Jensemann

Alf Prøysen var forut for sin tid da han skrev sin sang om Jensemann - for min del minner dette om statministeren Jens Stoltenberg. Full av store planer (f.eks månelanding), men ender opp med svært lite (f.eks utsatt rensing av gasskraftverk)

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Tekst: Alf Prøysen

Ordinasjonsløfte

Fikk plutselig for meg at jeg skulle skrive det løftet prester i DnK gir ved ordinasjonen. Det er hentet fra "Gudstjenestebok for Den norske Kirke" ledd 6: Formaning og løfteavleggelse.


Biskop: Du har hørt Guds Ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
- at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Biskop spør hver enkelt ordinand: NN, lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
Ordinanden: Ja.
Biskop: Så gi meg hånden på det.
Ordinanden bekrefter sitt løfte med håndslag til biskopen.

Statusrapport

Da står julehøytiden for døren, og alt bøss skal feies ut sånn at julestemningen skal kunne komme i hus. Julestemning med juletre, røde lys og duker, engler dalende litt rundt om kring, kongerøkelse og julemusikk. Jeg for min del kunne godt vært foruten juletreet, egentlig det andre også. Julestemning er forsåvidt koselig det, men det stopper ved det koselige. Hvilken nytte har julestemningen? Man blir gjerne i godt humør og får gode følelser, men kan jaget etter julestemning overskygge det viktigste? Jeg for min del liker påske og pinse mye bedre enn jul. Det skyldes ikke forskjell i budskap, men stemningsjaget. I bunn og grunn handler jul, påske og pinse om nøyaktig det samme; Gud som ble menneske for å ta på seg all verdens synd og skam, sone for det og la alle gratis få ta del i nådens under. Og vi er mest opptatt av å komme i julestemning.

Ellers hører det med i en statusrapport å skrive at jeg er hjemme på Skogn nå. Her om dagen var jeg med mine foreldre i et bursdagsselskap, det endte med at kona til jubilanten fant ut at nå var det på tide å fortelle om mine sære interesser i barndommen. Til stor latter ble det fortalt om min Hurtugrute-interesse, og folk begynte å spørre om i hvilke havner nord- og sørgående Hurtigrute møtes etc. Etter det måtte det mimres litt om hvor liten jeg var da vi kom til Skogn for nesten 15 år siden og spekuleres litt i hvem jeg ligner på. Veldig festlig… Ferien startet forresten forrige søndag med en sjarmerende kirkekonsert i en liten fjellbygd her. Markabygda skole- og janitsjarkorps spilte så det suste. Høydepunktet var utvilsomt da en fyr sang ”O Helga Natt” akkompagnert av en tuba som spilte omtrent samme rytme hele veien. Det var en stor opplevelse og lysten til å le var temmelig stor!

Må vel nevne at jeg har hatt besøk av Lise fra Oksfjord og diverse andre plasser, og en kveld kom Mari fra Inderøya og Silje fra Sprova også. Veldig trivelig!
Nå leser jeg Høyres prinsipprogram og forbereder det varslede innlegget om hvorfor jeg ikke er Høyre-velger!

Fusjon

Etter en liten påminnelse i form av en kommentar til forrige innlegg, bestemte jeg meg for å skrive et litt innlegg om avisfusjonen som har vært i media i dag. Magazinet og Dagen fusjonerer. Jeg velger å si at på mediefronten fusjonerer den lutherske bedehusbevegelse og den karismatiske trosbevegelsen. Dette er ikke noe jeg hopper i taket for.
Magazinet ble startet på slutten av 80-tallet av den svenske trosmenigheten Livets Ord. Hvorfor var det den gang behov for å starte opp en ny kristen avis i Norge? Muligens hadde det litt å gjøre med at Dagen ikke var så voldsomt gira på å skrive så mye positivt om trosbevegelsen. Dagen holdt seg trygt på luthersk grunn og kritiserte trosbevegelsen heller enn å rose. Når en avis startet i protest fusjoneres med avisen de protesterte mot, er det på tide å lure litt på hva som har skjedd. Har Magazinet fattet interesse for bedehusfolket, Misjonssambandet og Indremisjonen, eller har Dagen blitt mer åpen for herlighetsteologi og/eller trosbevegelsen? Eller er det en felles agenda som har vært drivkraften for fusjonen? Kampen mot avkristningen av Norge og kampen for Israel virker som drivkreftene. Den agendaen minner meg om Norge Idag.
Mitt inntrykk er at Dagen fjerner seg fra statusen som en evangelisk luthersk avis og beveger seg mot en mer karismatisk linje. Følgen av det er et smalere marked for kristne aviser, der det karismatiske framelskes og det evangelisk-lutherske neddempes. Politisk sett kan vi få en kristen-presse som beveger seg lenger mot høyre. Uansett, det blir spennende å følge med framover - på nettavisen. Jeg kommer nemlig ikke til å abonnere på den fusjonerte avisen.

