Men er det argumentet egentlig passende i den debatten? Jeg mener ikke at det er diskriminerende ovenfor homofile at de ikke får lov til å kalle forholdet sitt for et ekteskap. Derimot er det diskriminerende at enkelte barn kommer til, på lovlig vis av staten, å bli fratatt muligheten til å kjenne sin biologiske far (eller mor). Men voksnes rettigheter er tydeligvis viktigere enn barnas. Det er vanvittig smart av tilhengerne av kjønnsnøytral ekteskapslov å bruke argumentasjon med diskriminering av homofile. For ingen vil jo ha på seg at vi diskriminerer. Det vil forsåvidt ikke jeg heller. Men å være motstander av en kjønnsnøytral ekteskapslov er ikke det samme som å diskriminere homofile. Det som juridisk skiller partnerskapsloven fra ekteskapsloven finner vi i Partnerskapsloven:§ 3: Registering av partnerskap har med de unntak som følger av § 4, samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap. Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registerte partnerskap og registerte partnere.
§ 4: Adopsjonslovens regler om ektefeller gjelder ikke for registert partnerskap. Den ene registerte partner kan likevel adoptere den andre partnerens barn.
Dette sier loven idag. Jeg klarer ikke, om jeg så legger godviljen til, å finne dagens lovgivning diskriminerende.
Til sist vil jeg fortelle det pussigste eksempelet på beskyldning om diskriminering jeg noen sinne har hørt! Og det har absolutt ingenting med kjønnsnøytral ekteskapslov å gjøre.
Sist søndag hørte jeg på "Rapport fra Sameland" kl 22.30 på P1. Det programmet anbefales, mye morsomt der altså!! Uansett, sist søndag var det lederen i pitesamisk forening som kjente seg diskriminert. Pitesamene hadde nemlig fått avslag på søknad om å få kjøre scooter på Saltfjellet for å lete etter fortidsminner etter pitesamer. Det var altså diskriminerende. Fylkesmannen begrunnet avslaget med at man finner ikke fortidsminner når det er snø. Ganske logisk spør du meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar