Skikk og bruk

Et politisk parti i Norge skal i sommer innta en bygd i Telemark og ha en gedigen politisk happening. Et fantastisk konsept som jeg har skikkelig sansen for. Det skal arrangeres kurs om ulike politikkområdet og partimedlemmene skal skoleres grundig i partiets argumentasjon. Til stor glede for meg fant jeg følgende kurs: Skikk og bruk til hverdag og fest.
Her skal deltagerne lære:

• Skikk og bruk til daglig
• Regler for antrekk
• Bordskikk
• Mat og drikke
• I det offentlige rom

Ellers opplyses det om følgende i reklamen for kurset:

Å kunne de mest elementære spillereglene som gjelder for god oppførsel
blant mennesker er viktig for å kunne fungere godt i et samfunn. God dannelse
handler om å fungere godt i et fellesskap og få andre mennesker til å trives i
ditt selskap. Gode manerer skaper god kommunikasjon og tillitt.

Likhetsskolen

I sted dukket det plutselig opp et minne fra slutten av 10.klasse. Kjenner jeg blir så provosert at jeg bare ble nødt til å blogge om det!

Det er ikke til å legge skjul på at faget Kunst og Håndtverk ikke var mitt yndligsfag på skolen. Rettere sagt, tegning og maling kunne jeg ikke fordra. Gleden var stor da vi siste og karaktertellende semester på ungdomsskolen fikk velge vårt eget prosjekt som skulle være karaktergjeldende. Frykten for å få en karakter basert på mine håpløse tegneferdigheter var med ett borte! Ivrig bladde jeg gjennom x-antall nummer av bladet "Familien", som min mor abonnerer på fordi hun kjente ei som en gang i tiden var journalist der. Etter mye leting fant jeg et broderimønster jeg skulle følge for å lage tidenes prosjektoppgave i Kunst og Håndtverk. Etter mye strev, mange titalls timer med brodering med korssting og 14 farger, kunne jeg glad og fornøyd levere. Alt av materiale måtte vi kjøpe selv, den norske skolen vil gjerne ha prosjekt, men helst slippe å betale for det.

Nå nærmer jeg meg den irriterende biten. Andre folk på kullet mitt hadde satt sammen diverse skrot på et par timer og kalt det kunst. Mange av de fikk 5-ere. Greia var at den samme karakteren fikk jeg. Årsak: Jeg hadde ikke rammet inn broderiet. Hva i alle dager slags vås er det? Å ramme inn bildet kostet 500 kr (fikk det innrammet i julegave noen år senere). Er det meningen at elever indirekte skal kjøpe seg til gode karakterer i den norske skolen? Tydeligvis var det holdningen blant de to Kunst og Håndtverkslærerne på Skogn.

Som den prinsippielle personen jeg forsøker å være, sendte jeg skriftlig klage på standpunktkarakteren (til tross for at karakteren ikke betydde noe, viktig å være opptatt av prinsipper ;)). Det førte til en samtale mellom de to lærerne og meg. Jeg fikk ikke bedre karakter pga. den nevnte rammen som manglet OG fordi jeg "hadde så mange 6-ere fra før". Hva i alle dager er det for et argument? Kanskje det er den norske enhetsskolen i praksis? Ingen skal få for mange toppkarakterer i forhold til de andre elevene.



(ble nokså dårlig kvalitet på det bildet jeg prøvde å ta av kunstverket mitt fra min glanstid i håndarbeid!)

Klassekamerater

For første gang her på bloggen skal jeg komme med en bokanbefaling. Skaff deg boken "Klassekamerater" av forfatter anonym! Alle som har fulgt med i samfunnsdebatten i Norge de siste årene vil ha stor gjelde av boka. Den er proppet full med herlige detaljer, spennende forbindelser, forviklinger, løgn og sannhet. Forrige bok av Anonym, Kindereggeffekten, tok ikke helt av. Nå er imidlertid Anonym fullt på høyde med sin første røverroman, Kongepudler! De 6 første kapitlene kan du lese her.

