onsdag 15. oktober 2008

Forslag mottas med takk!

Mangler litt inspirasjon akkurat nå, aner ikke hvorfor. Innser at det er mange nok som skriver om finanskrisen, så derfor skal ikke jeg skrive mer om den annet enn at jeg har lyst til å reise til Island i nærmeste framtid og bo på fine hoteller for en billig penge!
Er åpen for forslag på tema jeg kan skrive om. F.eks "Hva mener Elisabeth om...?"

onsdag 8. oktober 2008

Om finanskrisen?

Hvor udgangspunktet er galest,blir tidt resultatet orginalest.
-Henrik Ibsen-

mandag 29. september 2008

En SV-løsning

Nå ruller finanskrisen innover verden med stadig sterkere tyngde, avvisning av krisepakke på 700 mrd dollar i USA, største børsfall i Norge på 17 år, råtne storbanker og så videre, og så videre. Jeg venter bare på at SVs nestleder Audun Lysbakken igjen skal komme på banen med sitt forslag om å legge ned børsen. Her er det en enkel logikk å kommunisere til folk flest: ingen børs, ingen børskrise. Blir folket grepet, tar det nok ikke lang tid før det "liberalistiske" partiet FrP mener det samme.
Takk for meg! Det gjorde godt å få minnet folk på SVs nestleder sin løsning på alt som har med marked, privat initiativ osv. å gjøre!

fredag 26. september 2008

Unyttig info for 90%

Til de maks 10% av bloggens lesere som er interessert i en slik sammenfatning og prognoser for styringsrenter. La oss sette i (toppskrift w) = i for USA og ha det gøy med å studere hva som skjer med de makroøkonomiske størrelsene her og der! For de som lurer: i er et symbol for rentenivå!
God helg!

fredag 19. september 2008

De nære ting

Ditt sinn monne flyve
så vide omkring.
Det er som du glemmer
de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted

Du syns dine dager er
er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingenting vokse og intet gro.


Gå inn i din stue,
hvor liten den er,
så rommer den noe
ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar.
Finn vegen tilbake til det du har.

Den lykken du søker
bak blånende fjell,
kan hende du alltid
har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lære deg å elske de nære ting.

For første gang på et par uker har jeg en rolig kveld hjemme alene på sofaen. Deilig. Av og til trenger man litt rast, ro og ettertanke...

mandag 15. september 2008

Ta deg en bolle eller to!

Debatten om Ole Christian Kvarme som forsøkte å stanse en vielse av et homofilt par hadde jeg egentlig tenkt å holde meg langt unna. Enkelte som leser dette synes helt sikkert at jeg burde gjøre det også. Jeg er blant de som ikke har politisk korrekte meninger i denne typen saker, og derfor mener mange at jeg og mine meningsfeller ikke burde ha rett til å uttale oss i det offentlige rom. Det er egentlig litt derfor jeg faktisk gidder å gjøre det. Ingen skal i Norge skal trues til taushet.


Nå har justisminister Storberget kastet seg inn i debatten og mener biskop Kvarme gir grobunn for hat og vold og mener at kirken må rydde opp mot denne kjærlighetsløse praksisen. Som privatperson har Storberget sin fulle rett til å mene dette. Når han kommer med slike uttalelser er han også en representant for regjeringen, og det er svært betenkelig at regjeringen (på nytt) setter en stor strek over alt som heter religionsfrihet og kirkelig selvstyre. Den norske Kirke (DnK) har Kirkemøtet som sitt øverste organ, og der er det vedtatt at homofile ikke skal vies i DnK. Når en biskop kritiseres og hudflettes for å følge et vedtak som er gjort av Kirkemøtet er det noe som skurrer. Skal ikke en biskop følge vedtak gjort av DnKs øverste demokratiske organ? Advokat og justisminister Storberget mener altså at Kvarme ikke skal følge gjeldende vedtak. Samtidig som regjeringen roper på demokrati i DnK, så neglisjeres de vedtak som er gjort.

