Kaos

I dag hadde jeg planlagt å skrive et seriøst innlegg med refleksjoner etter å ha sett Kautokeino-opprøret, med en god del innslag av alkoholspørsmål midt oppi det hele og hvordan det er i Kautokeino idag. Det orker jeg ikke skrive nå. I morgen er det nemlig tid for avreise til Vestlandskonferansne til KrFU. Og av alle plasser i hele verden, så skal den være på Finnøy. Jeg trodde Finnøy var en nokså enkel plass å komme seg til, men det er det ikke. Akkurat nå kjenner jeg litt sinne over kollektivtrafikk i Rogaland. Skal man reise i Ryfylket må man stort sett med ferger, og da har det lett for å bli komplikasjoner (les: fare for mye venting). Men det er nå bare en ting. Likevel, nå er alt i boks! Har troen på at det blir en god konferanse med mange nye, unge og lovende KrFU-ere som sitter oppe langt utover kvelden for å diskutere politikk!

For de som lurte har jeg i dag hatt en foreleser i 2 x 45 min som snakket konstant som en utenriksreporter. Derimot er ikke temaet bomber i Kabul, men aksjeportefølger. "Dersom vi har dill og dall, og dill er tall, da...". Ja, det er gyldne tider på NHH!

Gå sakte

Forrige uke gjenoppdaget jeg noe som jeg rett og slett hadde glemt. Og det er Å GÅ SAKTE. Er det lenge siden du har prøvd det? Gå bortover en vei, eller over Torgallmenningen for den saks skyld, i sakte tempo og observere det som rører seg rundt? Det får meg enkelt og greit i godt humør. Da jeg gjenoppdaget det å gå sakte, så jeg f.eks en del særdeles morsomme hus. Kanskje ikke det mest spennende her i verden, men det var rett og slett deilig å kunne ta seg tid til å glede seg over små detaljer i steden for å skyndte seg forbi. Etter gjenoppdagelsen har det faktisk skjedd at jeg, ironisk nok, har stresset litt for å rekke en tidligere buss for å kunne gå sakte på vei dit jeg skulle. Og det var verdt det. Å gå sakte gir en god og avslappende følelse, og man rekker å tenke mens man går. Noe jeg kom til å tenke på var en fyr jeg snakket med mens jeg gikk på Fjellheim. Noen måneder tidligere hadde jeg og to andre vært på den plassen han bodde, vi skulle ha leir for ungene til de tre kristne familiene på dette stedet. Her snakker vi altså om en bygd i Finnmark med 34 km til nærmeste bensinstasjon, som i tillegg var ubetjent, svømmebasseng på 5x8 meter og med en butikk der de fortsatt selger kassetter. Jeg spurte hvordan det sto til med dem, og da svarte han følgende: Ja, vi lever et godt og rolig liv, vi høre jo om at mange andre stresser og har det travelt, men vi har det nå godt!


Oppfordring for helga blir altså: prøv å gå sakte, observer og gled deg over de små ting rundt deg. Vi bruker nok tid til å gå raskt.

Svi for klimaet?

I går var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim intervjuet på Dagsrevyen i forbindelse med klimaforliket. Hans viktigste budskap var at folk flest i Norge ikke kommer til å merke disse tiltakene, verken når det gjelder pris eller praktiske endringer. Unntaket når det gjelder pris er de fem ørene i avgiftsøkoning på bensin og 10 øre på diesel. Siden jeg ikke har bil, er dette noe som ikke angår mitt budsjett. Og i det ligger noe av det jeg satt igjen med etter å ha hørt Solheim. Som enkeltmennesker trenger vi ikke gjøre noe for klimaet, staten skal fikse alt. Men hva om jeg vil gjøre noe? Nei, det er ikke nødvendig. Det er staten som må stå bak de største kuttene, derfor kan jeg fortsette som før. Kjør på, reis med fly fra Bergen til Førde for en billig penge etc. Men jeg vil tvinges økonomisk til å velge tog framfor fly når jeg reiser til Oslo, men staten vil ikke det, de tør gjerne ikke. Staten gjør oss innbyggere passive ved å fokusere på de STORE klimakuttene som DE må gjøre. Og helst skal kuttene skje i utlandet. 3 milliarder til regnskogen er et bra svar for regjeringen å gi, men det påvirker ikke oss som innbyggere. Rent taktisk er utfordringen for myndighetene å utnytte den positive holdningen i folket til en mer klimavennlig livsførsel. Da nytter det ikke med en miljøvernminister som står i Dagsrevyen og understreker at klimaforliket ikke får konsekvenser for det norske folk.

