Klassekampen

Før jul hadde enkelte (Møyfrid og Hanne) det svært moro en kveld de bestilte 4-uker prøve abonnement på Klassekampen til meg. Jeg liker å lese artikler som jeg er dønn uenig i, så et prøveabonnement på Klassekampen var i og for seg ingen katastrofe. Det som var ille for meg, var at avisen ble levert på dørmatta mi sammen med BT, DN og Vårt Land. Attpåtil hadde avisbudet en lei tendens med å legge Klassekampen øverst. Store, røde bokstaver lysende inn i mine morgentrøtte øyne, var muligens ikke så bra for humøret! Resultatet ble at jeg sto opp grytidlig i flere uker for å ta inn avisene før noen andre i oppgangen skulle få øye på Klassekampen. De siste dagene prøvetiden varte, befant jeg meg hjemme i Trøndelag og mine naboer, et ektepar nærmere 80, tok inn avisene for meg. Da jeg kom tilbake fikk jeg følgende bemerkning "Eg visste ikkje at du var medlem i Klassekampen". Havnet forøvrig i en skikkelig diskusjon om kapitalismens skyld i finanskrisen med telefonselgeren fra Klassekampen som lurte på om jeg ville forlenge abonnementet. Nok om det. Poenget med innlegget er en spøk jeg selv er svært fornøyd med. Her om dagen fikk jeg brev fra Klassekampen med en ferdig frankert konvolutt til å legge bestillingen av årsabonnement i. Jeg tenker som så at ettersom Klassekampen aldri kommer til å bli min favorittavis, kan jeg likegjerne sørge for at de må ut med frankeringskostnadene. Tolk under hva jeg har gjort. Stikkord: KrFU-brosjyre!

Mølje

Det her er et ønskeinnlegg av ikke-politisk karakter. I dag har det vært skikkelig nordnorsk tradisjonsmiddag hjemme hos meg! Tre nordfra + kvasi kvænangsværingen Elisabeth har kost seg med mølje, eller "mollo" som det heter på samisk!. Jeg kan avsløre at mølje er noe av det beste jeg vet, rett og slett fantastisk godt! Vet du ikke hva mølje er? Da er det på høy tid at det blir føyd til i kunnskapslageret ditt. Mølje, eller skreimølje som vi spiste, er fersk fisk med lever og rogn. Selvsagt hører det også med kokt potet. Av en eller annen sær grunn, synes en del folk at det høres ekkelt ut. For meg er det som å gjenoppleve en barndom der mølje sto på menyen både støtt og stadig, ja opptil flere ganger i uka. Naboen til dagmammaen min var fisker, og vi brukte gå ned på veien for å kjøpe fisk når han kom tilbake fra sjøen.

Her er Lise i full gang med kokkeleringen! Legg merke til proppen i øret, her snakker vi direktekontakt med kyndig sjefskokk på en liten øy langt der nord! Var forresten Lise som sto for matlaginga, bra jobba ;)

Et herlig måltid nytes og gode historier nordfra fortelles!

La kysten leve!

Dagens lærdom

En dag da Satan fik i sind
at intet skulle ske
så satte han i verden ind
den første komité

***

(slik kan det heller være - skrevet av min foreleser):
Hver gang de gode makter gjerne ville
at noe viktig skulle skje
så samlet man seg for å spille
på prosjekt og dugnad og ei på komité

8,1 %

Dagens meningsmåling i VG gir KrF en oppslutning på 8,1% og viser forhåpentligvis at vi er på vei til en oppslutning partiet verdig! Jeg er muligens ikke den enkleste personen å begeistre, men er det noe jeg virkelig er begeistret over, så er det KrFs toppkandidater til Stortingsvalget. Et herlig team med erfaring, idealisme, fornyelse, framtidstro og dyktighet.
Jeg gleder meg til valgkampen. Dagens regjering må vekk, den har ikke støtte verken i folket eller blant sine egne; 23% av befolkningen og 37 % av Ap-velgerne ønsker fortsatt rød-grønn regjering. Det sier sitt.