Fengslet for meninger

På Cuba regner man med at det er i overkant av 200 politiske fanger. Over 200 mennesker sitter inne fordi de har sagt sin mening som samfunnet de lever i. En dagligdags rett for oss i Norge, men blodig alvor for en cubaner. Blir de dømt for å ha sagt sin mening? Nei, de dømmes som spioner eller leiesoldater for USA. Med andre ord, de dømmes på falske anklager og premisser.

Våre venner på Cuba, det kristendemokratiske partiet, sto i bresjen for en underskriftskampanje på begynnelsen av 2000-tallet. I følge konstitusjonen på Cuba er 10 000 underskriften tilstrekkelig for å kreve folkeavstemning. Våre venner samlet 11 000 underskrifter for folkeavstemning om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det falt ikke i smak hos Castro-regimet, som satte igang sin egen aksjon der angivelig 99% av befolkningen skrev under på at de ønsket at Cuba for alltid skulle være en sosialistisk stat.
Under dekke av USAs Irak-invasjon mars 2003, arresterte regimet 25 av de mest sentrale lederne i underskriftsaksjonen (Varela-prosjektet) og 50 andre menneskerettighetsforkjempere. På bildet under ser dere buttons med bilde av alle de fengslede fra Varela-prosjektet. Bildet er tatt hjemme hos vår venn, den står i stua som en påminnelse om de i fengsel.



Å sitte i fengsel på Cuba er heller ingen hyggelig opplevelse. Noen av konene deres fortalte at de innsatte får 1,5 liter vann hver tredje dag. Det vil si 0,5 liter vann per dag til å drikke og vaske seg i. Flere fra Varela-prosjektet har fått dommer på opptil 25 år for å ha samlet underskrifter. Absurd. Jeg er stolt over å være med i et parti som ønsker å hjelpe våre venner på Cuba som kjemper for ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, løslatelse av politiske fanger og retten til å starte egen bedrift.

Utdøende land?

Siden sist blogginnlegg har jeg vært på Cuba sammen med en herlig gjeng fra mitt favorittparti! Inntrykkene er mange og jeg kjenner meg heldig som har fått være med på en tur til et land som er totalt annerledes fra Norge. Jeg tenkte jeg skulle dele det opp litt og spre inntrykk utover flere innlegg. I dag vil jeg skrive litt om befolkningsutviklingen. (ingen vits i å sovne, befolkningsutvikling er et kjedelig ord, men har et spennende innhold!).

Da Fidel Castro og hans kommunistiske Revolusjon tok makten på Cuba i 1959, var det en viktig sak å innføre fri abort med bakgrunn i det tynnslitte argumentet om kvinners valgfrihet. Nå har det gått 50 år med fri abort sammen med et kommunistisk regime på øya, og hva har skjedd? Det er skyhøye aborttall og en fødselsrate på 1,08. Det vil si at hver kvinne på Cuba i gjennomsnitt får 1,08 barn. For å opprettholde befolkningsnivået kreves det en fødselsrate på om lag 2,2 barn per kvinne.
Det er med andre ord en utdøende befolkning på SVs paradisøy.
Hva skyldes den ekstremt lave fødselsraten? Vi fikk tre forklaringer fra våre venner:

1. Cuba har i flere tiår vært en erklært ateistisk stat, kristne har blitt sendt i fengsel eller arbeidsleirer og har ikke fått være med på å prege samfunnet. Som følge av den rådende ateismen er landet i moralsk ruin samlivsmessig.

2. Staten eier alle husene. Det er ingen automatikk i at to unge som gifter seg får et eget husvære av staten. De må da eventuelt bo sammen med foreldrene. Mange ønsker da å ikke gifte seg før de har fått husvære, og ettersom det ikke er spesielt attraktivt å være alenemor på Cuba, velges abort.