Bondevett

Da jeg var hjemme i jula snakket jeg med en av de mange velholdne bøndene på Skogn. Av ukjent grunn begynte han å snakke om Terra-saken der fire nordlandskommuner tapte en del millioner kroner. Etter litt hoderisting over hvor håpløst saken var, dro jeg den klassiske "ja, det skulle nok vært flere økonomer i de kommunene". Da humret han litt, og sa til meg at det hadde nok holdt med litt sunt bondevett. I ettertid har jeg dvelt litt ved det, og har kommet fram til at han i stor grad hadde rett. Min påstand er at Norge er i alt for liten grad preget av bondevett.


Hva er bondevett? Jeg vil si at det er evnen til å finne enkle løsninger som er både logiske, tar høyde for uforutsigbare hendelser og er minst framtidsrettede. Dette er hensyn som bønder i alle år har måtte legge til grunn for sine beslutninger: Det er logisk man må pløye jorda før man harver, sår og til sist tromler. En bonde må i sine beregninger også ta hensyn til at været kan ødelegge avlingen eller at treskemaskinen streiker midt i innhøstningstiden. Han må altså være snarrådig og evne å endre planer. For en bonde av den gode, gamle sorten vil det være et mål å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn hva gården var i da han selv overtok. Beslutninger som taes må dermed gjøres med en lang tidshorisont. Og ikke minst: beslutningene er jordnære.
Når jeg her skriver om sunt bondevett vil jeg også nevne evnen til å stille de enkle spørsmålene som ofte består av korte setninger innledet med "hvordan", "vil", "vil ikke", "hvorfor" etc. Som et eksempel vil jeg nevne en episode fra Stortinget rundt 1870. Stortingsdebatten dreide som om hvorvidt Norge skulle gå over fra sølvstandard til gullstandard eller ikke. Inntil da hadde norske penger en fast verdi i sølv, og kunne løses inn mot sølv. Staten måtte da ha tilstrekkelig med sølv, slik at folk stolte på at de faktisk hadde den sikkerheten med innløsing i sølv. Nå var altså saken den at man i Europa ville gå over til en gullstandard der de fleste lands valuta skulle ha en fast verdi i gull. Da reiste en bonde fra Toten seg og kom med følgende ressonement: Dersom alle skifter fra sølv til gull samtidig, vil det ikke bli knapphet på gull (og høyere pris) og overflod av sølv (og lavere pris)? I mitt hode er dette et herlig eksempel på bondevett. Og bonden fikk rett, med innføringen av gullstandarden kom "den lange depresjonen".


Det er noen år siden jeg innså at jus og sunn fornuft (bondevett) er to vidt forskjellige ting i mange sammenhenger. Nå for tida må jeg innrømme at politikk og sunn fornuft også er på vei fra hverandre. Analyser er bra, men det er ikke smart å analysere saker i hjel. Planer og vedtak er bra, men det er ikke bra om ikke kan endres om nye opplysninger/aspekt kommer til. Dessuten er det en skummel utvikling med resultatmåling HER og NÅ. De styrende ønsker selvsagt best resultater NÅ, og står i fare for å miste den lange horisonten av syne. Jeg tror det trengs mer bondevett inn i samfunnsdebatten. Det enkle og jordnære er ofte ganske smart!