Forøvrig er enhver kristen kirkes høyeste autoritet Bibelen. Som privatpersoner kan vi være uenig eller uenig i Bibelens innhold, men en biskops oppgave er å følge Skriftens retningslinjer. I samme slengen vil jeg oppfordre folk til å lese løftene som alle norske prester avlegger når de blir ordinert til prestetjeneste.

Storberget etterlyser også mer kjærlighet i DnK. Før han gjør det, så burde han lære seg den bibelske forståelsen av kjærlighet. Her handler ikke den store kjærligheten om kjærlighet mellom to mennesker. Den største kjærligheten handler om at Gud elsker oss mennesker, og døde for oss slik at vi kan bli frelst. Om du nå synes jeg har en forvridd virkelighetsforståelse, synes synd på meg som lar meg "lure" av slike eventyr osv, så værsågod. Det her handler faktisk om respekt og om religionsfrihet. Jeg skal ikke bruke bibelvers i politiske diskusjoner, og da forventer jeg at sosialistiske læresetninger og hovedmål heller ikke skal styre en kristen kirke.

onsdag 3. september 2008

tirsdag 2. september 2008

KrF og KD

Her om dagen kom jeg over en kommentar på en blogg angående KrF. Der ble det påstått at KrF anser de kristendemokratiske partiene i Danmark og Sverige som idealpartier de ønsker å bli som, og at det i seg selv nærmest er god nok grunn til å ikke stemme KrF. For det første lurer jeg på om det er en utbredt oppfatning blant potensielle KrF-velgere? Dersom en slik oppfatning nærmest skremmer vekk enkelte velgere, vil jeg skrive litt om mine oppfatninger rundt dette.

Det er en kjennsgjerning at KrF og KrFU har et visst samarbeid med kristendemokrater i andre land. Men at man samarbeider på ulike plan betyr ikke at man er helt like og har identiske mål. KD i Danmark har jeg omtrent ingen kunnskap om, annet enn at de ikke kom inn i nasjonalforsamlingen ved forrige valg. Våre venner i Sverige vet vi at er representert i den borgelige regjeringen i landet. Men er KD i Sverige et ideal for KrF? Ideologisk sett er de ikke det. KrF har noen absolutter, den kanskje viktigste er retten til liv og abortmotstanden. Jeg har vært med i KrF og KrFU i 5 år nå, og har aldri møtt en eneste tillitsvalgt som sier ja til fosterdrap. KD i Sverige har derimot ikke menneskeverd og ja til livet som et absolutt. Her snakker vi om en stor og viktig forskjell som neppe kommer til å endre seg. I tillegg er det en vesentlig forskjell når det gjelder bekjennelsesparagraf, noe som stadig vernes om både i KrF og KrFU. Til alle kristne velgere som tror KrF er i ferd med å bli et liberalt svadaparti vil jeg si følgende: For det første tyder deres redsel på mangelfull informasjon om realitetene i KrF, og det bør KrF ta selvkritikk på, samtidig bør den enkelte sette seg bedre inn i hva KrF utretter i viktige verdisaker før slik kritikk kommer. For det andre bør dere engasjere dere! Det er alt for mange som inntar en "NLM-holdning": man klager og klager på at organisasjoner og systemer forlater sitt fundament, men klagingen fører ikke aktiv handling med seg. Er man misfornøyd med noe, så er det smarteste man kan gjøre å engasjere seg og være med på å skape en forandring.

lørdag 30. august 2008

Lyspunkt

Av og til blir man rett og slett oppglødd og i godt humør av å lese aviser. Til vanlig er jeg en mindre trofast leser av Dagens Næringsliv, men i dag har jeg lest avisen og blitt imponert!