3. Når ei kvinne er hos legen og får vite at hun er gravid, spør legen automatisk om hun vil beholde barnet eller ikke.

Et norsk regjeringsparti hyller dette landet. Skremmende.

Folkets hus?

Politikkinteressen førte meg i dag inn på SV sine hjemmesider for å se direkte web-TV fra landsmøtet. Ettersom landsmøtet foregår i lokalene til forsamlingen jeg går i, Salem, er det ekstra gøy å se web-TV. Alle som følger bittelitt med på hva som skjer i Norge vet at SV og kristne organsiasjoner ikke akkurat er perfect match. SV vil helst fjerne alt som lukter kristendom, trosfrihet (staten vet tross alt best - alltid...) og frivillighet generelt. Jeg skulle ønske at SVs landsmøte hadde tatt en titt på tilbudet som Salem har med åpen barnehage. Åpen barnehage går ut på at barn kan komme sammen med foreldre/andre voksne og være sammen med andre 5 timer på dagtid 3 ganger i uken. Tilbudet er et sosialt og pedagogisk tiltrettelagt og er åpent for alle. Det er ingen mørkemenn fra NLM som står i døren og kontrollerer at du ikke er homofil, muslim, buddhist osv. Alle er velkommen. Det betyr at konseptet med åpen barnehage også er et genialt integreringstiltak der både barn og foreldre inkluderes. SV burde applaudert Salems sitt idealistiske tilbud med gratis, åpen barnehage. I steden for ønsker de å redusere og helst fjerne statsstøtten til organsasjoner som NLM. Når skal SV få opp øynene for det frivillige og idealistiske arbeidet som drives? Det er skremmende når totalitær ideologi vinner over medmenneskelighetm, nestekjærlighet og idealisme fra frivillige organsiasjoner.

Forøvrig merker jeg meg at SV på sin hjemmeside skriver at "SVs landsmøte avholdes i Bergen på Scandic Bergen City Hotell, Folkets Hus, 19.-22. mars." Folkets hus = Salem konferansesenter, et navn som Scandic og bruker. Men det er vel skremmende for SV å ha et bibelsk navn på landsmøtelokalet...

Student

For tiden bruker jeg mer tid på studiet enn på både politikk og å være sosial. Prøver å overbevise meg selv om at jeg skylder norske skattebetalere såpass, siden de tross alt er med på å finansiere studiene mine, bør jeg gjøre en god innsats som gjenytelse til. Dessverre glipper det en gang i mellom. For å være ærlig glipper det nok ganske ofte. Men ikke i dag. I dag er det skoletid fra 8.15 til 17.00. Og jeg har god samvittighet ovenfor alle skattebetalere!

Tenner

Er du som meg, og vegrer deg for å gå til tannlegen nå som du har passert 18 og må betale regningen selv? Les hva KrF og Dagfinn Høybraten vil gjøre med saken. Det er på tide at hullet fylles!

Tanke

Sitter på Flesland og hørte akkurat ei lita jente rope høyt av glede og begeistring på Pappa,Pappa. Det slo meg at den norske stat i juni fratok mange barn muligheten til å rope på Pappa.

Punktvise meninger

Jeg reiser hjem til Trøndelag i morgen.

Ellers synes jeg at

• statssekretær Kjell Erik Øie burde ta seg en bolle. Ja, egentlig flere. Pinlig å kreve at kirken skal vie homofile og i tillegg påstå at de får et troverdighetsproblem om de ikke gjør det. Kanskje på tide å lære seg hva en kirke sine oppgaver er? Kunnskapsnivået er ikke helt på topp når han i dagens Vårt Land sammenligner "synderen og synden" med "herion og herionmisbrukeren" for å slakte tanken om "å elske synderen og hate synden". Attpåtil sier han at det er både et politisk og religiøst spørsmål om synd. Herlighet.
• hijab-debatten tar stadig nye vendinger. Hva er fleip og hva er fakta?
• Giske er en åpenhjertig justisminister
• Britt Hildeng (Ap) er morsom som svarer barnehage-forskere med synsing og ved å henvise til forskning generelt (når man gjør det, betyr det at man ikke har dekning).
• tiden går for fort. Nå må jeg gå!