Norge Idag har en lederkommentar fra da Magazinet og Dagen startet felles lørdagsutgaver. Mye er merkelig, men en del er interessant lesning også!

Kvalitet og flyt!

Kvalitetsreformen er noe jeg ikke er så voldsomt opptatt av, rett og slett fordi jeg ikke har noe alternativ å sammenligne med. Likevel vet jeg at hadde det ikke vært for kvalitetsreformen ville utdanningen jeg går på, tatt 4 år i steden for 5 år som nå. På Morgenbladet sine hjemmesider kom jeg over et intervju med "kvalitetsreformens far", Ole D. Mjøs. Ja, det er han som er leder av nobelkomitéen og er litt på TV sammen med Al Gore for tiden! For de som synes kvalitetsreformen er spennende, les her. Mjøs er forøvrig en meget hyggelig fyr, han er blant de få voksne kirkegjengerne som kommer bort til ungdommer i kirka og hilser på. Det vil altså si at jeg hilste på han i Ishavskatedralen en gang. Værsågod for en særdeles nyttig opplysning!

Lørdag, ca rundt midnatt på et busstopp ved Danmarksplass, kom jeg i prat med en fyr som selger "flytende boliger". Det er altså leiligheter som flyter, og må for all del ikke sammenlignes med husbåter. Etter jul en gang skal det visst komme 2 "flytende boliger" til Bergen som skal ankre opp i Store Lungegårdsvann. Jeg spekulerer litt over om det er å okkupere område som egentlig skal være allment tilgjengelig. Billig tomt er det i alle fall.

NLM

Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?

En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.

Pjatt og planer!

Nå er jeg litt skeptisk til at det flotte boy-bandbildet skal ha en slik framtredende plass på bloggen min lenger, så da får jeg skrive et nytt innlegg! Mandag hadde jeg min første eksamen på universitetet, det var på noen måter litt annerledes enn på NHH.
1. Vi bare 12 stk som hadde eksamen
2. En av mine medstudenter startet eksamen med å rekke opp hånda for å spørre om han kunne få låne en penn.
3. Eksamensvaktene var så opptatt med å lese aviser at de ikke la merke til når noen trengte luftetur eller flere ark.
4. Mobilen til den ene eksamensvakten ringte under eksamen.
5. Vi satt i koselige Blå Kors-lokaler med broderte bibelvers på veggene

Nå skal jeg ikke pjatte mer om sånne ting. De siste dagene har det vært en debatt i BT mellom opposjonspartiene (Rødt, SV, Ap og Sp) og KrF om toleranse og intoleranse. Jeg har kommet fram til følgene:
1. Hvem bestemmer hva som er tolerante meninger og ikke?
2. En 100 % tolerant person kan ikke benytte begrep som intoleranse. Det faller nemlig på sin egen urimelighet. Trond Giske, Ludvig Nessa, Finn Jarle Sæle, Solveig Fiske og jeg er like intolerante, eller tolerante om du vil! Toleransebegrepet er til å bli sprø av!

Etter eksamen, dvs i juleferien hjemme i Trøndelag, skal jeg skrive om følgende temaer:
1. Kan menneskerettighetene kalles universielle absolutter og idealer? Jeg har nemlig blitt litt skeptisk etter å ha lest de. Påstander om brudd på menneskerettighetene brukes mye som "end of discussion"-argumentasjon, men hvor godt er egentlig det argumentet?
2. Hvorfor er jeg ikke Høyre-velger, men KrF-er? Det blir nok mest et svar til lektor Vaags innlegg om "Hvorfor Høgre".


Yes, dette blir en bra juleferie! Om noen lurer: Ja, jeg har et nokså normalt liv i tillegg; henger med venner og snakker om andre ting enn samfunnsspørsmål også!!