Nyttårsfeiring

Nå har det kommet to innlegg med ganske kort tid imellom, og jeg har glemt å ønske alle et riktig godt nyttår! Godt nyttår folkens =) Jeg hadde en nydelig nyttårsfeirning på Fåvangsfjellet, der var vi 16 mer eller mindre Fjellheim-folk som var samlet på Barbøl sin hytte. Den var så stor at ingen behøvde å sove i stua, det er imponerende! Har lovt enkelte at jeg skulle legge ut noen bilder o.l fra turen, men gadd dessverre ikke å ta så mange bilder. Det skyldtes at linsa på kameraet mitt var litt rar. Etter råd fra en kamerakynding (John Torjus), har jeg nå pusset linsa og jeg slapp en mulig flau episode med å gå i butikken og si at kameraet var ødelagt!

Hytta vi koste oss på

John Torjus, Ingvild og Elisabeth svever på ulikt vis på vet mot snøen!

Må bare avslutte med dette bildet. Det nærmer seg midnatt på nyttårsaften, og som gode, gamle Fjellheimelever sitter Johannes og Hanne med Sangboken og Bibel! Og enkelte åpner munnen mer enn andre når de synger!!

Hvorfor KrF og ikke Høyre?

Høyre er et liberalistisk parti. Det er selvsagt ikke et fullkomment liberalistisk parti, men har med seg store deler av det liberalistiske tankegodset. Liberalismen setter enkeltindividet i fokus, og forutsetter at alle mennesker handler rasjonelt. Problemet med et slikt syn er at mennesker ikke handler rasjonelt i alle tilfeller. Vi påvirkes av sosiale sammenhenger, nettverk etc. Motstykket til liberalisme kan være sosialisme. Der fokuseres det på samfunnet som fellesskap, og individuelle forskjeller og behov blir lagt mindre vekt på. Både liberalismen og sosialismen er systembaserte måter å organisere samfunnet på. Jeg har ikke tro på at samfunnet kan organiseres utifra en systemideologi. En systemideologi tar ikke hensyn til verdiene i samfunnet i stor nok grad, og betrakter menneskene som forutsigbare vesener. Som kristendemokrat tror jeg at samfunnet bør bygges på verdier framfor systemer. Slik kan enkeltindivid og fellesskap ivaretas best mulig.
Når det gjelder den økonomiske politikken vil en liberalist ikke kjenne noen forpliktelse når det gjelder bærekraftig utvikling, så lenge det ikke har umiddelbare konsekvenser. I kristendemokratiet er forvalteransvaret sentralt, og ”business” må foregå i pakt med naturen og ikke i utarming. Framtidsrettet og bærekraftig næringspolitikk er noe en kristendemokrat aldri vil stille seg i veien for, og vil arbeide for det. Slik sett kan man si at parti som Høyre og KrF har et felles mål, men KrF vil alltid ha en større tanke for miljø og sosiale sammenhenger enn Høyre. Og det er noe som er et viktig aspekt for meg.

Enkeltsaker som også forhindrer meg i å være Høyre-velger:
Liberal alkoholpolitikk – raus utdeling av skjenkebevilgninger, vin i butikkene, ønske om forsøksordninger med døgnåpen skjenking etc. Som en parentes vil jeg her nevne at flere historikere nevner avholdsbevegelsen som en faktor for den økonomiske veksten i Norge: folk var mer edrue og kunne arbeide.
Liberale i abortspørsmål. Representantene er fristilte, men så godt som ingen stemte for KrFs forslag om å grunnlovsfeste retten til liv (er litt usikker på hva Inge Lønning stemte).
Liberale i ekteskapslov. Representantene er i utgangspunktet fristilt, men Høyre skriver i sitt program at ekteskap og partnerskap bør være likestilte, samt at ingen bør ekskluderes fra å vurderes som adoptivforeldre.
Miljø: Bortsett fra Sellafield har ikke Høyre vært spesielt aktive på miljøfronten før. Som et parti som ønsker langsomme endringer, har jeg vanskelig for å stole på at Høyre er villige til å ta upopulære og omfattende grep for å bidra til at klimaendringene kan stagnere.

Jensemann

Alf Prøysen var forut for sin tid da han skrev sin sang om Jensemann - for min del minner dette om statministeren Jens Stoltenberg. Full av store planer (f.eks månelanding), men ender opp med svært lite (f.eks utsatt rensing av gasskraftverk)

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Tekst: Alf Prøysen

Ordinasjonsløfte

Fikk plutselig for meg at jeg skulle skrive det løftet prester i DnK gir ved ordinasjonen. Det er hentet fra "Gudstjenestebok for Den norske Kirke" ledd 6: Formaning og løfteavleggelse.


