Samer

I dag, 6.februar, er de Samefolkets dag. Det er et godt påskudd for å blogge litt om samer og Kautokeino-opprøret. Min feiring av Samefolkets dag strekker seg ikke lenger enn til å spise finnbiff til middag, altså reinskav. Men det er nok atskillig mer enn hva den gjennomsnittlige same og nordmann gjør i dag. Jeg for min del har aldri hatt noe spesielt forhold til Samefolkets dag, det til tross for at jeg har vokst opp i et samisk-norsk(-kvænsk) miljø, det har selvsagt en del med at 6.februar først ble Samefolkets dag i 1992, og 1993 var mitt siste år der oppe. Mitt første TV-minne derimot, er fra da Kong Olav åpnet Sametinget i 1989. Vi hadde ikke TV på den tiden, og jeg var hos min dagmamma som var ca like mye same som de fleste andre der oppe. Det er faktisk den eneste gangen jeg kan huske at TV'n var på der i huset! Ok, det her var egentlig ikke så interessant informasjon.

For ganske nøyaktig 2 uker siden var jeg på kino og så Kautokeino-opprøret. Filmen handler kort fortalt om samefolket som holder på å gå til grunne i alkohol. Brennevinshandleren og kjøpmannen i bygda skjenker med glede mannfolkene så mye at han tar pant i reinsdyra deres som betaling for brennevinet. Personene i filmen drar på marknad til Karesuando, og der hører de den svenske presten Læstadius gå til frontalangrep på alkoholen som flyter i samfunnet. Han fokuserer også sterkt på den klassiske synd-nåde forkynnelsen. Opprømte reiser "våre" folk tilbake til Kautokeino, og taler med stor glød om sine opplevelser. Det hele fører til at bulen til brennevinshandleren blir tynt befolket, og ingen kjøper vanlige varer hos han lenger. Da allierer han seg etterhvert med den nye presten, som slår hardt ned på den sekteriske bevegelsen som fronter avholdssaken. Hele greia ender med at noen av de samiske mennene regelrett lynsjer presten, brennevinshandleren og lensmannen. De fleste historikere mener at den utløsende faktor nødvendigvis ikke var Læstadius' forkynnelse, men mer et hat mot fornorskingen av samene. Og hvem var det som var brennevinshandler? Jo, det var en nordmann.

Indre Finnmark, og Kautokeino spesielt var for noen år siden den kommunen i Norge med størst kirkesøkning i forhold til innbyggertall. Kristendommen fikk rot i bygda. Men hva er utviklingen der nå?
I 2006 ble det rullet opp en rekke overgrepssaker i Kautokeino. I mai 2006 sto denne notisen på trykk i Dagbladet:

Totalt sju menn fra 25 til 45 år er til nå siktet for seksuelt misbruk av mindreårige barn. En person er siktet for voldtekt. Også varaordføreren er anmeldt for seksuell kontakt med ei mindreårig jente.
Eldre menn skal i årevis ha byttet til seg sex med unge i gave mot kontantkort, sprit, angrepiller og tobakk.

Jeg spør meg selv, er Kautokeino tilbake til 1852? Er store deler av den samiske befolkning på nytt i ferd med å gå til grunne i alkohol? Og hva holder kristenfolket i Kautokeino på med? Jo, svært mange er opptatt med striden etter at tidligere sokneprest Olav Berg Lyngmo mistet presterettighetene etter å ha vigslet Børre Knudsen til biskop i Kautokeino kirke. En splittelse blant kristenfolket er sjelden sunt, og ofte mest av alt ødeleggende for ungdommen som ikke vet hvor de skal gå. Da ender det ofte i festlokalene. Jeg skulle ønske at denne filmen fører til en oppvåkning angående de økende alkoholproblene både i Kautokeino og i landet forøvrig.