjøre den sionistiske staten.

Forrige måned opplyste Hamas også at organisasjonen har begynt arbeidene med å konstruere et filmstudio til 200 millioner dollar. Studioet, som vil bli brukt til å produsere propagandafilmer mot Israel, skal plasseres på ruinene av et av de tidligere jødiske samfunnene på Gaza-stripen. Modellen for anlegget er Universal Studios i Hollywood, og anlegget vil muligens også inneholde en fornøyelsespark i fremtiden.

Når jeg leser slikt blir jeg mer pessimistisk med tanke på fred i regionen. Det er et dårlig utgangspunkt når målet til Hamas er å kaste Israel på havet. Det er noe alle burde være enige i, uansett ståsted og overbevisning.

Som sådann!

To syn

I dag har Den norske Kirke (DnK) bestemt at for en kristen er det valgfritt å tro om Bibelen er sann eller ikke. Luther sa: Skriften alene. Kirkemøte i DnK har i dag sagt at Skriften ikke er alene lenger. Vi må tilpasse oss dagens samfunn, tidsånden. Men hva med at Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid? Gud forandrer seg ikke selv om samfunnet gjør det. Men Kirkemøtets flertall ønsker ikke at DnK nødvendigvis må følge Guds Ord, dermed spiller ikke slike Bibelord så stor rolle.

Når man ikke vil følge Guds Ord, følger man heller ikke Gud ettersom guddommen og Bibelen er tett sammenknyttet (jf. Joh 1.1ff). Det er alvorlig når et kirkesamfunn sier at det er ok å fornekte Gud.

Noen predikanter nordpå skrev i 1933 følgende til landets biskoper og prester:

Norske kirkes biskoper og prester.

Vil dere oppta kamp mot alle som undergraver kirken? Vil dere forsvare den Lutherske arv, tro og bekjennelse, bære den byrde, lide den lidelse, gjøre det offer som troskapen mot evangeliet fører med seg?

Eller vil dere se dere selv og deres tilhørere omkomme i falsk fred?

Dette er sterke ord. Takk at vi ennå lever i nådens tid, ennå er det håp!

Et sekulært samfunn

I går morges hørte jeg for første gang på Kulturnytt på P2. En av debattene mellom åtte og halv ni, var mellom Carl I. Hagen og tidligere kulturredaktør i Aftenposten og forfatter av en bok om islam, Finn Jor. Saken var Hagens uttalelser om islam og muslimer i sin selvbiografi. Grunnen til at jeg gidder å skrive dette innlegget er KrF og den høyrevridde-fløyen representert ved bla representanter fra avisen Norge Idag. Denne fløyen uttaler ensidig opptatthet av Israel, bevaring av gjeldende ekteskapslov, kristen formålsparagraf i skole og barnehage etc. Personlig er jeg enig i dette, jeg deler KrFs visjon om et varmt og verdiforankret samfunn bygd på kristne verdier. Men jeg har problemer med den sterke FrP-orienteringen høyrefløyen i KrF velger. Min skepsis ble styrket etter Hagens uttalelser i Kulturnytt torsdag morgen.

Carl I. Hagen uttalte at moderate muslimer har jeg ingen problemer med. Jaha, hva vil det si? Jo, det kan tolkes som at muslimer som egentlig ikke bryr seg så hardt om Koranen og islamske lover og regler er helt greit, dvs sekulære muslimer. Denne antagelsen bekreftes videre i debatten. Hagen sier: De som kommer til Norge, må ensidig tilpasse seg det norske samfunnet. Vi er et sekulært samfunn, og de (muslimene) må også bli sekulære. De må helt enkelt akseptere at alt det religiøse tilhører privatlivet. Jeg spør: Vitner en slik uttalelse om aspekt for religionsfrihet? OG ønsker Sæle og Ystebø i Norge Idag at muslimer som kommer til Norge skal bli sekulære eller kristne? Atter et OG: Deler den ytterste høyre-fløyen i KrF og kristne FrP-ere det synspunktet til Carl I. Hagen at Norge er (og skal være) et sekulært samfunn?
Debattantene snakker videre om sekularisering og Finn Jor sier: sekulariseringsprosessen er i full gang også i islam. Det samfunnet som kommer ut av denne prosessen kommer til å være et gjennomsekularisert samfunn bestående av gammel-muslimer og gammel-kristne.
Han som ansees som forkjemper for at Norge fortsatt skal være et samfunn preget av kristne verdier sier: Dette er lovende. Vi skal ha et sekulært samfunn.
Her har jeg nå skrevet konkrete eksempler på hvorfor jeg synes FrP er problematisk for meg, og direkte uttalelser fra Hagen som understreker og forsterker min skepsis til FrP og partibygger Hagen som en troverdig forkjemper for kristne verdier.

