Gjenkjennelig?

Nå leser jeg til eksamen i psykologi og ledelse. Til tider kan det være et spennende fag. Særlig når slike modeller dukker opp. Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Eksempel som ikke gjelder meg: En mannlig styreleder har en generelt negativ holdning til kvinner i ledende stillinger. Denne styreformannen vil neppe begrunne standpunktet sitt med sine negative følelser. Han vil forsøke å finne logiske og rasjonelle grunner til at kvinner ikke bør ha ledende stillinger. Selv om årsaken til hans holdning hovedsaklig er en følelsesmessig motstand mot kvinnelige leder.

De store...

Nå skal jeg føye meg inn i den lange rekken av folk som allerede har blogget om de høye bensinprisene. Min innfallsvinkel er et innlegg som FrPs partigründer, Carl Ivar, hadde på baksiden av Morgenbladet sist uke.

Jeg må bare starte med å si at innlegget er latterlig, populistisk og full av feil - rett og slett ikke en Carl Ivar verdig. Han bygger argumentasjonen sin opp rundt en e-post som har blitt sendt ut de siste ukene. Denne e-posten falt i smak hos Carl Ivar. Tilfeldigvis dumpet den ned i min innboks også, å lese den ble en fornøyelse som jeg ikke vet om bør beskrives som festlig eller tragisk. Dette er et utdrag av mailen jeg fikk:

Forsøk å huske, når prisen steg til 10,00 NOK.
Da påstod man, att oljen holdt på å ta slutt.
I dag forsøker man ikke en gang å påstå
at oljen er på vei til å ta slutt – det finnes mere olje i dag,
enn for 35 år siden
och da kostet bensinen 2 kr literen

Jeg husker godt da prisen steg til 10 kroner, det er feil å bruke formen "da", ettersom prisen mange ganger har steget til 10 kroner literen. Det skjedde senest i høst. Jeg husker også da bensinen kostet over 13 kr/literen i Tromsø for snart 3 år siden. Poenget er at dette er ingen nyhet. Hvem tror at det er mer olje i verden i dag enn for f.eks 10 år siden? Det sier seg selv at når man bruker av noe som ikke erstattes, så blir det mindre. Sunn fornuft som Carl Ivar elsker å si (om alt annet enn dette vel og merke). 2 kroner literen argumentet gidder jeg ikke kommentere mer. Skjønner du ikke tåpeligheten i det, så spør meg mer enn gjerne =) Rahim har forresten et herlig innlegg om temaet der kjøpekraftprinsippet beskrives på en svært festlig måte!

Tilbake til Carl Ivar. Han har bygd opp et parti som kaller seg liberalistisk. Det vil si at de f.eks hyller markedsløsninger. Carl Ivar har et unntak: bensin- og dieselpriser. Han mener at når prisene på bensin og diesel går opp, bør staten sette ned avgiftene slik at forbrukerne ikke skal merke noe som helst. Som representant for et liberalistisk parti vil han med åpne øyne argumentere for at staten skal bidra til at markedslikevekten mellom tilbud og etterspørsel skal forlates. Hurra for konsistent politikk! Kanskje tenker du at avgifter i seg selv fører til en at likevekten i markedet forlates? Svaret her er nei. Avgiftene er der for Tå speile de virkelige samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av fossilt brennstoff. Ved å ikke ha avgifter på bensin og diesel, vil samfunnet som helhet tape. Det er et mye mer fair prinsipp at "forurenser betaler" enn at "staten betaler". De eksterne kostnadene per liter bensin eller diesel blir ikke mindre når oljeprisen stiger. Eksternaliteter følger ikke faktorpriser, men mengde.

FrP må enten bli et konsekvent liberalistisk parti, eller så får de endre ideologisk plattform til "vi bygger på den populistiske ideologi".

Til slutt. Denne debatten om bensinpriser har livets rett i Norge i dag fordi vi har det alt for godt og enkelte har for god tid. Vi har ingen store utfordringer i vårt eget land, relativt sett. Og debatten får plass fordi vi er alt for egoistiske til å bry oss om de over 1 000 000 000 menneskene som lever for under 1 dollar dagen. Jeg er stolt av å være med i KrF og KrFU, et parti som faktisk bryr seg om de aller fattigste blant oss.