Vi vet alle at i Bergen bor og jobber det mange dyktige mennesker. Blant de er høyskolelektorene Karl Weydahl og Knut Helland. De har vært framsynte i sin forskning og prosjektutvikling, og i begynnelsen av 2009 starter produksjon av deres forskningsresultat. Og hva er så det? Jo, dette er (forhåpentligvis) et drømmeeksempel både når det gjelder kombinasjon politikk, miljø og akademika. For et par år siden utropte store deler av verdens forståsegpåere bioetanol til den store miljøredningen på drivstoffsiden. Noen kritiske røster hevdet at den måten det ble lagt opp til produksjon av bioetanol ved hjelp av bl.a sukkerrør og mais, ville føre til økt press på landbruksareal og i neste omgang økte matvarepriser. Som vi vet så ser det ut til at kritikerne hadde rett. George W. Bush's miljøtur til Brasil for å samarbeide om bioetanol med sukker som råmateriale glinser ikke lenger av miljø, men kun av penger. Så tilbake til våre venner Weyland og Helland i Bergen. De har klart å fremstille biodrivstoff av avfall fra trevirke, ris- og maisproduksjon, halm og sagmugg. I følge DN er en fabrikk under bygging i Rådalen og bedriften er fulle av fremtidsplaner; Bygge etanolfabrikker over hele verden sant tjenester for å bygge fabrikkene.

Her ser det ut til at et forskermiljø ved Høgskolen i Bergen bidrar til å bringe verden framover gjennom sine prosjekter. Det blir spennende å følge utviklingen videre.


(DN hadde trøbbel med distribusjon av avisen på østlandet i dag, derfor er hele avisen tilgjengelig i pdf-format i dag. Artikkelen jeg har skrevet om står på s. 22)

tirsdag 26. august 2008

Busser

Jeg vil med dette innlegget uttrykke en stor forventning til det innføres ekstragebyr til de som betaler billetten kontant på bussen. Sist helg tok jeg ved to anledninger 20-24 busser fra sentrum og sørover. Der har folk virkelig ikke lært seg å innrette seg praktisk i forbindelse med å ta buss. Om lag 30% hadde ulike former for kort, og gikk enkelt og smertefritt ombord bak i bussen. De siste 70% sto med hver sine store sedler og skapte en solid forsinkelse.
Til opplysning er folk på rutene retning nord gode kortbrukere.

Jeg er selvfølgelig glad for alle som tar bussen framfor å kjøre bil. Enda mer attraktivt blir det å ta buss når man slipper å vente 10 min i Olav Kyrresgt på at alle "søringene" skal få vekslet 200-lappene sine!

søndag 17. august 2008

Observasjon

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive om alkohol, avholdsfolk og fadderuke på NHH - godt inspirert av en artikkel i fredagens A-magasin. Inspirasjonen lot derimot vente på seg, så jeg tok en tur innom bloggen til Erlend, han har skrevet en treffende post om et av storpolitikkens mange paradokser i forbindelse med krigen mellom Russland og Georgia. Jeg skal ikke skrive om den konflikten, men derimot noen subjektive tanker og observasjoner om Russland.


Jeg har egentlig aldri hatt som mye til overs for Russland. Et av mine barndomsminner er en førsteside i Vårt Land der det sto om at Russland kunne komme til å gå til krig mot Norge. Andre minner er intervjuer på Dagsrevyen med den snøvlende eks-president Boris Jeltsin. Slikt vekket ikke akkurat tillit i et barnesinn. En annen direkte usaklig grunn til at jeg ikke likte russere som barn var at de tok et gull mer enn Norge under OL på Lillehammer. Det syntes jeg var direkte ufint av de. Dessuten virket de ikke spesielt lykkelige heller når de vant. Ellers syntes jeg at russiske varer; dukker, servise, duker osv, var heller glorete og stygge, og kunne ikke skjønne at folk jeg kjente kjøpte slikt av russiske selgere utenfor Samvirklaget i bygda. Denne blandingen av krigstrussel, full president, bedre enn Norge i idrett (noe som egentlig ikke er så rart ettersom Russland er et atskillig større land enn oss) og noe jeg som barn oppfattet som stygge produkt, har skapt en negativ holdning til landet. Mye av dette er usaklige grunner til å mislike noe, men det er dessverre slik de aller fleste menneskehjerner fungerer.


