Svi for klimaet?

I går var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim intervjuet på Dagsrevyen i forbindelse med klimaforliket. Hans viktigste budskap var at folk flest i Norge ikke kommer til å merke disse tiltakene, verken når det gjelder pris eller praktiske endringer. Unntaket når det gjelder pris er de fem ørene i avgiftsøkoning på bensin og 10 øre på diesel. Siden jeg ikke har bil, er dette noe som ikke angår mitt budsjett. Og i det ligger noe av det jeg satt igjen med etter å ha hørt Solheim. Som enkeltmennesker trenger vi ikke gjøre noe for klimaet, staten skal fikse alt. Men hva om jeg vil gjøre noe? Nei, det er ikke nødvendig. Det er staten som må stå bak de største kuttene, derfor kan jeg fortsette som før. Kjør på, reis med fly fra Bergen til Førde for en billig penge etc. Men jeg vil tvinges økonomisk til å velge tog framfor fly når jeg reiser til Oslo, men staten vil ikke det, de tør gjerne ikke. Staten gjør oss innbyggere passive ved å fokusere på de STORE klimakuttene som DE må gjøre. Og helst skal kuttene skje i utlandet. 3 milliarder til regnskogen er et bra svar for regjeringen å gi, men det påvirker ikke oss som innbyggere. Rent taktisk er utfordringen for myndighetene å utnytte den positive holdningen i folket til en mer klimavennlig livsførsel. Da nytter det ikke med en miljøvernminister som står i Dagsrevyen og understreker at klimaforliket ikke får konsekvenser for det norske folk.