Apropos

Noen forskere ønsker å klippe av det ytterste leddet på en av tærne til mus som er med i et forskningsprosjekt. Det skal skje før skjelettet stivner, dermed er det minimal smerte for det enkelte dyr. Dyrevernbevegelsen reagerer kraftig og mener det er i strid med Norsk Dyrevernlovgivning.

Men å forske på embyoer, altså påbegynte menneskeliv, for så å kaste de i søppelbøtta etterpå, det er lov. Det er også lov til å drepe foster som det ikke "passer" at kommer til når de gjør.

Verden er full av paradokser. Har mus sterkere rettsvern enn ufødte mennesker? Tydeligvis

Hårreisende

Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke bli provosert nå i eksamenstiden. Men det er sånn at med eksamenslesing, følger det datapauser. Ettersom både kabal, edderkoppkabal og minesveiper er slettet fra pc'n min, så blir det nettsurfing i pausene. Nå i ettermiddag kom jeg over den drøyeste siden jeg har sett, den gjør rett og slett vondt. Noen mennesker, antagelig i bosatt i Bergensområdet, har laget en web-side der man kan stemme på en skala fra "lame" til "Downstastic" på bilder av ulike barn og voksne med downs syndrom. Dette synes tydeligvis en del mennesker er underholdende. Jeg mener det er å tråkke ned menneskeverdet med støvler dynket i dritt.
Siden var oppe en periode i 2006, og da skrev BT om saken. Og nå er de i gang igjen med å mobbe mennesker som har et kromosom ekstra. Dette er virkelig til å bli kvalm av. Hva som får mennesker til å gjøre slikt er langt over min fatteevne.
Det er forøvrig en egen facebook-gruppe mot denne siden. For første gang på bloggen her vil jeg oppfordre folk til å joine en facebook-gruppe.

Mens jeg først er inne på dette temaet, så vil jeg anbefale folk å lese et innlegg av Sondre Olsen som kom på trykk i Dagbladet i dag!

Til minne

Ettersom det er eksamenstid, har jeg funnet ut at det ikke er smart å la seg provosere så mye. Snart er det over, og da er det på'n igjen med mer politiske innlegg. Nå har jeg lyst til å skrive om noe som jeg har begynt med ganske nylig. Kanskje en litt sær ting å gjøre når man er 22 år. Men de som har pratet litt med meg har nok skjønt at jeg ikke gidder å tilstrebe kun A4-aktiviteter! Nå har jeg altså fått sansen for å lese nekrologer (altså minneord). Særlig liker jeg nekrologene i Aftenposten, ettersom jeg bare har Aftenposten torsdag-lørdag er ikke nekrolog-lesing en daglig aktivitet. Uansett, det er mye som går i grava av kunnskap, visdom og ikke minst historier fra et langt liv. Nå er den siste generasjonen som måtte kjempe for Grunnlovens prinsipper (jf. forrige innlegg) i ferd med å legges under torva. Tilbake står vi; dessert-, glasurgenerasjoner og hva det nå kalles for tiden. Med hvilken holdning møter vi morgendagens utfordringer? Er det med oppofrelse eller egoisme? Eller kanskje noe midt i mellom. Skal "staten" være vår far og ordne alt for oss? Faller også velgere og politikere orientert i sentrum og høyre også i den grøfta at "staten" skal fikse alt, slik at også den grupper blir nyttige tjenere i den tankegangen om staten som vår far?

Tja, nå skal man ikke krisemaksimere. De greske filosofer lurte også voldsomt på hvordan det skulle gå med en så håpløs ungdomsgenerasjon som de opplevde. Så samfunnet går nok ikke ad dundas med det første. Samtidig er det nyttig å merke seg de enorme endringene som har skjedd i løpet av to-tre generasjoner, da tenker jeg spesielt på kommunikasjon og media. Leste i A-magasinet om Henrik Wergeland som holdt det som blir regnet for den første 17.mai-talen i 1833. Da hadde han kvelden før vært i lystig lag som endte med slosskamp. Forslått og i bakfylla holdt han talen ved statuen av Christian Krogh. Hadde f.eks Dagbladet skrevet om innholdet i talen eller at Wergeland var oppbanket og i bakrus? Jeg tror ingen i dag hadde tatt Wergeland, i en sånn forfatning som han var den dagen, seriøst.


