Fengslet for meninger

På Cuba regner man med at det er i overkant av 200 politiske fanger. Over 200 mennesker sitter inne fordi de har sagt sin mening som samfunnet de lever i. En dagligdags rett for oss i Norge, men blodig alvor for en cubaner. Blir de dømt for å ha sagt sin mening? Nei, de dømmes som spioner eller leiesoldater for USA. Med andre ord, de dømmes på falske anklager og premisser.

Våre venner på Cuba, det kristendemokratiske partiet, sto i bresjen for en underskriftskampanje på begynnelsen av 2000-tallet. I følge konstitusjonen på Cuba er 10 000 underskriften tilstrekkelig for å kreve folkeavstemning. Våre venner samlet 11 000 underskrifter for folkeavstemning om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det falt ikke i smak hos Castro-regimet, som satte igang sin egen aksjon der angivelig 99% av befolkningen skrev under på at de ønsket at Cuba for alltid skulle være en sosialistisk stat.
Under dekke av USAs Irak-invasjon mars 2003, arresterte regimet 25 av de mest sentrale lederne i underskriftsaksjonen (Varela-prosjektet) og 50 andre menneskerettighetsforkjempere. På bildet under ser dere buttons med bilde av alle de fengslede fra Varela-prosjektet. Bildet er tatt hjemme hos vår venn, den står i stua som en påminnelse om de i fengsel.



Å sitte i fengsel på Cuba er heller ingen hyggelig opplevelse. Noen av konene deres fortalte at de innsatte får 1,5 liter vann hver tredje dag. Det vil si 0,5 liter vann per dag til å drikke og vaske seg i. Flere fra Varela-prosjektet har fått dommer på opptil 25 år for å ha samlet underskrifter. Absurd. Jeg er stolt over å være med i et parti som ønsker å hjelpe våre venner på Cuba som kjemper for ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, løslatelse av politiske fanger og retten til å starte egen bedrift.