Enda en grunn til optimisme: Til helga samles 100 KrFU-ere fra Vestlandet til konferanse på Sotra! Det blir stas med nye og gamle KrFU-ere som er klare til innsats for å løfte KrF videre oppover på meningsmålingene!

Hvor er SV?

...hvertfall ikke tilstede i en verden der avgjørelser skal være gjennomtenkte og konsekvente.


I Dagens Næringsliv går Heikki Holmås fra SV i dag hardt ut og ønsker å fjerne skattefradrag for gaver til organisasjoner som "støtter bosettere på Vestbredden". Som alle de fleste bør vite, er SV notoriske motstandere av det meste som lukter frivillighet. Ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner har SV alltid vært mot. Det er trist at et regjeringsparti ikke ønsker å gjøre økonomien litt enklere for frivillige organisasjoner ved å gi folk incentiver til pengebidrag. Men nok om SVs drøm om et statsstyrt og iskaldt samfunn.


Holmås begrunner sitt syn med at Israel okkuperer Vestbredden, og at den norske stat indirekte støtter okkupasjon gjennom å gi skattefradrag til organisasjoner som arbeider for israelere der. Han burde lyttet til daglig leder for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Leif Wellerop for å lære litt om hva han egentlig ønsker å forby: "Ambassaden driver et utstrakt sosialt arbeid blant kristne, muslimer og jøder. Hjelp er hjelp. Støtten går til alle deler av landet: Judea, Samaria, Israel, Golan."


Ettersom Heikki Homås får 2 sider i DN til sin utblåsning, ble jeg litt nysgjerrig på hvilke organisasjoner som har skattefradrag for gaver. Etter å ha lest gjennom lista, må jeg si at det virkelig er både hummer og kanari som gir rett til fradrag. Se lista her. Alt fra Feiringklinikken til Fuglehjelpen Fuglebeskyttelsen og Norsk Luthersk Misjonssamband er godkjent. Det er også Palestinakomiteen. I sine statutter skriver de f.eks at sionismen er rasistisk og at de støtter det palestinske folkets frigjøringskamp. Per definisjon betyr støtte til palestisk frigjøringskamp også en støtte til Hamas og til terror. Det faktum nevnte ikke Holmås i sitt utspill. Men så passer det heller ikke inn i SVs virkelighet, og da kan det ikke nevnes.


Jeg lurer på hvordan Holmås skal endre loven om godkjenning av organisasjoner som kvalifiserer til skattefradrag på gaver. Punktet om "religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet" må muligens endres til "virksomhet som er i tråd med SVs humanistiske forståelse". Forøvrig lurer jeg på hvilket punkt som kvalifiserte Palestinakomiteen til å bli med på lista. Var det fordi de driver 1. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, eller 2. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader. Jeg lurer virkelig.

Et møte med NAV

I dag ble dessverre en del av mitt gode humør igjen på NAV-kontoret i Bergen. Nei, det er ikke spesielt saklig av meg å skrive en bloggpost om humøret mitt, men jeg er litt irritert. Jeg brukte nemlig 1 time i dag på å sitte i kø, da endelig mitt kønummer ble ropt opp skjedde følgende: Jeg gikk i rask fart bort til skranken og presenterte mitt spørsmål som jeg ønsket råd og hjelp til. Råd og hjelp fikk jeg ikke, derimot fikk jeg et visittkort med en adresse på Sola og beskjeden "send søknad dit, min venn".
For det første, mannen bak skranken kan ikke kalles min venn. For det andre lurer jeg fortsatt på hva jeg skal skrive i søknaden. For det tredje lurer jeg alvorlig på hvorfor ikke adressen på Sola og info om det kunne stått på hjemmesidene til NAV.
Byråkratiet lenge leve. Jeg skjønner godt at folk mister motet av NAV når man må bruke en time på å kø uten å få skikkelig hjelp.


Takk for meg, det var godt å syte litt!

Ukraina

Beklager en aldri så liten pause her på bloggen. Skrivekløen har ikke vært helt på topp nå i jula. Har tatt meg skikkelig ferie, leser lite i avisene og ser ikke på TV heller. Rart det der at når man ikke har TV til vanlig, så glemmer man å se TV selv når muligheten er der!
For at det skulle bli en mening med det her innlegget, så tenkte jeg å gi et lite referat fra Ukraina-turen med KrFU siste helga før jul. Høydepunkter følger ca i kronologisk rekkefølge:

Da Ruth kom seg gjennom pass- og boardingpasskontrollen i Praha ved å vise pass + flytogbillett.

Voldsomt entusiastisk diktframføring i et mørklagt rom med "lysshow" i taket. Hva besto lysshowet i? Jo, det var avspillingmodus på Windows Media Player kjørt med prosjektor i taket!

En times kjøretur med alle oss fire fra Norge i baksetet. Det var trangt.

Spaghetti til frokost.

Stort eksponeringsbehov, særlig hos ei som forøvrig ble et kjært bildemotiv for en på turen (navn nevnes ikke!).

Festkveld med mye mat med mye stuffing i.

Diskodansing.

Da Ruth og jeg ble tvunget til å synge en norsk folkesang. Det ble et vers av "Eg heiter Anne Knudsdottir"

Var med andre ord en kjekk tur, der en del aktiviteter ble utført for første gang (f.eks syngingen)! Det er alltid kjekt å møte folk med annen kulturbakgrunn på deres hjemmebane. Vi fikk virkelig se at i Ukraina er Janteloven ignorert. En del av aktivitetene som deltagerne på ledertreningskurset måtte gjennom, hadde antagelig ikke fungert i KrFU. Et eksempel var da de meldte seg frivillig til å komme med en liten "valgkamptale" for seg selv. Deretter fikk alle i rommet tre papirstjerner og skulle fysisk levere en stjerne til de tre man syntes var flinkest. Lurer virkelig på hvordan det hadde fungert her hjemme...

Disharmoni

Jeg kjenner en sterk form for disharmoni når jeg ser på denne figuren. Måtte bla raskt videre i forelesningsnotatene. Kanskje er det et tegn på at hjernen er mett av organisasjonsteori. Er nok likegreit at eksamen er i morgen og dermed også juleferie! Hurra!

Loft eller drap?

Av og til ser man klart og tydelig hvordan historien gjentar seg, en sånn opplevelse hadde jeg i går. Jeg er med i styret for en vernet bedrift her i Bergen, og daglig leder siden oppstarten i 1986 fortalte om utviklingen i tilbudet for utviklingshemmede fra 70-tallet. I begynnelsen av sin arbeidstid hadde hun vært med på å finne bortgjemte utviklingshemmede, de var gjemt vekk av skam og for å ikke være til bry. Først mot slutten av 80-tallet ble det opprettet arbeidsbedrifter for utviklingshemmede, faktisk under "sengepost" i det offentlige budsjettet. Meningsfyllt arbeid til denne gruppen er med på å gi menneskeverd, og utviklingen med såkalte vekstbedrifter med tilrettelagte arbeidsplasser er både god og verdifull.

Så til at historien gjentar seg. Vi ser at gruppen utviklingshemmede har fått et bedre tilrettelagt tilbud i løpet av de siste 20-30 årene. I går måtte jeg likevel ovenfor styret påpeke den tilbakegangen vi ser i hvordan vi som samfunn verdsetter våre utviklingshemmede. Greit nok med de som lever, har passert 18 og får et tilbud gjennom vernede bedrifter. Men hva med alle de som aldri blir født? For meg er det lite troverdig når et og samme parti ønsker å bedre tilbudet for utviklingshemmede, samtidig som fosterdiagnostikk og mulighet for abort av barn med uønskede egenskaper skal tillates.

I dag gjemmes ikke utviklingshemmede bort i loft og kjeller, de drepes før de blir født. De som skjemmes over hvordan utviklingshemmede ble behandlet før i tiden, bør grøsse over hvordan vårt moderne, opplyste og humanistiske samfunn behandler de nå. I går var jeg ekstra stolt over å tilhøre og representere det partiet som tar menneskeverdet på alvor og går i mot drap på ufødt liv.

