Noe må privatiseres

Jeg ser fram til jernbanedriften i Norge blir konkurranseutsatt. Jeg ser fram til bedre kundeservice hos NSB. Jeg ser fram til å kunne bestille en togbillett på internett uten å måtte bruke 105 kroner på å ringe kundesenteret etterpå fordi reservasjonsnummeret ikke ble oppgitt eller sendt på mail, til tross for at bestillingen er registert og pengene trukket fra konto. Et forsøk på elektronisk ran? Attpåtil ble linjen brutt da jeg etter 11 minutter med kjip ventemusikk kom gjennom til kundeservice og hadde oppgitt mobilnummeret mitt. Ingen var høflige nok til å ringe opp. Dermed ventet nye 13 minutter med kjip ventemusikk før jeg kom til den samme kundekonsulenten. Etter å ha sagt klart i fra om at jeg ikke finner meg i å bruke mer enn 100 kroner og 20 minutter på å få ordnet opp i noe som er NSB sin feil, ble kundekonsulenten så sur at han fortsatt ikke har sendt meg referansenummeret.

Men hvorfor er konkurranseutsetting og privatisering løsningen? Her har du noen grunner:

1. NSB kan ikke gå konkurs, dermed har de få incentiver til forbedringer. De vet dessuten at det er politisk korrekt å satse på tog, dermed kan de true med å kutte folkekjære tilbud og dermed få presset til seg økte bevilgninger.

2. I dag er det monopol. Når jeg skal reise med tog mellom Bergen og Oslo er jeg nødt til å benytte NSB. Dersom jeg er misfornøyd med NSB er det mitt problem og ikke deres. Sammenligner man med flybransjen kan jeg si til f.eks Norwegian at "dere har så elendig service at jeg velger å fly med SAS i steden for"(eller motsatt!). Dersom Norwegian virkelig har dårlig service vil de tape penger på det ettersom mange reisende vil velge konkurrenten. Det gir incentiv til å forbedre servicen.

3. Henger sammen med punkt 1; Konkurranse i et åpent marked skaper et krav om å kutte kostnader mest mulig for å tjene mest mulig penger. Og kutte priser for å tiltrekke seg flest mulig kunder. Togdrift vil bli billigere for staten og billigere for kunden. Så får man heller tåle at det aldri vil bli lønnsomt for noen å drive jernbane til Tromsø

Fest og glede!

I går sto Rahim, Rebekka R., Morgan og jeg på stand for KrFU på Danielsen vgs her i Bergen og delte ut disse überkule armbåndene som Rebekka Fylling har designet, se bare her.
Dette er sommerens store slager! Folk på Danielsen, både elever, lærere og renholdsarbeidere ble glad og lykkelig over å få KrF-armbånd og ønsket å spre KrFUs slagord "Drøm større".

Onsdag hadde fylkesstyret i Hordaland KrFU sommeravslutning hjemme hos meg! Det ble en herlig kveld med den herlige gjengen årets FS er! Her er gjengen minus tre som befant seg andre steder.

Selvutløser er jammen en god ting ;)

Stillhet

I kveld har jeg vært oppi skogen og hørt på fuglekvitring. Leste om multitasking i A-magasinet og fant ut at nå var det på tide å legge fra seg alt sammen og komme seg ut. Utrolig digg!! Fant meg en benk som antagelig er satt ut av noen ivrige sjeler i en eller annen velforening, og satte meg ned. Lot meg fascinere over at jeg hørte flere og flere lyder dess lenger jeg satt der på benken ved det stille vannet. Nei, jeg er ikke noe bymenneske. Så vet bloggens lesere det!

I morgen er det derimot lesesalens stillhet som skal utnyttes.

To the bone

Kan redsel for døden og kravet om aktiv dødshjelp ha en sammenheng? Hordaland KrFs førstedame, Laila Dåvøy, sa følgende i Stortingsdebatten forrige uke om temaet.

Jeg er egentlig ganske bekymret over at det er de unge – slik jeg har forstått det – både i Fremskrittspartiet og også i Unge Venstre, hører vi nå, som har initiert denne debatten. Mitt store spørsmål blir da om vi voksne ikke klarer å viderebringe til de unge i dag at det går an å leve med døden, ja, at døden er en del av livet.

Livets begynnelse og livets slutt er to hendelser som vi selv ikke har makt til å bestemme over. Det "bare skjer". Aktiv dødshjelp er et desperat forsøk på å ikke akseptere en naturlig død, under dekke av "barmhjertighet". Med våre moderne hjelpemidler og legevitenskapens stadig nye kunnskap, er døden noe som skyves stadig lenger og lenger unna. Vi får vanskeligheter med å akseptere at døden er noe som inntreffer enten vi vil det eller ikke. Jeg har vokst opp blant kystfolk i Nord-Norge. Når døden kom, sørget naturlignok folk rundt, men hadde samtidig en uttalt holdning at "jaja, det er nå engang livets gang". Slik ble døden og dødsprosessen en del av livet.

