På vift i nord

Dersom det skulle finnes noen spesielt interesserte der ute, så skal jeg nå skrive litt om mitt barndomsrike i Nord-Troms. For en ukes tid var jeg der nord, og det er lenge siden jeg har slappet så godt av som der.

Det går rundt regnet en buss i døgnet fra Tromsø til Alta, ettersom bussen omtrent alltid er full, er mulighetene store for å bli sittende ved siden av festlige folk som man kan prate med om likt og ulikt hele turen. Den ene veien kom jeg i skade for å overhøre en samtale mellom to damer som satt bak meg, og som ikke kjente hverandre fra før. Hun ene hørtes til tider ut som en ekte KrF-er. Snakket om alkoholproblemene i samfunnet og varme verdier som er på vei ut. Hun hadde også en lang utgreiing om hvordan forholdene var før i tiden sammenlignet med nå. Før tok bygda seg av foreldreløse og andre som var i ulike vanskeligheter. Nå er det staten som gjør det. Dette syntes hun var en dårlig utvikling. Hun mente arbeidslivet hadde fått en for stor betydning i menneskers liv, slik at man glemte de personlige relasjonene i nærmiljøet. Hun var også bekymret over hvor sårbare folk blir når arbeidsplassen nærmest er den viktigste sosiale arenaen til folk. Det kalde samfunnet vi har nå kan ikke fortsette, snart må noen ønske seg tilbake til det som var – en mindre stressende hverdag. Vedkommende uttrykte også sterk bekymring over statusjag og barns (og for så vidt alles) manglende takknemmelighet over det man har og får.
Vedkommende klarte også å si følgende i forbindelse med en liten bidiskusjon om klimaproblemene ifht at folk reiser mer: ”Hadde folk bare brukt hest og kjerre fortsatt, ville det fremdeles vært 35 kuldegrader i Finnmark om vinteren.”

Sagt med andre ord; bussturen var både underholdende og interessant! Etter godt over fire timer var det tid for å gå av bussen. I løpet av kvelden fant jeg forøvrig ut at "ping-pang" er tennis og at det er unødvendig at det er ping-pang på TV'n hele dagen.
På bildet over ser du et typisk hus fra midt barndomsrike. Denne typen finnes sikkert over hele landet, men neppe i så stor utstrekning som nordpå. Arkitekten bak disse husene burde vært styrtrik om han fikk penger for alle som brukte hans tegning! Huset på bildet er i orginal form. Reiser man litt rundt, vil man finne hus som er bygd på i de mest spennende, kreative og utrolige retninger og former. Nå har jeg lært at slike påbygg heter velstandsvorter. En fantastisk betegnelse! Under ser du et hus med en nokså integrert velstandsvorte. Ellers bruke jeg forholdsvis mye tid på å kjøre rundt og besøke folk. Fikk høre at jeg bare burde startet på sykepleien og "blitt ferdig med det". Fem års utdanning er ikke akkurat vanlig der oppe, og hvertfall ikke for jenter.
Møtte også en av Kystpartiets kjernevelgere. Hun stemte på Kystpartiene fordi "det bare er vås med de andre partiene". Nokså håpløst å starte en diskusjon der, så jeg skiftet tema!
En plass fikk høre at jeg snakket som en SV-er under en miljødiskusjon. Imponerende at SV fortsatt klarer å beholde stempelet som "miljø-parti" blant enkelte. Er første gang jeg har blitt betegnet som SV-er, så det var jo interessant!!

Lekte litt farlig sjåfør og tok bilder mens jeg kjørte. Ettersom det ikke er så mange mennesker som bor i kommunen (om lag 1350), er heller ikke trafikken den største overalt.