Så skal jeg komme med min observasjon etterhvert. Som bloggens lesere kanskje har fått med seg fra tidligere innlegg, så har jeg vært en tur bl.a i Nord-Troms i sommer. Mens jeg var der spilte Russland mot Spania i fotball-EM. Skulle jeg velge lag å holde med, ville jeg valgt Spania. Nesten uansett hvilket lag Russland ville spilt mot, ville jeg holdt med motstanderlaget. Så til min oppdagelse; mine venner i Nord-Troms, født rundt evakueringen i 1944, holdt med Russland. Jeg ble sittende som et spørsmålstegn helt til jeg fikk forklaringen: "Det var jo russerne som befridde oss, sånt glemmer vi ikke, derfor holder vi med Russland."
Historien stikker som regel dypest. Og politikk og idrett er ikke to separate verdener.

onsdag 6. august 2008

Gull på eteren

Jeg er i det nostalgiske hjørnet akkurat nå. Har akkurat hørt på et radioklipp fra oljekrisen i 1973. For de som ikke har tiltak i seg til å trykke på linken og høre det live, skal jeg nå gjengi det "top of top"!

I begynnelsen av desember kom også forbudet mot privat bilkjøring i helgene. Mange ville ha dispensasjoner fra forbudet. Pågangen var så stor at sentralbordet i Handelsdepartementet brøt sammen, og brant opp!


Kanskje bare meg, men jeg får litt artige bilder oppi hodet mitt av sentralbordet i Handelsdepartementet som brant opp pg.a bilglade nordmenn!

mandag 4. august 2008

Paradoks nr. X

Det er mange ting som forundrer meg her i livet. Når jeg nå jobber i hjemmesykepleien, er eldreomsorg et område jeg tenker litt over. Og nå har jeg kommet fram til noe, sikkert ikke så dypt, men dog. Når eldreomsorg debatteres hører vi ofte mantraet (med variasjoner): "de som er gamle i dag er de som har jobbet og slitt for landet. Da burde staten i det minste gi de verdig tilbud på slutten av livet".
Mine tanker til dette er som følger:
1. Kan Staten gi omsorg? Her vil jeg trekke inn noe Erling Lae var innom på KrFUs Landsmøte, nemlig at et samfunn der Staten skal ansett folk til å yte all mulig slags omsorg, det blit et iskaldt samfunn.

2. Når pårørende klager over Statens dårlige innsats til "de som bygde landet", er mitt spørsmål tilbake til barn og barnebarn: Hva med alt det dine foreldre har gjort mot deg, skylder ikke du å bruke av din tid til å gi tilbake til dine foreldre når de trenger deg? Eller er det bare Staten som skal yte?

Det er nok politisk ukorrekt å stille slike spørsmål, men jeg gjør det gladelig. Som barn og barnebarn (og oldebarn) har vi et stort ansvar for å gi tilbake til vårt opphav. Min tid i hjemmesykepleien har vist meg at eldre sitter ensomme fordi barn og barnebarn omtrent aldri tar seg tid til å prioritere de. Når de samme pårørende klager over Statens mangelfulle innsats og "tilbakebetaling", er det noe som skurrer for meg.

søndag 3. august 2008

Homolobby

Har lyst til å dele en historie fra virkeligheten med bloggens lesere.

De som kjenner meg litt, vet at jeg kjenner til en god del prester i statskirka. Den av prestene jeg kjenner best, mottok i våres en mail fra en kvinne. Hun skrev at hun var gravid i syvende måned, og vurderte å flytte til den lille byen Levanger i Nord-Trøndelag. I den forbindelse ville hun undersøke hvilket syn presten der hadde på homofile faddere ettersom hun ønsket et homofilt par som faddere til barnet sitt. Presten var sliten etter mange og lange arbeidsdager, og hadde ikke overskudd til full konfrontasjon med avsenderen av mailen. Dermed fikk hun et litt rundt svar av presten. Noen dager senere fikk presten på ny en mail fra denne kvinnen, der hun bl.a kalte han feig. Presten syntes det her ble litt ubehagelig, så han tok det opp i en samtale med prosten (hans overordnede). Da viste det seg at før jul hadde den samme kvinnen vært gravid i syvende måned, var på vei til å flytte til nabokommunen Verdal, og lurte på hvordan presten der stilte seg til homofile faddere.

Utspekulert løgner?

Dette var en sann historie om en såkalt homolobbyist.