KAN hva da?

Har du fått med deg annonseringen om stormøtet i Oslo Konserthus i morgen kveld? Ikke føl deg dårlig eller lite oppdatert om det har gått deg hus forbi. Det har blitt opprettet en komité som skal forhindre at Norge skal avkristnes. Komiteén har fått det slående navnet Komiteen mot Avkristning av Norge (KAN). Nå er ikke jeg noen ekspert, men funker det med en komité når man skal kjempe mot avkristning? For det første er som regel ikke en komité det mest effektive når det gjelder å få noe gjort, jf. diktet du finner her. For det andre har kristendom svært lite med komitéarbeid å gjøre og mer å gjøre med ånd og kraft. For det tredje handler store deler av stormøtet i morgen om Israel. Det virker på meg som om gjengen bak arrangementet har gode intensjoner som jeg antagelig deler som privatperson, men så detter jeg litt av lasset likevel når det kommer til Israelsfokuset. Min antagelse er følgende: Vi må snakke mye om Israel og være greie mot de, da vil Gud velsigne oss tilbake og hjelpe oss med å stanse avkristningen i Norge. Nå er jeg ingen teolog eller ekspert på noen måte, men blir ikke det et gjerningstyrani? For å få Guds velsignelse over mine planer må jeg velsigne Israel? Og med Israel blandes gjerne den sekulære staten Israel og jødefolket sammen i en uoversiktlig smørje.

Nei, for å kjempe mot avkristning må man slutte å snakke mot i bøtter og spann. Folket trenger evangeliet. Det trengs tente sjeler som brenner for evangeliet, er et vitne på arbeidsplassen, i nabolaget, på foreldremøter, i barnelaget, ungdomsklubben osv. Ærlige kristne som tør å ikke være perfekte. Dersom alle kristne i Norge hadde våknet opp fra den åndelige søvnen det er så lett å falle inn i, ville ikke avkristning vært en trussel. Min mening er altså at for å hindre avkristning av Norge bør det først og fremst forkynnes omvendelse og nåde, ikke Israel. Islam, sekularisme og you name it er ingen trussel for kristendommen. Seieren ER vunnet.

Ja, det her ble et ikke-politisk innlegg. Jeg er overbevist om at kampen mot avkristningen av Norge bør foregå først og fremst i det åndelige regiment. Et land blir ikke avkristnet gjennom lover eller andre Stortingsvedtak. Et land blir avkristnet når folk ikke lenger lever i nåden og bærer frukt derav.

Oppdatering

Nå har det gått såpass lenge siden forrige oppdatering at det er på tide å presse ut noen ord! Min plan med den bloggen her har aldri vært at den skulle være en slags dagbok. Greit nok, til tider har jeg et temmelig spennende liv synes jeg selv, men det får da være måte på eksponeringsbehov! Jeg er heldig og opplever god livskvalitet. Nå kunne jeg egentlig tenkt meg å komme med en utlegning om alle de som ikke har det fullt så godt og så videre. Denne gangen skal jeg ikke gjøre det, men det betyr ikke at det er uviktig å ha omsorg for alle. Har du forresten omsorg for folk rundt deg? Eller kun for de du kan få omsorg tilbake fra? Tenk litt over det. Er det nestekjærlighet å kun vise interesse for og hjelpe de du selv kan å nytte av å hjelpe? Nei, det er ikke det. Nestekjærlighet er å bry seg om de som ikke kan gi noe tilbake. Som politiker handler det om å bry seg om og legge til rette for de som kanskje ikke stemmer ved valget. Enten fordi de ikke har mulighet eller tiltak, eller de bor i et annet land og får utdanning fordi en gjeng idealistiske kristendemokrater i Norge har kjempet fram midler til utdanning. Ja, det nytter. Nestekjærlighet og uselviskhet gir resultater.