Et mediestyrt samfunn byr på nye utfordringer. Folk med de beste argumentasjonsrekkene er for kjedelige. Her gjelder punch-line. Velgerne skal underholdes, ikke først og fremst overbevises intellektuelt. Det har media bestemt (med litt hjelp fra Høyre). Skandaler er dessuten mye mer spennende enn sak. Følelser og enkelthistorier får overskygge prinsipp. Muligens blir min generasjon mindre prinsippfaste pga. en lavere grad av opplæring i og forankring av prinsipper, enn tidligere generasjoner har vært.

Dette fyker langt avgårde vekk fra utgangspunktet som var nekrologer. En utfordring for min generasjon er identitetsleting. Man leter som regel, gjerne ubevisst, etter sin identitet hos sine foreldre. Skal man skjønne sin identitet må man skjønne foreldrenes identitet, som igjen er preget av sine foreldre igjen. En plass kan det skje et verdikrasj. Ta verdier og begrep som nøysomhet, oppofrelse, selvrealisering, grundighet, tolmodighet, tid, plikt og respekt. Sammenlign ditt syn, foreldrene dine sitt syn og dine besteforeldres syn. Jeg finner mange forskjeller.


Da skal jeg avslutte denne synseseansen.

17.mai

Nasjonaldagen er ferdig feiret for i år. Super dag, mye finere vær i Bergen enn på østlandet der været minnet mer om november. Da jeg tidlig på morgenen gikk langs Bryggen og over Torgallmenningen på vei til frokost i Salem, fikk jeg god tid til å filosofere litt. Det går nemlig ikke så fort med bunad og uvante sko. Først møtte jeg russen. Da måtte jeg tenke tilbake på min egen russetid, og kjente igjen den dårlige følelsen og skjelving i kroppen etter en periode med alt for lite søvn. Nei, det er ikke så kult å være russ i det lange løp. Så gikk jeg forbi en kransnedlegging på et monument over soldater fra Bergen som falt under 2.verdenskrig. Mannen som la ned krans så ut som om han hadde ligget klar til å kjempe mot svenskene i 1905, og ansiktet var preget av alvor og en enorm stolthet. Dette bildet førte meg for alvor ut på en tankerekke om nasjonaldagen. Feirer den utdøende generasjon og min generasjon det samme? Selvsagt er vi alle glad for eidsvollsmennene og den radikale Grunnloven de fremforhandlet i 1814. Men min generasjon har aldri vært nødt til å forsvare Grunnloven. Vi har diltet etter i ferdig opptråkkede spor, bader oss i velstand, alkohol og utskeielser. Utdanning tar vi for gitt, klager over at staten ikke gir oss mer penger, flere svømmebasseng, ungdomsklubber, lærere, ja listen over våre klager er nærmest uendelig. Vi som er født etter 2.verdenskrig er de første siden 1814 som aldri har vært nødt til å forsvare Grunnloven. Derfor har vi hatt tid til å beskjeftige oss med å skaffe oss frihet til. Tidligere handlet det om å skaffe seg frihet fra. Frihet fra en unionsmakt, okkupasjonsmakt. Nå handler det mye om selvrealisering. Jeg-et har fått makta. At det har skjedd i en periode med sosialistisk styre som ønsker å gjøre alle like i et fellesskapssamfunn, kan kanskje oppfattes som et paradoks.

På 17.mai minnes jeg fedrene som har kjempet og mødrene som har grett. Jeg er stolt over våre forfedre som har forsvart vår Grunnlov og suverentet. Men jeg er ikke like stolt over den generasjonen jeg selv tilhører. Og jeg er aller minst stolt av meg selv. Jeg går på et solid studie, skolegangen er betalt av staten. Likevel surrer jeg bort lesetid på alt mulig rart. Det verste er at det går bra likevel; går det ikke så bra på eksamen, finnes det nye muligheter. Vi bader i overflod. Utfordringen er å ikke drukne, slik at velstanden og overfloden blir vår undergang.

Hykleren

Denne mannen krever kirkedemokrati. Samme mann driter langt i hva kirken mener. Ved bispevalget i Møre fikk MF-rektor Halvor Nordhaug 140 førstestemmer. Ingeborg Midttømme fikk 62.

Giske valgte Midttømme.

Kjenner at jeg er provosert nå. Er ikke ofte jeg gir folk karakteristikker som hykler på bloggen min. Men nå kjente jeg at tiden var inne.

Dersom noen lurer på hva en førstestemme er, så vil de si den som er rangert som nr. 1 av prestene og menighetsrådene i bispedømmet.

For å understreke Giskes mangel på konsekvent, prinsippiell tenkning vil jeg sitere Giskes svar på spørsmål om tiltak mot håpløs skjevfordelen av kjønn når det gjelder opptreden på de store musikkfestivalene som kulturministeren elsker å besøke: "Å ha noen form for kjønnskvotering der, ville være å blande seg inn i de kunstneriske valgene, og det gjør vi ikke". Flott, jeg er helt enig. Men kjære Trond Giske, prøv og vær litt mer konsekvent.

Les "Kongepudler" folkens. Det hjelper litt på humøret når man er sint på Giske!

Kirkepolitikk

I dag startet jeg dagen med å høre politisk kvarter i halvsøvne. Som regel gir det meg en litt smådårlig start på dagen, ettersom det kan være nokså mye å bli provosert over der. I dag var temaet demokratiseringen av kirken. Når man snakker om "kirken" så mener man altså Den Norske Kirke (DnK). At den begrepsbruken er feil, er det visst ingen som bryr seg med. Kirken består av alle de troende (i kristen forstand). Kirken er nok ikke av ca 83% av den norske befolkning - dessverre. Men uansett, vi har en statskirke. Den har politikerene bestemt at skal bli mer demokratisk. Og blir ikke kirka mer demokratisk, så gjør Arbeiderpartiet og Senterpartiet retrett på sin beslutning om å godta et skille mellom stat og kirke. Dersom kirken selv ikke velger ut de biskopene som Ap og Sp vil, mister DnK sitt selvstyre. Hva slags religionsfrihet er det??
Når man går inn for økt demokratisering i DnK, så har man misforstått en viktig ting: En kirke er ikke først og fremst en demokratisk ordning. Det betyr ikke at menigheter skal styres på en udemokratisk måte, men at lederne skal velges utifra Bibelske kriterier. Og de som skal velge, skal være kirkens folk. En tanke om en "åpen og inkluderende folkekirke" er noe jeg tar avstand fra. Det ligger i kirkens vesen å være annerledes (hellig), alt mulig skal ikke slippe til. Da forsvinner helligheten. Dersom kirkens ledere skal kunne velges av kreti og pleti, ivaretas ikke kirkens vesen og annerledesheten kan forsvinne. Er klar over at dette også er en kritikk mot dagens ordning med menighetsråd.


Til sist, at styringen i en evangelisk-luthersk kirke skal kalles kirkepolitikk må falle på sin egen urimelighet. Da kan den hvertfall ikke kalles luthersk. Mange plasser er det vel gjerne bare liturgien som ikke bryter med bekjennelsen.

Pinsedag

Advarsel: Dette er et ikke-politisk innlegg.

Jeg er en gran.

I går rundt midnatt stoppet jeg en buss og fortalte sjåføren at han må stoppe på holdeplasser. Han hadde nemlig kjørt forbi meg på holdeplassen ved Fiskertorget. Det er cirka det viktigste stoppestedet i Bergen sentrum. Det sto en annen buss på holdeplassen, noe det forøvrig ofte gjør ettersom bussene i Bergen kjører i klynge. Derfor kjørte han ikke inn på holdeplassen, sa han. At den bussen som sto der skulle en annen retning enn han (med NHH som skjæringspunkt), spilte visstnok ikke så stor rolle. Nå lurer du kanskje på hvor jeg stoppet bussen? Joda, jeg gikk opp til holdeplassen ved der jeg bor, og ventet et par minutt på at bussen som hadde kjørt forbi meg i sentrum skulle kjøre tilbake igjen. Tror ikke sjåføren kommer til å kjøre forbi Fiskertorget uten å stoppe igjen! Kjeftet jeg på han? Neida, jeg snakket med en snill stemme, smilte og veivet litt med armene!


Nå er det eksamenslesing. Mine gamle venner i Nord-Troms hadde nok snudd seg i grava om de hadde visst at jeg gjør skolearbeid på 1.pinsedag. Jeg skjemmes selv også.

Avslutter det innlegget her med et vers i en av Kingos pinsesalmer

O guddoms lue, alt mitt sinn
det sukker etter deg: kom inn!
Du vet jo best hvor kold jeg er,
Hvor syndekrenket mitt begjær:
O kom dog inn, at sjelen må
Ved deg nytt liv og styrke få!

LR 430:4

(Ti poeng om du vet hva LR er en forkortelse for!)

Påstanden

Som bloggens lesere muligens har fått med seg i et tidligere innlegg, så har jeg begynt å se litt på Visjon Norge. I dag formiddag så jeg på reprisen av Studio Direkte fra igår, og programleder var den ikke helt ukjente Jan Hanvold. Tema for intervjuet han gjorde var ekteskapsloven. Etter min mening er det den aller viktigste verdisaken som foregår nå. Likevel kvakk jeg godt til i sofaen da jeg hørte Hanevold komme med følgende utsagn:



"Loven om fri abort var bare for barnemat å regne sammenlignet med ekteskapsloven som er i ferd med å bli vedtatt nå"



At det i det hele tatt er mulig å sette de to lovene opp mot hverandre, er heeelt utrolig. Min teori er at dette er Hanvold sin måte å bagatellisere forskjellene i menneskesyn som er mellom KrF og FrP. Hanvold er som kjent FrP-er, og viser i utsagnet sitt over at han uten videre nedprioriterer retten til liv. Men det er man forsåvidt nødt til dersom man stemmer FrP.

Stoltenberg slår til

Et slags sammendrag av en 1.mai-tale som Norges statsminister holdt i år.
Heelt utrolig.
Tror egentlig også folk som ikke er politisk interessert vil kunne le litt av den filmsnutten her.

Noen som husker oppstyret fra Per Sandberg hadde tatt seg en drink eller fem før han gikk på Stortingets talerstol? Stoltenberg må ha hatt minst 10 innabords...

Diskriminerende

Er det et ord i norsk samfunnsdebatt som skaper overskrifter og samtidig virker stigmatiserende, så er det ordet diskriminerende og varianter av det ordet. Det er ikke måte på alt som er diskriminerende nå for tida. Og diskriminering er noe vi heldigvis er opplært i å kjempe i mot. For min del har jeg dessverre sluttet å ta argumentasjon som bygger på diskriminering alvorlig lenger. Den overdrevne bruken av diskriminering som "du kan ikke si i mot meg"-argument, har ødelagt mitt forhold til det ordet. Diskriminering har f.eks vært det bærende argumentet i debatten om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Men er det argumentet egentlig passende i den debatten? Jeg mener ikke at det er diskriminerende ovenfor homofile at de ikke får lov til å kalle forholdet sitt for et ekteskap. Derimot er det diskriminerende at enkelte barn kommer til, på lovlig vis av staten, å bli fratatt muligheten til å kjenne sin biologiske far (eller mor). Men voksnes rettigheter er tydeligvis viktigere enn barnas. Det er vanvittig smart av tilhengerne av kjønnsnøytral ekteskapslov å bruke argumentasjon med diskriminering av homofile. For ingen vil jo ha på seg at vi diskriminerer. Det vil forsåvidt ikke jeg heller. Men å være motstander av en kjønnsnøytral ekteskapslov er ikke det samme som å diskriminere homofile. Det som juridisk skiller partnerskapsloven fra ekteskapsloven finner vi i Partnerskapsloven:
§ 3: Registering av partnerskap har med de unntak som følger av § 4, samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap. Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registerte partnerskap og registerte partnere.
§ 4: Adopsjonslovens regler om ektefeller gjelder ikke for registert partnerskap. Den ene registerte partner kan likevel adoptere den andre partnerens barn.

Dette sier loven idag. Jeg klarer ikke, om jeg så legger godviljen til, å finne dagens lovgivning diskriminerende.

Til sist vil jeg fortelle det pussigste eksempelet på beskyldning om diskriminering jeg noen sinne har hørt! Og det har absolutt ingenting med kjønnsnøytral ekteskapslov å gjøre.
Sist søndag hørte jeg på "Rapport fra Sameland" kl 22.30 på P1. Det programmet anbefales, mye morsomt der altså!! Uansett, sist søndag var det lederen i pitesamisk forening som kjente seg diskriminert. Pitesamene hadde nemlig fått avslag på søknad om å få kjøre scooter på Saltfjellet for å lete etter fortidsminner etter pitesamer. Det var altså diskriminerende. Fylkesmannen begrunnet avslaget med at man finner ikke fortidsminner når det er snø. Ganske logisk spør du meg!

Kupping av KrF

Jeg har vært litt i tvil om jeg skulle skrive det innlegget her. Men la gå, her kommer det!
Temaet er oppslaget i gårsdagens Vårt Land der lokallagsleder i Bergen Vest KrF og redaktør i Norge Idag, Bjarte Ystebø, går ut og oppfordrer folk til å melde seg inn i KrF med det formål at de skal møte opp på nominasjonsmøter for å stemme inn de "riktige" folkene øverst på Stortingslistene. De som melder seg inn vil få informasjon fra Norge Idag hvem de skal stemme på, og kandidatene skal forhåndssjekkes av avisen. Satt på spissen er kriteriet til Norge Idag at kandidaten skal ha et brennende engasjement for å flytte KrF fra sentrum mot høyresiden. Man vil altså ha et skifte i KrFs politiske ståsted. Sånt blir det splittelse av. Brenner man for KrFs politikk og mener KrFs politiske retning er det beste for landet, da går man ikke inn for å splitte, men for å samle alle slik at partiet dras i samme retning. Utspillet som Ystebø kom med, tyder på at han er mer opptatt av FrP-samarbeid enn av KrF som en samlet og sterk organisasjon som trekker i samme retning og fronter den kristendemokratiske ideologien. Det er trist at enkeltpersoner, gjennom sine krafige medium, går aktivt ut for å skape splittelse i et parti ved å trekke partiet bort fra det historiske ståstedet. Dersom noen tror jeg tilhører den såkalte venstresiden i partiet, så tror de feil. Jeg tilhører sentrum. Kritikken hadde vært like sterk dersom noen gikk aktivt ut og ønsket å kuppe KrF mot venstresiden.

Jeg opplever partiledelse linje som tydelig: Vi vil kaste den rød-grønne regjeringen. Vi vil ha en ny regjering med tyngdepunkt i sentrum der vi er en naturlig deltager. Da sier plan B seg selv egentlig.
Etter en prat i går lurer jeg litt på hvor mange av tilhengerne av FrP-regjeringssamarbeid som faktisk har satt seg inn i FrPs politikk. Vedkommende, som er en tydelig tilhenger av FrP-samarbeid i regjering, påsto at partileder Høybråten ikke har kommet med gode politiske argument for hvorfor et slikt samarbeid er umulig. Da protesterte jeg, og det viste seg at vedkommende f.eks ikke hadde lest gjennom et notat proppfullt av gode argument som ble delt ut til alle på en temadag for tillitsvalgte. Det tryggeste er tydeligvis kunnskapsløshet.

Forklaringen

Etter alle skriveriene om Visjon Norge, fant jeg plutselig ut en kveld at jeg skulle sjekke ut om de har web-tv. Og det har de. Dermed har jeg blitt godt underholdt av Visjon Norge i steden for å lese finansregnskap, jaja, litt svinn må man regne med! Her om dagen dumpet jeg borti en særdeles lang tale de sendte, taleren var en afrikaner som snakket svært godt engelsk og tolken var dansk og dårlig oversetter! Taleren hadde utvilsomt en del gode poeng, men en gang tok det helt av, og han kom med en påstand i klimaspørsmålet:

Alt som har skjedd og skal skje her i verden, det står i den boka her [energisk vifting med Bibelen]. Her står det om krig, tsunami osv. Nå snakker mange om at isen på Nordpolen er i ferd med å smelte. Men det sier jeg dere, det kommer ikke til å skje, for det står ikke i Bibelen. Der står det ingenting om at isen på Nordpolen kommer til å smelte. Det står derimot et løfte om at syndefloden ikke skal skje igjen. Derfor kommer ikke isen på Nordpolen til å smelte.


Dette er tydeligvis løsningen.
Den oppvakte leser vil vite at dette kun er tull, tøys og oppspinn fra talerens side. Men det passer fint å sende på en TV-kanal, hvis sjef er FrP-er og klimaskeptiker.