I huset bak trærne har jeg vokst opp. Midt mellom kommunehuset og gamlehjemmet.
Må innrømme at jeg hadde vært litt stressa om jeg skulle bodd med et steinras bak huset. Ble litt nervøs en gang jeg skulle overnatte der og oppdaget steinene!
Huset ligger i enden av denne veien. Kvænangstindene i bakgrunnen.
Norges minste bebodde hus? Nydelig utsikt er det hvertfall.
Dette er det alt for lite av i Nord-Troms nå. Området er i ferd med å gro igjen. Mange steder vokser det tett kratt fra fjæra og oppover fjellet. Det er så tett at det er håpløst å gå gjennom, og må rett og slett fjernes. I Bergen og andre byer/tettsteder så har vi den utfordringen at store områder legges under asfalt. I distrikts-Norge er utfordringen gjengroing. Skal vi ta vare på kulturlandskapet eller skal vi la det gro igjen? Hvilke konsekvenser får det f.eks for turistnæringen? Tipper at det ikke er så mange turister som kjører til Nord-Norge for å se på trær og kratt.

Et sukk

Jeg har gjort en ny oppdagelse i dag. Kanskje ikke av den mest spennende sorten, men jeg er oppgitt. Et har jeg skjønt, avisen DagenMagazinet skal jeg aldri abonnere på. For en tid tilbake begynte jeg med å øve meg i å "prioritere min frustrasjon". Det betyr f.eks at jeg aldri vil bry meg med å bruke penger på DagenMagazinet. Hva har fått meg så irritert nå? Joda, det hele startet med et leserinnlegg der en kar fra Sirdal er skremt over at KrF-politikerne i Odeltingsdebatten om ekteskapsloven ikke brukte ordene "så sier Herren". Han avslutter innlegget med "Folket har registert sviket - det ser vi av galluptala. Gråt, mitt elskede land!" Jeg skal for all del forsvare hans rett til å mene det, samtidig kunne jeg godt tenkt meg å ta en prat med han personlig og for det andre burde han skrevet under at han er i Kristent Samlingsparti. Innlegg med lignende innhold har også vært på trykk i det siste. Jeg lurer litt på hvilken kontakt med virkeligheten slike mennesker har. For meg virker det som om de misbruker Guds Ord om forfølgelse på en slik måte at de tolker det mest ytterligående som er mulig + ofte litt til, og møter de motstand og kritikk for det så blir det tatt som et tegn på at de har rett: Ja, vi som taler rett skal jo møte forfølgelse, det gjør vi ettersom de fleste synes vi er dumme.

Som kristen blir jeg flau over denne typer innlegg. Som KrF-politiker blir jeg skuffet over at noen mennesker blander religion og politikk sammen på en slik usunn måte, og forsøker å bryte ned det eneste Stortingspartiet som står for kristne verdier. En kar som har gått ut av Kristent Samlingsparti og startet et nytt og sikkert enda mer konservativt parti, skriver i et innlegg forrige uke: "Men å stemme på KrF eller et annet stortingsparti, er synd". Lurer på hva Jesus ville sagt til det.

Dersom noen fra den gjengen hadde lest det jeg skriver nå, ville de antagelig stemplet meg som en villfaren liberaler. Javel, hva så? Jeg forsøker hvertfall å kjempe på en seriøs måte for de kristne verdiene i samfunnet gjennom politikken. Misjonsvirksomhet hører menighetene til, ikke Stortinget.

Puh, livet er for kort til å irritere seg over folk lovpriser Kristent Samlingsparti og deres like. Derfor orker jeg ikke å lese avisen der de har klippekort på debattsidene, DagenMagazinet. Så får jeg helle gå glipp av de interessant artiklene som måtte være i avisen.

Kort og godt

Da jeg var nordpå nå, kom jeg over dette korte innlegget i Nordlys.

Sosialisme og humanisme
Fjern kristendomsundervisningen fra skolen. Man leser om skoleelever sørpå som går med kniv for å beskytte seg, man leser om mindreårige som robber gamle damer med rullator, man leser om elever som knuser rutene på skolen. Det hele må skyldes for mye kristendomsundervisning i skolen. Få bort siste rest av kristendommen og de 10 bud i skolen. Gi oss mer sosialisme og humanisme. K.N.


Lurer på om vedkommende noen gang har lest de 10 bud?

Sommer i nord!