Biskop: Du har hørt Guds Ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlighet, og hvor nødvendig den er for Guds kirke på jorden. Når Herren nå betror deg prestetjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
- at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Biskop spør hver enkelt ordinand: NN, lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?
Ordinanden: Ja.
Biskop: Så gi meg hånden på det.
Ordinanden bekrefter sitt løfte med håndslag til biskopen.

Statusrapport

Da står julehøytiden for døren, og alt bøss skal feies ut sånn at julestemningen skal kunne komme i hus. Julestemning med juletre, røde lys og duker, engler dalende litt rundt om kring, kongerøkelse og julemusikk. Jeg for min del kunne godt vært foruten juletreet, egentlig det andre også. Julestemning er forsåvidt koselig det, men det stopper ved det koselige. Hvilken nytte har julestemningen? Man blir gjerne i godt humør og får gode følelser, men kan jaget etter julestemning overskygge det viktigste? Jeg for min del liker påske og pinse mye bedre enn jul. Det skyldes ikke forskjell i budskap, men stemningsjaget. I bunn og grunn handler jul, påske og pinse om nøyaktig det samme; Gud som ble menneske for å ta på seg all verdens synd og skam, sone for det og la alle gratis få ta del i nådens under. Og vi er mest opptatt av å komme i julestemning.

Ellers hører det med i en statusrapport å skrive at jeg er hjemme på Skogn nå. Her om dagen var jeg med mine foreldre i et bursdagsselskap, det endte med at kona til jubilanten fant ut at nå var det på tide å fortelle om mine sære interesser i barndommen. Til stor latter ble det fortalt om min Hurtugrute-interesse, og folk begynte å spørre om i hvilke havner nord- og sørgående Hurtigrute møtes etc. Etter det måtte det mimres litt om hvor liten jeg var da vi kom til Skogn for nesten 15 år siden og spekuleres litt i hvem jeg ligner på. Veldig festlig… Ferien startet forresten forrige søndag med en sjarmerende kirkekonsert i en liten fjellbygd her. Markabygda skole- og janitsjarkorps spilte så det suste. Høydepunktet var utvilsomt da en fyr sang ”O Helga Natt” akkompagnert av en tuba som spilte omtrent samme rytme hele veien. Det var en stor opplevelse og lysten til å le var temmelig stor!

Må vel nevne at jeg har hatt besøk av Lise fra Oksfjord og diverse andre plasser, og en kveld kom Mari fra Inderøya og Silje fra Sprova også. Veldig trivelig!
Nå leser jeg Høyres prinsipprogram og forbereder det varslede innlegget om hvorfor jeg ikke er Høyre-velger!

Fusjon

Etter en liten påminnelse i form av en kommentar til forrige innlegg, bestemte jeg meg for å skrive et litt innlegg om avisfusjonen som har vært i media i dag. Magazinet og Dagen fusjonerer. Jeg velger å si at på mediefronten fusjonerer den lutherske bedehusbevegelse og den karismatiske trosbevegelsen. Dette er ikke noe jeg hopper i taket for.
Magazinet ble startet på slutten av 80-tallet av den svenske trosmenigheten Livets Ord. Hvorfor var det den gang behov for å starte opp en ny kristen avis i Norge? Muligens hadde det litt å gjøre med at Dagen ikke var så voldsomt gira på å skrive så mye positivt om trosbevegelsen. Dagen holdt seg trygt på luthersk grunn og kritiserte trosbevegelsen heller enn å rose. Når en avis startet i protest fusjoneres med avisen de protesterte mot, er det på tide å lure litt på hva som har skjedd. Har Magazinet fattet interesse for bedehusfolket, Misjonssambandet og Indremisjonen, eller har Dagen blitt mer åpen for herlighetsteologi og/eller trosbevegelsen? Eller er det en felles agenda som har vært drivkraften for fusjonen? Kampen mot avkristningen av Norge og kampen for Israel virker som drivkreftene. Den agendaen minner meg om Norge Idag.
Mitt inntrykk er at Dagen fjerner seg fra statusen som en evangelisk luthersk avis og beveger seg mot en mer karismatisk linje. Følgen av det er et smalere marked for kristne aviser, der det karismatiske framelskes og det evangelisk-lutherske neddempes. Politisk sett kan vi få en kristen-presse som beveger seg lenger mot høyre. Uansett, det blir spennende å følge med framover - på nettavisen. Jeg kommer nemlig ikke til å abonnere på den fusjonerte avisen.