Vi må akseptere at døden for de fleste av oss er en prosess. Underveis i den prosessen er det selvsagt viktig med smertelindring. Dødsprosessen skal være en verdig prosess. Å gi den døende et tilbud om dødssprøyte gir ikke verdighet, men er å legge en sten til byrden ved at samfunnet sier: "livet ditt er ikke verd å leve lenger, du kan dø".

KrF24

Tydelighet?

I gårsdagens BT intervjues Torkil Åmland, tidligere rektor ved Levende Ords skoler i Bergen, i forbindelse med FrPs landsmøte. Han fikk blant annet følgende spørsmål:
Kvifor valde du ikkje KrF? Han svarte.

Partiet er også utydeleg i fleire verdispørsmål. Eg meiner dei er veike i regjeringsspørsmålet og er meir opptekne av bistand og miljø enn av klassiske verdispørsmål.

Det er altså å være tydelig i verdispørsmål å åpne opp for akitv dødshjelp, si ja til selvbestemt abort, ja til en liberal bioteknologilov som gir mulighet til å sortere menneskets egenskaper, ja til fosterdiagnostikk som skal "luke ut" barn med funksjonshemninger og syndrom vi ikke liker. Og ikke minst, toppen av tydelighet må være at Frp ønsker at ekteskapsloven skal evalueres. Nei, Åmland, dette er toppen av utydelighet.
I KrF sier vi: Livsrett til alle, uavhengig av alder, egenskaper og nytteverdi. Og vi sier at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven (og barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven) må reverseres. Det kalles tydelighet i verdispørsmål! Velkommen til KrF!

Borettslagsmoro!

Nå er det lenge siden jeg har blogget om borettslaget mitt! Mye har skjedd siden sist. Et høydepunkt har vært innføringen av Canal Digital som leverandør av kabel-TV og Internett. Talentløs forhandling av styret førte til en dårligere avtale enn det som var. Noe som selvsagt førte til ekstraordinær generalforsamling. Men nok om det. Bloggens mest trofaste lesere kan kanskje erindre Trekomiteéns fantastiske avstemning om hvilket tre som skulle hogges ned utenfor blokka mi. Etter denne hendelsen foreslo min nabo i fjor å legge ned hele komitéen, men ble nedstemt på generalforsamlingen (han spiste beroligene medisiner før generalforsamlingen for å unngå hjertetrøbbel!). I dag lå referat fra årets happening i postkassa mi. Der sto det hovedsaklig to interessante ting:

1. Det ble fremmet benkeforslag til Trekomitéen. Benkeforslaget vant over valgkomitéens innstilling!
2. Styret er bevilget 220 000 kr i godtgjørelse, samtidig som borettslaget gikk med nesten 3 mill i underskudd i fjor.


Mine kommentarer:

1. Enkelte har aaaaalt for god tid.
2. Styret imponerer verken i dømmekraft eller arbeid. En dag jeg mangler penger, skal jeg melde meg til tjeneste for et borettslagsstyre. Vanligvis tenker vi at høy godtgjørelse tiltrekker seg de dyktigste folkene. I borettslagsstyrer har jeg en mistanke om at det til tider kan virke motsatt...


Over og ut fra Sølvberget i denne omgang!

Svulstig drøm, Støre

Jonas Gahr Støre er en populær mann. Men sier han noen gang noe konkret? Nå er han overlykkelig for at Norge er valgt inn i FNs menneskerettighetsråd. Der skal han arbeide sammen med land som Cuba, Saudi-Arabia og Kina for forbud mot tortur og særlig utsatte gruppers rettigheter.
Hvordan han konkret tror han skal få resultater blir en gåte for meg. På Cuba blir alle beslutninger tatt av en gruppe på 6-7 personer, er virkelig Støre så naiv at han tror menneskerettighetsrådet kommer til å påvirke de? FN er en organisasjon som er glad i konsensiusuttalelser, hvordan skal Støre få med seg land som systematisk bryter menneskerettighetene til å fordømme brudd på menneskerettighetene? Ære være forsøket, men det her lukter prestisje og luftslott lang vei.

Les om politiske fanger på Cuba her.
Les et av Støres svulstige og lite konkrete svar angående brudd på folkeretten på Sri Lanka.

Anbefaling

For en stund siden kom jeg med en bokanbefaling, nå er det tid for en blogganbefaling! I ettermiddag hadde vi debattskolering og trening på KrF-kontoret med Filip Rygg og mange entusiastiske KrFU-ere hadde møtt opp! En som også kom, var unge og lovende Emil André. Som dere kanskje skjønner, nå kommer blogganbefalingen! Emil har nemlig blogg, og den kan du lese her! I kveld har han skrevet et forrykende godt innlegg, der han bl.a skriver:

Ein ting er i alle fall sikkert; me utrydder ikkje fattigdomen ved å senka
skattane og avgiftene våre, slik at pengesekken vår vert endå større. Dersom me
berre kan avsjå 4 kr av kvar 100 kroning, så vil me vera godt på veg til ei
fattigdomsfri verd!