Nå som det er ferietid, tenkte jeg at det er på tide med et nytt ikke-politsk innlegg! Nå blogger jeg fra en mac klokken to om natten mens jeg hører på ivige måser som skriker utenfor vinduet her jeg sitter på Fjellheim i Tromsø. For de som lurte, så er jeg nå på Midtsommertreff. St.Hansaften har blitt behørlig feiret på et lite fiskevær på yttersiden av Kvaløya. I fjæra var det stående buffet med kokt og grillet laks, grillet ørret, kveite, reker, blåskjell, greenskjell, hvalkjøttgryte og selkjøttgryte. For de som ikke torde prøve seg på slike delikatesser, kunne man få pølser i "pinglebua"! Helt utrolig digg å sitte i fjæra, med storhavet neste, og kose seg med god mat og gode folk! Må bare skryte av at i går, cirka rundt midnatt, badet jeg her i Tromsø! Siste post på nattrally (bilrebus) var impulsiv bading. Kaldt, men nesten litt godt!

Forøvrig fryder jeg meg over mange morsomme hus her nord. I kveld da vi kjørte til St.Hansfeiringa, var det mye moro å se. En del hus her oppe har en tendens til å bli bygd på i alle mulige slags retninger, vinkler, høyder osv. Blir virkelige kråkeslott til slutt! Du verden så glad jeg er i Nord-Norge. Og så utrolig herlig med lys døgnet rundt! Ettersom denne uka på en måte er årets skikkelige ferie, tror jeg at jeg unnlater å komme med en politisk setning til slutt!

Visste du at...

I siste nummer av bladet "Vern av livet", som gis ut av organisasjonen Menneskeverd, fant jeg en liten notis som gjorde sterkt inntrykk på meg.
I vårt naboland Danmark blir det mer og mer vanlig med såkalt fosterreduksjon. Særlig kvinner som venter trillinger får utført fosterreduksjon. Fosteret drepes ved at legene setter en saltvannssprøyte i fosterets hjerte.
Min første tanke er hvor tilfeldig det må bli hvem av fosterene som får leve og hvem blir drept. Er det mulig å argumentere for fosterreduksjon på et prinsippielt grunnlag? Her er det snakk om friske foster der et av de mer eller mindre tilfeldig blir valgt ut til å få en dødelig saltvannssprøyte.
Personlig må jeg si at jeg rett og slett blir kvalm av å lese slikt.

Har noe slikt skjedd i Norge? Jeg spurte ei venninne av meg som studerer medisin. Hun sa at fosterreduksjon har blitt utført i Norge, men at det er sjeldent og skjer som oftest der det er noe "galt" med det ene av fosterene. Et norsk tvillingpar der det ene fosteret hadde downs og det andre var "normalt" og fosteret med downs ble drept i mors liv. Det førte til at fødselen til det "friske" fosteret ble fremskyndet, det ble født for tidlig og fikk en hjerneskade på grunn av det.


Vil vi ha et samfunn der dette er normalt? Eller har vi det kanskje allerede? Det gjelder vår framtid.

The great mistake

For noen minutter siden ble kjønnsnøytral ekteskapslov banket gjennom i Odelstinget. Norge har vedtatt en lov som strider mot naturen. Staten skal betale for at barn skal bli lagd på kunstig vis til et liv med en mor og en mor. Mine og dine skattepenger skal finansiere at et barn blir fratatt retten til en far. Fra før finansierer mine og dine skattepenger at barn i mors liv blir drept. Etter 30 år med lov om selvbestemt abort, har en abortlege kommet på banen og etterlyst mer etisk refleksjon rundt loven. Jeg håper virkelig ikke det tar 30 år før et menneske, som media ikke kan stemple som mørkemann e.l, kommer fram til at det trengs etisk refleksjon rundt en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Debatten rundt kjønnsnøytral ekteskapslov nådde et lavmål i Stortinget i dag da homoaktivister på stortingsgalleriet lo av representanter som kom med saklige og prinsippielle argumenter mot loven. Det er hårreisende respektløst av en gruppe som hovedsaklig argumenterer med to ord: kjærlighet og diskriminering. Ingen av de argumentene er holdbare. Konsekvenser? Nei, det gis det blaffen i. Dette dreier seg jo om to mennesker som elsker hverandre, klart at de må få barn. Selv om det er i mot naturen.