Norge Idag har en lederkommentar fra da Magazinet og Dagen startet felles lørdagsutgaver. Mye er merkelig, men en del er interessant lesning også!

Kvalitet og flyt!

Kvalitetsreformen er noe jeg ikke er så voldsomt opptatt av, rett og slett fordi jeg ikke har noe alternativ å sammenligne med. Likevel vet jeg at hadde det ikke vært for kvalitetsreformen ville utdanningen jeg går på, tatt 4 år i steden for 5 år som nå. På Morgenbladet sine hjemmesider kom jeg over et intervju med "kvalitetsreformens far", Ole D. Mjøs. Ja, det er han som er leder av nobelkomitéen og er litt på TV sammen med Al Gore for tiden! For de som synes kvalitetsreformen er spennende, les her. Mjøs er forøvrig en meget hyggelig fyr, han er blant de få voksne kirkegjengerne som kommer bort til ungdommer i kirka og hilser på. Det vil altså si at jeg hilste på han i Ishavskatedralen en gang. Værsågod for en særdeles nyttig opplysning!

Lørdag, ca rundt midnatt på et busstopp ved Danmarksplass, kom jeg i prat med en fyr som selger "flytende boliger". Det er altså leiligheter som flyter, og må for all del ikke sammenlignes med husbåter. Etter jul en gang skal det visst komme 2 "flytende boliger" til Bergen som skal ankre opp i Store Lungegårdsvann. Jeg spekulerer litt over om det er å okkupere område som egentlig skal være allment tilgjengelig. Billig tomt er det i alle fall.

NLM

Da jeg skrev forrige innlegg i går kveld, hadde jeg ikke sjekket nyhetsbildet grundig nok. Det har jeg gjort nå, og fått med meg at Misjonssambandet (NLM) ikke lenger vil definere seg som en del av Den norske Kirke (DnK). Først vil jeg si at NLM er en organisasjon som jeg har blitt glad i, og jeg er svært takknemmlig for det året jeg gikk på en NLM-bibelskole. Likevel stiller jeg meg undrende til argumentasjonen som hovedstyret, ved generalsekretær Ola Tulluan, bruker. Uttalelser er basert på en artikkel i Dagen. Tulluan sier at bruddet er "begrunnet i den nødssituasjonen som har oppstått ikjølvannet av det vedtaket som Kirkemøtet gjorde." Legg merke til at Tulluan bruker begrepet nødsituasjon. Hvor har han og NLM oppholdt seg de siste årene? Se for deg kirken som et hus der alle som sitter i huset har like muligheter til å påvirke husreglene. Gradvis er det et segment i huset som ønsker friere og friere regler, mens NLM sitter i ro og gjør svært lite. Litt klaging høres nå og da, men klagingen er mest innad blant de "konservative" og fører ikke til engasjement for å redde husreglene. I mange år diskuteres det om huset skal godta homofilt samliv eller ikke. De "konservative" sender ut noen erklæringer i ny og ne, men gjør ingen forsøk i å påvirke reglene. Til sist kommer vådeskuddet: Det er valgfritt om homofilt samliv er synd eller ikke. Lederen for den største gruppen av konservative sier at nå har det oppstått en nødsituasjon - vi går ut. Jeg spør: Hvor har NLM vært de siste årene? Hvorfor har ikke NLM med sine angivelige 50 000 medlemmer/sympatisører fylt opp bispedømmerådene over det ganske land? Og hvorfor støtter de ikke konservative og bibeltro prester med å gå i kirken, men heller har nattverdsmøter samtidig som stødige prester har gudstjeneste et par km unna?