Boy-band

Det går ikke så bra med eksamenslesingen min. Tror det er litt for mye politikk og samfunnsspørsmål som surrer rundt oppi hodet mitt, derfor er det ikke så spennende å lese tunge engelske bøker med alt for liten skrift og minimal linjeavstand. Tenkte jeg skulle dele noe som sto å lese i Dagen. Hamas har nemlig startet boy-band:

Til forskjell fra tilsvarende band i Vesten, skal ikke bandmedlemmene synge om kjærlighet og sex, men om døde terrorister, islamske verdier og kampen for å tilintetgjøre den sionistiske staten.

Forrige måned opplyste Hamas også at organisasjonen har begynt arbeidene med å konstruere et filmstudio til 200 millioner dollar. Studioet, som vil bli brukt til å produsere propagandafilmer mot Israel, skal plasseres på ruinene av et av de tidligere jødiske samfunnene på Gaza-stripen. Modellen for anlegget er Universal Studios i Hollywood, og anlegget vil muligens også inneholde en fornøyelsespark i fremtiden.

Når jeg leser slikt blir jeg mer pessimistisk med tanke på fred i regionen. Det er et dårlig utgangspunkt når målet til Hamas er å kaste Israel på havet. Det er noe alle burde være enige i, uansett ståsted og overbevisning.

Som sådann!

To syn

I dag har Den norske Kirke (DnK) bestemt at for en kristen er det valgfritt å tro om Bibelen er sann eller ikke. Luther sa: Skriften alene. Kirkemøte i DnK har i dag sagt at Skriften ikke er alene lenger. Vi må tilpasse oss dagens samfunn, tidsånden. Men hva med at Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid? Gud forandrer seg ikke selv om samfunnet gjør det. Men Kirkemøtets flertall ønsker ikke at DnK nødvendigvis må følge Guds Ord, dermed spiller ikke slike Bibelord så stor rolle.

Når man ikke vil følge Guds Ord, følger man heller ikke Gud ettersom guddommen og Bibelen er tett sammenknyttet (jf. Joh 1.1ff). Det er alvorlig når et kirkesamfunn sier at det er ok å fornekte Gud.

Noen predikanter nordpå skrev i 1933 følgende til landets biskoper og prester:

Norske kirkes biskoper og prester.

Vil dere oppta kamp mot alle som undergraver kirken? Vil dere forsvare den Lutherske arv, tro og bekjennelse, bære den byrde, lide den lidelse, gjøre det offer som troskapen mot evangeliet fører med seg?

Eller vil dere se dere selv og deres tilhørere omkomme i falsk fred?

Dette er sterke ord. Takk at vi ennå lever i nådens tid, ennå er det håp!

Et sekulært samfunn

I går morges hørte jeg for første gang på Kulturnytt på P2. En av debattene mellom åtte og halv ni, var mellom Carl I. Hagen og tidligere kulturredaktør i Aftenposten og forfatter av en bok om islam, Finn Jor. Saken var Hagens uttalelser om islam og muslimer i sin selvbiografi. Grunnen til at jeg gidder å skrive dette innlegget er KrF og den høyrevridde-fløyen representert ved bla representanter fra avisen Norge Idag. Denne fløyen uttaler ensidig opptatthet av Israel, bevaring av gjeldende ekteskapslov, kristen formålsparagraf i skole og barnehage etc. Personlig er jeg enig i dette, jeg deler KrFs visjon om et varmt og verdiforankret samfunn bygd på kristne verdier. Men jeg har problemer med den sterke FrP-orienteringen høyrefløyen i KrF velger. Min skepsis ble styrket etter Hagens uttalelser i Kulturnytt torsdag morgen.

Carl I. Hagen uttalte at moderate muslimer har jeg ingen problemer med. Jaha, hva vil det si? Jo, det kan tolkes som at muslimer som egentlig ikke bryr seg så hardt om Koranen og islamske lover og regler er helt greit, dvs sekulære muslimer. Denne antagelsen bekreftes videre i debatten. Hagen sier: De som kommer til Norge, må ensidig tilpasse seg det norske samfunnet. Vi er et sekulært samfunn, og de (muslimene) må også bli sekulære. De må helt enkelt akseptere at alt det religiøse tilhører privatlivet. Jeg spør: Vitner en slik uttalelse om aspekt for religionsfrihet? OG ønsker Sæle og Ystebø i Norge Idag at muslimer som kommer til Norge skal bli sekulære eller kristne? Atter et OG: Deler den ytterste høyre-fløyen i KrF og kristne FrP-ere det synspunktet til Carl I. Hagen at Norge er (og skal være) et sekulært samfunn?
Debattantene snakker videre om sekularisering og Finn Jor sier: sekulariseringsprosessen er i full gang også i islam. Det samfunnet som kommer ut av denne prosessen kommer til å være et gjennomsekularisert samfunn bestående av gammel-muslimer og gammel-kristne.
Han som ansees som forkjemper for at Norge fortsatt skal være et samfunn preget av kristne verdier sier: Dette er lovende. Vi skal ha et sekulært samfunn.
Her har jeg nå skrevet konkrete eksempler på hvorfor jeg synes FrP er problematisk for meg, og direkte uttalelser fra Hagen som understreker og forsterker min skepsis til FrP og partibygger Hagen som en troverdig forkjemper for kristne verdier.