Tidligere biskop og stortingsrepresentant for Høyre, Per Lønning, vil aldri stemme på sitt eget parti igjen. Det er sterke ord fra en mann som kan sies å være i Norgestoppen intellektuelt sett.

Olemic Thommessen fra Høyre fleipet med at Norge står ved en moralsk avgrunn og at vi ikke er i Sodoma eller Gomorra. Jeg er enig med han. Jeg tror at vi som nasjon har gjort som Lot; gått inn og tatt bolig i byen. Vi er ikke ved Sodoma eller Gomorra, vi er inne i.

Gjenkjennelig?

Nå leser jeg til eksamen i psykologi og ledelse. Til tider kan det være et spennende fag. Særlig når slike modeller dukker opp. Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Eksempel som ikke gjelder meg: En mannlig styreleder har en generelt negativ holdning til kvinner i ledende stillinger. Denne styreformannen vil neppe begrunne standpunktet sitt med sine negative følelser. Han vil forsøke å finne logiske og rasjonelle grunner til at kvinner ikke bør ha ledende stillinger. Selv om årsaken til hans holdning hovedsaklig er en følelsesmessig motstand mot kvinnelige leder.

De store...

Nå skal jeg føye meg inn i den lange rekken av folk som allerede har blogget om de høye bensinprisene. Min innfallsvinkel er et innlegg som FrPs partigründer, Carl Ivar, hadde på baksiden av Morgenbladet sist uke.

Jeg må bare starte med å si at innlegget er latterlig, populistisk og full av feil - rett og slett ikke en Carl Ivar verdig. Han bygger argumentasjonen sin opp rundt en e-post som har blitt sendt ut de siste ukene. Denne e-posten falt i smak hos Carl Ivar. Tilfeldigvis dumpet den ned i min innboks også, å lese den ble en fornøyelse som jeg ikke vet om bør beskrives som festlig eller tragisk. Dette er et utdrag av mailen jeg fikk:

Forsøk å huske, når prisen steg til 10,00 NOK.
Da påstod man, att oljen holdt på å ta slutt.
I dag forsøker man ikke en gang å påstå
at oljen er på vei til å ta slutt – det finnes mere olje i dag,
enn for 35 år siden
och da kostet bensinen 2 kr literen

Jeg husker godt da prisen steg til 10 kroner, det er feil å bruke formen "da", ettersom prisen mange ganger har steget til 10 kroner literen. Det skjedde senest i høst. Jeg husker også da bensinen kostet over 13 kr/literen i Tromsø for snart 3 år siden. Poenget er at dette er ingen nyhet. Hvem tror at det er mer olje i verden i dag enn for f.eks 10 år siden? Det sier seg selv at når man bruker av noe som ikke erstattes, så blir det mindre. Sunn fornuft som Carl Ivar elsker å si (om alt annet enn dette vel og merke). 2 kroner literen argumentet gidder jeg ikke kommentere mer. Skjønner du ikke tåpeligheten i det, så spør meg mer enn gjerne =) Rahim har forresten et herlig innlegg om temaet der kjøpekraftprinsippet beskrives på en svært festlig måte!

Tilbake til Carl Ivar. Han har bygd opp et parti som kaller seg liberalistisk. Det vil si at de f.eks hyller markedsløsninger. Carl Ivar har et unntak: bensin- og dieselpriser. Han mener at når prisene på bensin og diesel går opp, bør staten sette ned avgiftene slik at forbrukerne ikke skal merke noe som helst. Som representant for et liberalistisk parti vil han med åpne øyne argumentere for at staten skal bidra til at markedslikevekten mellom tilbud og etterspørsel skal forlates. Hurra for konsistent politikk! Kanskje tenker du at avgifter i seg selv fører til en at likevekten i markedet forlates? Svaret her er nei. Avgiftene er der for Tå speile de virkelige samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av fossilt brennstoff. Ved å ikke ha avgifter på bensin og diesel, vil samfunnet som helhet tape. Det er et mye mer fair prinsipp at "forurenser betaler" enn at "staten betaler". De eksterne kostnadene per liter bensin eller diesel blir ikke mindre når oljeprisen stiger. Eksternaliteter følger ikke faktorpriser, men mengde.