En annet spennende moment er at NLM ønsker å støtte de som vil melde seg ut av DnK, samtidig gir ikke hovedstyret disse noe alternativt å melde seg inn i nå. Det er litt uansvarlig spør du meg. Nå må NLM begynne å kalle seg et kirkesamfunn.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Tårnene i DnK virker som er i ferd med å rase sammen. Det kan skyldes dårlig vedlikeholdsarbeid av de bekjennende kristne. Jeg synes det er feigt å forlate noe som er ferd med å rase, men fortsatt kan reddes.

Pjatt og planer!

Nå er jeg litt skeptisk til at det flotte boy-bandbildet skal ha en slik framtredende plass på bloggen min lenger, så da får jeg skrive et nytt innlegg! Mandag hadde jeg min første eksamen på universitetet, det var på noen måter litt annerledes enn på NHH.
1. Vi bare 12 stk som hadde eksamen
2. En av mine medstudenter startet eksamen med å rekke opp hånda for å spørre om han kunne få låne en penn.
3. Eksamensvaktene var så opptatt med å lese aviser at de ikke la merke til når noen trengte luftetur eller flere ark.
4. Mobilen til den ene eksamensvakten ringte under eksamen.
5. Vi satt i koselige Blå Kors-lokaler med broderte bibelvers på veggene

Nå skal jeg ikke pjatte mer om sånne ting. De siste dagene har det vært en debatt i BT mellom opposjonspartiene (Rødt, SV, Ap og Sp) og KrF om toleranse og intoleranse. Jeg har kommet fram til følgene:
1. Hvem bestemmer hva som er tolerante meninger og ikke?
2. En 100 % tolerant person kan ikke benytte begrep som intoleranse. Det faller nemlig på sin egen urimelighet. Trond Giske, Ludvig Nessa, Finn Jarle Sæle, Solveig Fiske og jeg er like intolerante, eller tolerante om du vil! Toleransebegrepet er til å bli sprø av!

Etter eksamen, dvs i juleferien hjemme i Trøndelag, skal jeg skrive om følgende temaer:
1. Kan menneskerettighetene kalles universielle absolutter og idealer? Jeg har nemlig blitt litt skeptisk etter å ha lest de. Påstander om brudd på menneskerettighetene brukes mye som "end of discussion"-argumentasjon, men hvor godt er egentlig det argumentet?
2. Hvorfor er jeg ikke Høyre-velger, men KrF-er? Det blir nok mest et svar til lektor Vaags innlegg om "Hvorfor Høgre".


Yes, dette blir en bra juleferie! Om noen lurer: Ja, jeg har et nokså normalt liv i tillegg; henger med venner og snakker om andre ting enn samfunnsspørsmål også!!

Boy-band

Det går ikke så bra med eksamenslesingen min. Tror det er litt for mye politikk og samfunnsspørsmål som surrer rundt oppi hodet mitt, derfor er det ikke så spennende å lese tunge engelske bøker med alt for liten skrift og minimal linjeavstand. Tenkte jeg skulle dele noe som sto å lese i Dagen. Hamas har nemlig startet boy-band:

Til forskjell fra tilsvarende band i Vesten, skal ikke bandmedlemmene synge om kjærlighet og sex, men om døde terrorister, islamske verdier og kampen for å tilintetgjøre den sionistiske staten.

Forrige måned opplyste Hamas også at organisasjonen har begynt arbeidene med å konstruere et filmstudio til 200 millioner dollar. Studioet, som vil bli brukt til å produsere propagandafilmer mot Israel, skal plasseres på ruinene av et av de tidligere jødiske samfunnene på Gaza-stripen. Modellen for anlegget er Universal Studios i Hollywood, og anlegget vil muligens også inneholde en fornøyelsespark i fremtiden.

Når jeg leser slikt blir jeg mer pessimistisk med tanke på fred i regionen. Det er et dårlig utgangspunkt når målet til Hamas er å kaste Israel på havet. Det er noe alle burde være enige i, uansett ståsted og overbevisning.