Slik skriver en idealist og slik skriver en KrFU-er! Gleder meg til fortsettelsen!

Lønnsom livskvalitet!

Et livskvalitetssamfunn er også et lønnsomt samfunn! Bildet er fra mine forelesningsnotater i produksjonsøkonomi. Der sies det at livskvalitet er en positiv faktor når en bedrift skal velge lokalisering!
KrFs landsmøte har fått litt kritikk for å ha vedtatt et heftig dyrt program. Men programmet vi vedtok er også fyllt med poster som fremmer livskvalitet! Og siden livskvalitet kan tiltrekke seg bedrifter i vårt multinasjonale samfunn må vi kunne forvente økt skatteinngang! Så kanskje er KrFs livskvalitetsprogram rett og slett lønnsomt - også i kroner og ører!

LM KrF - bak fasaden

Flesteparten av oss unge (med unntak av Filip og Sondre) som er på KrFs Landsmøte i Kristiansand er innkvartert på Hotell Noas Ark. Og ja, hotellet er bygget som en ark og er særdeles familievennlig. Her er et bilde fra rommet mitt!
Ryktene sier at løveelskeren Rahim har en løvedrakt på rommet sitt! Regner med at Fædrelandsvennen snart kommer for å gjøre et intervju ;)

Sånn ellers har det vært en voldsomt spennende dag her på Landsmøtet! Det har vært gode og åpne debatter, og det er et samlet, positivt og målrettet KrF som møtes til Landsmøte! Nå er det endelig vedtatt at KrF ikke ønsker en slagside verken til høyre eller venstre, vi skal være et sentrumsparti! Det er der de beste løsningene ligger!

Ingen fare, Austnes!

Underskriftsguru og KrF-politkerer, Linda Austnes, uttaler i dagens Vårt Land: Når vernet av Lofoten er viktigere enn ekteskapsloven har de skutt over mål. Hun sikter da til at det skal være fri debatt om oljevirksomhet i nordområdene på helgens Landsmøte, men ikke om ekteskapsloven.

Jeg for min del hadde vært atskillig mer bekymret om det hadde vært fri debatt (A-debatt) under programbehandlingen om ekteskapsloven. Det hadde vært et tegn på at ekteskapsloven er noe det er uenighet om i KrF.

Siden et samlet KrF ønsker å endre den nye ekteskapsloven, er det ingen vits i å ha debatt om temaet på Landsmøtet. Takk og pris for det! Oljeboring i Nordområdene er det derimot uenighet om, dermed er det naturlig å ha en åpen debatt om det på Landsmøtet.


Ingen grunn til bekymring, Austnes, du er fortsatt med i et parti som ønsker å endre ekteskapsloven (og barneloven og adopsjonsloven og bioteknologiloven, ja det var faktisk fire lover som inngikk i pakken kalt "ekteskapsloven").

Oppdatering: Linda Austnes oppklarer sitt utsagn på KrF sine hjemmesider. Takk for oppklaringen, det gjorde godt å lese!

Forbudt kunnskap

I gårsdagens BT kunne vi lese om Mathias (35) som går rettens vei for å finne sin biologiske far ved hjelp av DNA-testing. Han sier blant annet følgende:

Å kjenne mitt opphav er av stor betydning, så vel emosjonelt som medisinsk. Jeg ønsker å vite om jeg er arvelig disponert for bestemte sykdommer.


I artikkelen henvises det til dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har slått fast at staten plikter å tilrettelegge for at alle skal få kjennskap til sitt biologiske opphav. Til og med FNs barnekonvensjon nevnes i argumentasjonen for at barn skal ha rett til å kjenne sitt opphav.

Norsk Psykologiforening har uttalt at "psykologisk sett betyr det mye for alle barns identitet å vite hvem som er faren".


Under debatten om ekteskapsloven for et år siden ble slike argumenter avfeid som tull, tøys og homofobi av tilhengere av assistert befruktning av lesbiske. Faktisk så har Stortinget vedtatt en lov som fratar barn mulighet til å kjenne sin juridiske, sosiale og biologiske far. Det kan bli mange søksmål mot staten i framtiden.

Skikk og bruk

Et politisk parti i Norge skal i sommer innta en bygd i Telemark og ha en gedigen politisk happening. Et fantastisk konsept som jeg har skikkelig sansen for. Det skal arrangeres kurs om ulike politikkområdet og partimedlemmene skal skoleres grundig i partiets argumentasjon. Til stor glede for meg fant jeg følgende kurs: Skikk og bruk til hverdag og fest.
Her skal deltagerne lære:

• Skikk og bruk til daglig
• Regler for antrekk
• Bordskikk
• Mat og drikke
• I det offentlige rom

Ellers opplyses det om følgende i reklamen for kurset:

Å kunne de mest elementære spillereglene som gjelder for god oppførsel
blant mennesker er viktig for å kunne fungere godt i et samfunn. God dannelse
handler om å fungere godt i et fellesskap og få andre mennesker til å trives i
ditt selskap. Gode manerer skaper god kommunikasjon og tillitt.