FrP må enten bli et konsekvent liberalistisk parti, eller så får de endre ideologisk plattform til "vi bygger på den populistiske ideologi".

Til slutt. Denne debatten om bensinpriser har livets rett i Norge i dag fordi vi har det alt for godt og enkelte har for god tid. Vi har ingen store utfordringer i vårt eget land, relativt sett. Og debatten får plass fordi vi er alt for egoistiske til å bry oss om de over 1 000 000 000 menneskene som lever for under 1 dollar dagen. Jeg er stolt av å være med i KrF og KrFU, et parti som faktisk bryr seg om de aller fattigste blant oss.

Apropos

Noen forskere ønsker å klippe av det ytterste leddet på en av tærne til mus som er med i et forskningsprosjekt. Det skal skje før skjelettet stivner, dermed er det minimal smerte for det enkelte dyr. Dyrevernbevegelsen reagerer kraftig og mener det er i strid med Norsk Dyrevernlovgivning.

Men å forske på embyoer, altså påbegynte menneskeliv, for så å kaste de i søppelbøtta etterpå, det er lov. Det er også lov til å drepe foster som det ikke "passer" at kommer til når de gjør.

Verden er full av paradokser. Har mus sterkere rettsvern enn ufødte mennesker? Tydeligvis

Hårreisende

Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke bli provosert nå i eksamenstiden. Men det er sånn at med eksamenslesing, følger det datapauser. Ettersom både kabal, edderkoppkabal og minesveiper er slettet fra pc'n min, så blir det nettsurfing i pausene. Nå i ettermiddag kom jeg over den drøyeste siden jeg har sett, den gjør rett og slett vondt. Noen mennesker, antagelig i bosatt i Bergensområdet, har laget en web-side der man kan stemme på en skala fra "lame" til "Downstastic" på bilder av ulike barn og voksne med downs syndrom. Dette synes tydeligvis en del mennesker er underholdende. Jeg mener det er å tråkke ned menneskeverdet med støvler dynket i dritt.
Siden var oppe en periode i 2006, og da skrev BT om saken. Og nå er de i gang igjen med å mobbe mennesker som har et kromosom ekstra. Dette er virkelig til å bli kvalm av. Hva som får mennesker til å gjøre slikt er langt over min fatteevne.
Det er forøvrig en egen facebook-gruppe mot denne siden. For første gang på bloggen her vil jeg oppfordre folk til å joine en facebook-gruppe.

Mens jeg først er inne på dette temaet, så vil jeg anbefale folk å lese et innlegg av Sondre Olsen som kom på trykk i Dagbladet i dag!

Til minne

Ettersom det er eksamenstid, har jeg funnet ut at det ikke er smart å la seg provosere så mye. Snart er det over, og da er det på'n igjen med mer politiske innlegg. Nå har jeg lyst til å skrive om noe som jeg har begynt med ganske nylig. Kanskje en litt sær ting å gjøre når man er 22 år. Men de som har pratet litt med meg har nok skjønt at jeg ikke gidder å tilstrebe kun A4-aktiviteter! Nå har jeg altså fått sansen for å lese nekrologer (altså minneord). Særlig liker jeg nekrologene i Aftenposten, ettersom jeg bare har Aftenposten torsdag-lørdag er ikke nekrolog-lesing en daglig aktivitet. Uansett, det er mye som går i grava av kunnskap, visdom og ikke minst historier fra et langt liv. Nå er den siste generasjonen som måtte kjempe for Grunnlovens prinsipper (jf. forrige innlegg) i ferd med å legges under torva. Tilbake står vi; dessert-, glasurgenerasjoner og hva det nå kalles for tiden. Med hvilken holdning møter vi morgendagens utfordringer? Er det med oppofrelse eller egoisme? Eller kanskje noe midt i mellom. Skal "staten" være vår far og ordne alt for oss? Faller også velgere og politikere orientert i sentrum og høyre også i den grøfta at "staten" skal fikse alt, slik at også den grupper blir nyttige tjenere i den tankegangen om staten som vår far?