I går var Hagen i Forum Kino og talte på åpningsfesten i det bygget som bla. skal romme TV-kanalen Visjon Norge, Norge Idag. Her er reportasjen som sto i Aftenposten om saken.

Nytt fra borettslaget:

Dette møtte meg i oppgangen da jeg kom hjem idag. Vaktmesteren i mitt herlige borettslag gir en enkel og klar beskjed. Er det virkelig vanlig å kaste mat ut av vinduet når man bor i blokk???? Selv om jeg kanskje ikke er tidenes mest siviliserte menneske, ville det aldri falt meg inn å kaste mat fra leiligheten i 2.etg!

Nytt navn

Nå har jeg endret navn på bloggen til Dat osku doallá! Synes det er litt mer eksotiske enn det gamle (Tanker i hverdagen). Inviterer på middag til den som klarer å finne ut nøyaktig hva det her betyr, uten å kunne språket fra før! Tviler egentlig på at denne bloggen har lesere som behersker språket det her er snakk om! Jeg får ikke sove nå, det er en hovedårsak til dette nokså meningsløse innlegget.

Må skrive litt politikk også da når jeg først er i gang! Her om dagen leste jeg i BT en fet overskrift og en side om at Bondevik truet seg til kontantstøtten under regjeringsforhandlingene med Senterpartiet og Venstre i 1997. Egentlig var det en totalt uinteressant sak.
1. Dette skjedde for 10 år siden.
2. Det er nokså normalt å true med å bryte forhandlinger for å få gjennomslag for sentrale politiske saker. Helt utrolig at BTs vanligvis svært så oppegående journalister tydeligvis ikke har skjønt det. Eventuelt så later de som om de ikke har skjønt det, bare for å skrive litt negativt om Bondevik.

NB: Bildet har egentlig ingenting med innlegget å gjøre. Synes bare det var et morsomt bilde!

Martyr

Forrige uke kunne vi lese en artikkel i BT om en barnefilm som oppmuntret barn til å bli martyrer. Ikke overraskende skjedde dette i Midtøsten, nærmere bestemt i regi av Hamas. Velger å kalle Hamas en ytterliggående og voldelig palestinsk organisasjon/bevegelse. Filmen er en 30 minutter lang animasjonsfilm som handler om en gutt som er på besøk hos en slektning i Jerusalem. Der fikk han se israelske soldater angripe barn, for deretter etterlate bedende muslimer i et blodbad. Hovedpersonen i filmen kommer til følgende erkjennelse: Nå har jeg sett at jeg har en plikt ovenfor Palestinas barn. Jeg vil følge deg og konfrontere soldatene.

Jeg spør meg: Hvilket samfunn er det Hamas forsøker å bygge? Blir forholdene bedre å oppmuntre og lære barn å bli martyrer?

Da jeg var i Israel i februar/mars i år bodde vi på et hotell med en norsk gruppe som hadde forvillet seg inn i den palestinske delen av Jerusalem (det er egentlig ikke anbefalt). Der gikk de bl.a forbi en palestinsk skole. Da skolebarna så utlendingene begynte de uprovosert å kaste stein, noen traff skikkelig også. Hvor har disse barna lært at det er ok å kaste stein på tilfeldige hvite? De har neppe funnet på det selv, uten at de har blitt oppmuntret til hat. Jeg synes usigelig synd på det palestinske folket, den verste fienden virker å være deres egne myndigheter. At myndighetene, gjennom å produsere animasjonsfilm, oppmuntrer barn til terrorvirksomhet er avskyelig. Hatet mot Israel og vesten er sikret grobunn i enda en generasjon gjennom en slik propaganda. Men kan myndighetene samtidig ønske fred i regionen?

Til slutt: Den Hamas-dominerte palestinske regjeringen valgte Norge, som eneste vestlige land, tidligere i år å støtte.