I går var Hagen i Forum Kino og talte på åpningsfesten i det bygget som bla. skal romme TV-kanalen Visjon Norge, Norge Idag. Her er reportasjen som sto i Aftenposten om saken.

Nytt fra borettslaget:

Dette møtte meg i oppgangen da jeg kom hjem idag. Vaktmesteren i mitt herlige borettslag gir en enkel og klar beskjed. Er det virkelig vanlig å kaste mat ut av vinduet når man bor i blokk???? Selv om jeg kanskje ikke er tidenes mest siviliserte menneske, ville det aldri falt meg inn å kaste mat fra leiligheten i 2.etg!

Nytt navn

Nå har jeg endret navn på bloggen til Dat osku doallá! Synes det er litt mer eksotiske enn det gamle (Tanker i hverdagen). Inviterer på middag til den som klarer å finne ut nøyaktig hva det her betyr, uten å kunne språket fra før! Tviler egentlig på at denne bloggen har lesere som behersker språket det her er snakk om! Jeg får ikke sove nå, det er en hovedårsak til dette nokså meningsløse innlegget.

Må skrive litt politikk også da når jeg først er i gang! Her om dagen leste jeg i BT en fet overskrift og en side om at Bondevik truet seg til kontantstøtten under regjeringsforhandlingene med Senterpartiet og Venstre i 1997. Egentlig var det en totalt uinteressant sak.
1. Dette skjedde for 10 år siden.
2. Det er nokså normalt å true med å bryte forhandlinger for å få gjennomslag for sentrale politiske saker. Helt utrolig at BTs vanligvis svært så oppegående journalister tydeligvis ikke har skjønt det. Eventuelt så later de som om de ikke har skjønt det, bare for å skrive litt negativt om Bondevik.

NB: Bildet har egentlig ingenting med innlegget å gjøre. Synes bare det var et morsomt bilde!

Martyr

Forrige uke kunne vi lese en artikkel i BT om en barnefilm som oppmuntret barn til å bli martyrer. Ikke overraskende skjedde dette i Midtøsten, nærmere bestemt i regi av Hamas. Velger å kalle Hamas en ytterliggående og voldelig palestinsk organisasjon/bevegelse. Filmen er en 30 minutter lang animasjonsfilm som handler om en gutt som er på besøk hos en slektning i Jerusalem. Der fikk han se israelske soldater angripe barn, for deretter etterlate bedende muslimer i et blodbad. Hovedpersonen i filmen kommer til følgende erkjennelse: Nå har jeg sett at jeg har en plikt ovenfor Palestinas barn. Jeg vil følge deg og konfrontere soldatene.

Jeg spør meg: Hvilket samfunn er det Hamas forsøker å bygge? Blir forholdene bedre å oppmuntre og lære barn å bli martyrer?

Da jeg var i Israel i februar/mars i år bodde vi på et hotell med en norsk gruppe som hadde forvillet seg inn i den palestinske delen av Jerusalem (det er egentlig ikke anbefalt). Der gikk de bl.a forbi en palestinsk skole. Da skolebarna så utlendingene begynte de uprovosert å kaste stein, noen traff skikkelig også. Hvor har disse barna lært at det er ok å kaste stein på tilfeldige hvite? De har neppe funnet på det selv, uten at de har blitt oppmuntret til hat. Jeg synes usigelig synd på det palestinske folket, den verste fienden virker å være deres egne myndigheter. At myndighetene, gjennom å produsere animasjonsfilm, oppmuntrer barn til terrorvirksomhet er avskyelig. Hatet mot Israel og vesten er sikret grobunn i enda en generasjon gjennom en slik propaganda. Men kan myndighetene samtidig ønske fred i regionen?

Til slutt: Den Hamas-dominerte palestinske regjeringen valgte Norge, som eneste vestlige land, tidligere i år å støtte.