Tja, nå skal man ikke krisemaksimere. De greske filosofer lurte også voldsomt på hvordan det skulle gå med en så håpløs ungdomsgenerasjon som de opplevde. Så samfunnet går nok ikke ad dundas med det første. Samtidig er det nyttig å merke seg de enorme endringene som har skjedd i løpet av to-tre generasjoner, da tenker jeg spesielt på kommunikasjon og media. Leste i A-magasinet om Henrik Wergeland som holdt det som blir regnet for den første 17.mai-talen i 1833. Da hadde han kvelden før vært i lystig lag som endte med slosskamp. Forslått og i bakfylla holdt han talen ved statuen av Christian Krogh. Hadde f.eks Dagbladet skrevet om innholdet i talen eller at Wergeland var oppbanket og i bakrus? Jeg tror ingen i dag hadde tatt Wergeland, i en sånn forfatning som han var den dagen, seriøst.


Et mediestyrt samfunn byr på nye utfordringer. Folk med de beste argumentasjonsrekkene er for kjedelige. Her gjelder punch-line. Velgerne skal underholdes, ikke først og fremst overbevises intellektuelt. Det har media bestemt (med litt hjelp fra Høyre). Skandaler er dessuten mye mer spennende enn sak. Følelser og enkelthistorier får overskygge prinsipp. Muligens blir min generasjon mindre prinsippfaste pga. en lavere grad av opplæring i og forankring av prinsipper, enn tidligere generasjoner har vært.

Dette fyker langt avgårde vekk fra utgangspunktet som var nekrologer. En utfordring for min generasjon er identitetsleting. Man leter som regel, gjerne ubevisst, etter sin identitet hos sine foreldre. Skal man skjønne sin identitet må man skjønne foreldrenes identitet, som igjen er preget av sine foreldre igjen. En plass kan det skje et verdikrasj. Ta verdier og begrep som nøysomhet, oppofrelse, selvrealisering, grundighet, tolmodighet, tid, plikt og respekt. Sammenlign ditt syn, foreldrene dine sitt syn og dine besteforeldres syn. Jeg finner mange forskjeller.


Da skal jeg avslutte denne synseseansen.

17.mai

Nasjonaldagen er ferdig feiret for i år. Super dag, mye finere vær i Bergen enn på østlandet der været minnet mer om november. Da jeg tidlig på morgenen gikk langs Bryggen og over Torgallmenningen på vei til frokost i Salem, fikk jeg god tid til å filosofere litt. Det går nemlig ikke så fort med bunad og uvante sko. Først møtte jeg russen. Da måtte jeg tenke tilbake på min egen russetid, og kjente igjen den dårlige følelsen og skjelving i kroppen etter en periode med alt for lite søvn. Nei, det er ikke så kult å være russ i det lange løp. Så gikk jeg forbi en kransnedlegging på et monument over soldater fra Bergen som falt under 2.verdenskrig. Mannen som la ned krans så ut som om han hadde ligget klar til å kjempe mot svenskene i 1905, og ansiktet var preget av alvor og en enorm stolthet. Dette bildet førte meg for alvor ut på en tankerekke om nasjonaldagen. Feirer den utdøende generasjon og min generasjon det samme? Selvsagt er vi alle glad for eidsvollsmennene og den radikale Grunnloven de fremforhandlet i 1814. Men min generasjon har aldri vært nødt til å forsvare Grunnloven. Vi har diltet etter i ferdig opptråkkede spor, bader oss i velstand, alkohol og utskeielser. Utdanning tar vi for gitt, klager over at staten ikke gir oss mer penger, flere svømmebasseng, ungdomsklubber, lærere, ja listen over våre klager er nærmest uendelig. Vi som er født etter 2.verdenskrig er de første siden 1814 som aldri har vært nødt til å forsvare Grunnloven. Derfor har vi hatt tid til å beskjeftige oss med å skaffe oss frihet til. Tidligere handlet det om å skaffe seg frihet fra. Frihet fra en unionsmakt, okkupasjonsmakt. Nå handler det mye om selvrealisering. Jeg-et har fått makta. At det har skjedd i en periode med sosialistisk styre som ønsker å gjøre alle like i et fellesskapssamfunn, kan kanskje oppfattes som et paradoks.