Til slutt tar jeg et skikkelig hopp i tema. Her om dagen snakket jeg med ei (kaller henne noe så upersonlig som "ei" ettersom det ikke er sikkert hun har lyst til å bli sitert på en politisk ytring!!) på kullet mitt. Vi snakket bl.a om verdier, røtter og livssynsnøytralitet/verdinøytralitet. Hun fikk sagt det så flott "verdinøytralitet er en fint ord på ingenting". Jeg kunne ikke vært mer enig. Vis meg et verdinøytralt eller livssynsnøytralt menneske, da skal jeg være imponert i en evighet. De som tror at humanisme eller ateisme er verdinøytralt har virkelig noe å bevise. Av natur kan ikke en verdi være nøytral. Og et nøytralt livssyn, er det litt av alt??

Klassekampen

Før jul hadde enkelte (Møyfrid og Hanne) det svært moro en kveld de bestilte 4-uker prøve abonnement på Klassekampen til meg. Jeg liker å lese artikler som jeg er dønn uenig i, så et prøveabonnement på Klassekampen var i og for seg ingen katastrofe. Det som var ille for meg, var at avisen ble levert på dørmatta mi sammen med BT, DN og Vårt Land. Attpåtil hadde avisbudet en lei tendens med å legge Klassekampen øverst. Store, røde bokstaver lysende inn i mine morgentrøtte øyne, var muligens ikke så bra for humøret! Resultatet ble at jeg sto opp grytidlig i flere uker for å ta inn avisene før noen andre i oppgangen skulle få øye på Klassekampen. De siste dagene prøvetiden varte, befant jeg meg hjemme i Trøndelag og mine naboer, et ektepar nærmere 80, tok inn avisene for meg. Da jeg kom tilbake fikk jeg følgende bemerkning "Eg visste ikkje at du var medlem i Klassekampen". Havnet forøvrig i en skikkelig diskusjon om kapitalismens skyld i finanskrisen med telefonselgeren fra Klassekampen som lurte på om jeg ville forlenge abonnementet. Nok om det. Poenget med innlegget er en spøk jeg selv er svært fornøyd med. Her om dagen fikk jeg brev fra Klassekampen med en ferdig frankert konvolutt til å legge bestillingen av årsabonnement i. Jeg tenker som så at ettersom Klassekampen aldri kommer til å bli min favorittavis, kan jeg likegjerne sørge for at de må ut med frankeringskostnadene. Tolk under hva jeg har gjort. Stikkord: KrFU-brosjyre!

Mølje

Det her er et ønskeinnlegg av ikke-politisk karakter. I dag har det vært skikkelig nordnorsk tradisjonsmiddag hjemme hos meg! Tre nordfra + kvasi kvænangsværingen Elisabeth har kost seg med mølje, eller "mollo" som det heter på samisk!. Jeg kan avsløre at mølje er noe av det beste jeg vet, rett og slett fantastisk godt! Vet du ikke hva mølje er? Da er det på høy tid at det blir føyd til i kunnskapslageret ditt. Mølje, eller skreimølje som vi spiste, er fersk fisk med lever og rogn. Selvsagt hører det også med kokt potet. Av en eller annen sær grunn, synes en del folk at det høres ekkelt ut. For meg er det som å gjenoppleve en barndom der mølje sto på menyen både støtt og stadig, ja opptil flere ganger i uka. Naboen til dagmammaen min var fisker, og vi brukte gå ned på veien for å kjøpe fisk når han kom tilbake fra sjøen.

Her er Lise i full gang med kokkeleringen! Legg merke til proppen i øret, her snakker vi direktekontakt med kyndig sjefskokk på en liten øy langt der nord! Var forresten Lise som sto for matlaginga, bra jobba ;)

Et herlig måltid nytes og gode historier nordfra fortelles!

La kysten leve!