Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?
En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.
"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.
Innlegg
5 kommentarer:
Du spør: Hvor var NLM?
Svaret er: Vi var i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Litt av poenget er vel at NLM alltid hev hatt eit litt problematisk (iallfall ikkje ekstremt hjarteleg) forhold til statskyrkja og ymse stader de facto oppført seg som dei var ei frikyrkje (med unnatak av forvaltning av nådemidli). Eigentleg kunne dei sagt det same for mange år sidan. No er dei endeleg konsekvente.
synes det er trist at NLM og andre melde seg ut, sjøl om eg uenig i vedtaket på kirkemøtet
Asbjørn: Ja, det var et herlig svar. Har brukt litt tid på å forsøke å tolke det, har kommet fram til to moment:
1. DnK har vært for lite opptatt av misjon.
2. NLM har fokusert for lite på kirke i Norge.
Min far pleier å innprente barnehagebarn, skoleelever, konfirmanter og andre han får undervise: Kirkens liv er misjon!
Tore: Jeg opplever ikke at NLM er konsekvente før de kaller seg et trossamfunn/kirkesamfunn. Forøvrig ser jeg ingen motsetninger mellom kirkestil (liturgi) og bedehusstil, jeg synes det utfyller hverandre på en glimrende måte.
Catti: Ja, det er trist at folk ser seg nødt til å melde seg ut. Tror det er veldig viktig at kristenfolket støtter opp om de prestene i DnK som ønsker å forkynne Ordet rent. Virker som om Fjellhaug-miljøet har glemt hvilken biskop det er i Oslo...
Einig i det, og dei burde oppretta det for mange år sidan, men Hope ville det ikkje so.
Legg inn en kommentar