Seriemester

Jaja, jeg får vel gratulere Brann med seriegullet. Personlig synes jeg det er kjipt å være i Bergen akkurat nå i disse gulltider. Er det virkelig mulig at en by kan gå så totalt av hengslene som Bergen gjør nå? Tydeligvis. Men det varer ikke lenge før Rosenborg tar over igjen, det er alltid godt når tingenes tilstand vender tilbake til normalen!
Jeg ble forøvrig litt irritert akkurat nå, var inne og sjekket universitets-mailen min, og der var det puttet inn Brann-logo og Brann-farger var overalt. Og i morgen kommer BT med 80 sider gull-ekstra...

Lenge siden, lenge siden 2007! Det er tittelen på den nye Brann-sangen! =)

Hurra!

Sosialhjelp

I dag kunne vi lese og høre i nyhetene at en rekke fylkesledere i SV er misfornøyd med fattigdomssatsingen til den rød-grønne regjeringen. Jeg er helt enig med disse fylkeslederne. Men jeg er svært uenig i framgangsmåte.
De lokale SV-lederne ønsker økte sosialhjelpssatser og bostøtte. Bostøtte kan være bra, men økte sosialhjelpssatser har jeg lite til overs for. Selvsagt må satsene indeksreguleres, men ikke mer enn det.

De pengene som SV-folka vil bruke på økt sosialhjelp, burde vært brukt på arbeidstrening. Nå er jeg såpass generell at jeg antar at de som går på sosialhjelp har vanskelig for å ta del i/tilpasse seg arbeidslivet, den store etterspørselen på arbeidskraft tatt i betrakning. Å gå på sosialhjelp er pasiviserende, arbeid er som regel aktiviserende. Både for sosialhjelpsmottageren og for samfunnet vil det gi et best mulig personlig utbytte og samfunnsøkonomisk utbytte å satse på arbeidstrening framfor økte sosialhjelpssatser. Sosialhjelp må aldri bli noe mer enn en midlertidig løsning.

Et eksempel på arbeidstrening er en bedrift i min første hjemkommune, Kvænangen i Nord-Troms. Der er det startet opp en bedrift som heter Kvænangen Produkter. De driver med ulike former for praktisk arbeid etc. F.eks fikk de anbudet for et byggeprosjekt i kommunen og de har utviklet en kompostbinge som de produserer. Etterhvert som folk har jobbet der en stund, får de mer ansvar i bedriften. Slik bygges mennesker opp og vil stå atskillig bedre rustet i det generelle arbeidslivet. Dette er et bevis på at det er mulig å drive lønnsomme arbeidstreningsbedrifter!

Trekomiteen!

Å bo i et borettslag kan til tider være temmelig interessant. I det siste har jeg virkelig oppdaget at det finnes svært engasjerte mennesker som finner utløp for sitt engasjement i Trekomiteen. Det hele startet med en stemmeseddel som dukket opp i postkassa mi midt i eksamensperioden nå i våres. Øvre halvdel av arket ser dere under her.

Jeg lo temmelig godt da jeg så det her! Fortsatt ler jeg litt når det dukker opp i papirvrimmelen i leiligheten!
Men historien slutter ikke her!

Avstemningen foregikk i juni, sist uke ble treet felt. Årsaken var en "kommunikasjonssvikt" mellom styret, trekomiteen, kontorsekretæren og vaktmesteren. Jaja, lo litt for meg selv da jeg leste oppslaget i gangen.
Fellingen skjedde, men da startet dramatikken! Vaktmesteren var så vågal at han dristet til å hogge ned et råttent rognebærtre i nærheten OG klipte ned en del kratt. Da klikket det for et av medlemmene i trekomiteen (tror hun er i borettslagsstyret også). Hun satte seg ned og skrev et 4-5 siders klagebrev til vaktmesteren for at han hadde gått utover sine fullmakter!
Da jeg kom fra skolen på fredag møtte jeg en hyggelig nabo utenfor blokka (det var han som fortalte meg historien om klagebrevet og sånn). Han sto der nemlig og samlet underskrifter til støtte for vaktmesteren som hadde fjernet plagsomt kratt og råttent tre! "Vi synes det var suverent at vaktmesteren fjernet....". Jeg lo, skrev under, gikk opp i leiligheten og lo mer. En ting er hvertfall sikkert: Jeg blir aldri med i noen som helst form for Trekomite! Og enkelte mennesker har virkelig alt for lite fornuftig å bedrive tiden med!