I disse tider...

I morgen er det eksamen i makroøkonomi.

Verden opplever en finanskrise.

Jeg er fasinert over at vi mennesker har klart å lage et system ingen av oss skjønner seg fullt ut på.

Sump?

"Ideologisk sump" er ikke et parlamentarisk uttrykk i følge presidenten i Odelstinget.

Jeg synes det er et festlig uttrykk som beskriver skattepolitikken til venstresiden i norsk politikk!

Heiki Holmås er uenig med presidenten, og kaller Høyres skattepolitikk for en ideologisk sump og Høyres representant Svein Flåtten for en lakei.

Odelstingsdebatter kan jammen være underholdende!

Knekt FrP!

Her vil jeg komme med en skikkelig godbit til bloggens lesere. Trykk i vei på linkene under til Bjarne sin blogg og kos dere =)

I sommer rykket Fremskrittspartiet en stor annonse i VG som så slik ut: Men stemmer det virkelig at 8 av 10 er enige med FrP? Min medstudent Bjarne har avslørt at det slett ikke stemmer. Som den gode stud.nhh han er, så har han konfrontert FrP med de åpenbare feilene i denne annonsen. Etter et halvt år har FrP klart å svare. Les svaret her.

Visdomsord fra gammel munn

I dag har jeg snakket med min bestemor på 88 år.
Hun sa bl.a følgende:

"Det er mange kloker hoder i Arbeiderpartiet, det er bare det at de er så skakk-kjørte!"

Godt sagt, bestemor!

Krigssabotør

Den uka her har jeg vært på et foredrag med Gunnar "Kjakan" Sønsteby, en av de mest fremtredende motstandsmenn og sabotører under 2.verdenskrig. Et fullstatt auditorium 1 på jussen lyttet interessert og entusiastisk til denne mannen som nå har passert 90 år. Som det alltid er på slike foredrag, var det åpent for spørsmål fra salen. Et av spørsmålene gikk på om han hadde problemer med likvideringer under krigen. Som svar fikk vi høre Sønsteby fortelle om episoder der han hadde drept tyskere, uten et snev av samvittighetskvaler. "Hadde ikke han dødd, ville ikke jeg vært her i dag - og synes dere ikke det er hyggelig at jeg er her?", sa han, til lettere humring i salen. Når jeg hører slikt får jeg en merkelig følelse. Det er greit å høre om vellykkede sabortasjeaksjoner der ingen mistet livet, men å utilslørt få fortalt historier om drap er ikke like enkelt å svelge. Men Sønsteby og jeg hhv. var og er unge i to helt ulike virkeligheter. Jeg har vokst opp med Norge som en fredsbyggende nasjon, han vokste opp etter første verdenskrig og hadde sin modningstid samtidig som Hitler bygde opp Tyskland. Han var vel forberedt på krigen, og var klar til å kjempe for demokratiet.
Det slår meg hvor enkel og naiv jeg er. Daglig ser man katastrofebilder og hører om drap i alle verdens hjørner. Men det gjør ikke skikkelig inntrykk før man hører fortellinger live eller opplever slikt i nærmiljøet. Jeg trenger hvertfall å øve opp min bevissthet når det gjelder krig som rammer mennsker i andre deler av verden også gjelder meg ettersom vi tilhører den samme menneskehet.

Det andre jeg vil trekke fram fra foredraget til Sønsteby er det faktum at omtrent alle i de motstandsgruppene som han var delaktige i var under 28 år. Nå kan man kanskje si at de under 28 år i størst grad er i tjenestedyktig alder. Men ikke kom og fortell meg at ikke en 40-åring fysisk er i stand til å drive motstandsarbeid. Hvor var de over 28 år under krigen? Hadde de i større grad resignert? Sønsteby, en nokså spinkel, middelshøy og litt lavmælt mann, han var arkitekten bak viktige sabortasjeaksjoner som hemmet fienden og mest sannsynlig reddet norske liv. Alle kan bidra. Og alle må bidra i samfunnet og for demokratiet. Både i krigs- og fredstid.