På 17.mai minnes jeg fedrene som har kjempet og mødrene som har grett. Jeg er stolt over våre forfedre som har forsvart vår Grunnlov og suverentet. Men jeg er ikke like stolt over den generasjonen jeg selv tilhører. Og jeg er aller minst stolt av meg selv. Jeg går på et solid studie, skolegangen er betalt av staten. Likevel surrer jeg bort lesetid på alt mulig rart. Det verste er at det går bra likevel; går det ikke så bra på eksamen, finnes det nye muligheter. Vi bader i overflod. Utfordringen er å ikke drukne, slik at velstanden og overfloden blir vår undergang.

Hykleren

Denne mannen krever kirkedemokrati. Samme mann driter langt i hva kirken mener. Ved bispevalget i Møre fikk MF-rektor Halvor Nordhaug 140 førstestemmer. Ingeborg Midttømme fikk 62.

Giske valgte Midttømme.

Kjenner at jeg er provosert nå. Er ikke ofte jeg gir folk karakteristikker som hykler på bloggen min. Men nå kjente jeg at tiden var inne.

Dersom noen lurer på hva en førstestemme er, så vil de si den som er rangert som nr. 1 av prestene og menighetsrådene i bispedømmet.

For å understreke Giskes mangel på konsekvent, prinsippiell tenkning vil jeg sitere Giskes svar på spørsmål om tiltak mot håpløs skjevfordelen av kjønn når det gjelder opptreden på de store musikkfestivalene som kulturministeren elsker å besøke: "Å ha noen form for kjønnskvotering der, ville være å blande seg inn i de kunstneriske valgene, og det gjør vi ikke". Flott, jeg er helt enig. Men kjære Trond Giske, prøv og vær litt mer konsekvent.

Les "Kongepudler" folkens. Det hjelper litt på humøret når man er sint på Giske!

Kirkepolitikk

I dag startet jeg dagen med å høre politisk kvarter i halvsøvne. Som regel gir det meg en litt smådårlig start på dagen, ettersom det kan være nokså mye å bli provosert over der. I dag var temaet demokratiseringen av kirken. Når man snakker om "kirken" så mener man altså Den Norske Kirke (DnK). At den begrepsbruken er feil, er det visst ingen som bryr seg med. Kirken består av alle de troende (i kristen forstand). Kirken er nok ikke av ca 83% av den norske befolkning - dessverre. Men uansett, vi har en statskirke. Den har politikerene bestemt at skal bli mer demokratisk. Og blir ikke kirka mer demokratisk, så gjør Arbeiderpartiet og Senterpartiet retrett på sin beslutning om å godta et skille mellom stat og kirke. Dersom kirken selv ikke velger ut de biskopene som Ap og Sp vil, mister DnK sitt selvstyre. Hva slags religionsfrihet er det??
Når man går inn for økt demokratisering i DnK, så har man misforstått en viktig ting: En kirke er ikke først og fremst en demokratisk ordning. Det betyr ikke at menigheter skal styres på en udemokratisk måte, men at lederne skal velges utifra Bibelske kriterier. Og de som skal velge, skal være kirkens folk. En tanke om en "åpen og inkluderende folkekirke" er noe jeg tar avstand fra. Det ligger i kirkens vesen å være annerledes (hellig), alt mulig skal ikke slippe til. Da forsvinner helligheten. Dersom kirkens ledere skal kunne velges av kreti og pleti, ivaretas ikke kirkens vesen og annerledesheten kan forsvinne. Er klar over at dette også er en kritikk mot dagens ordning med menighetsråd.


Til sist, at styringen i en evangelisk-luthersk kirke skal kalles kirkepolitikk må falle på sin egen urimelighet. Da kan den hvertfall ikke kalles luthersk. Mange plasser er det vel gjerne bare liturgien som ikke bryter med bekjennelsen.