6-timers dag?

I dag har jeg blant annet vært på seminargruppe på universitetet. Faget er økomomisk sosiologi og seminargruppa er en opplevelse; den består ikke av så mange personer, men vi som er der, er litt av en artig sammensatt gjeng! Uansett, mine sosiale betraktninger av seminargruppa er ikke akkurat givende lesning vil jeg tro. Men inspirasjon til et blogginnlegg fikk jeg likevel!

Spørsmål: Er fagforeningens harde kamp for 8-timers arbeidsdag i ferd å gå i vasken?

I dagens kunnskapssamfunn er det ikke lenger slik at man stempler seg ut når 8 timer med arbeid er unnagjort, og det er tid for å gå hjem. Industriarbeidet eller jobben som søppeltømmer kan vanskelig tas med hjem. Det kan derimot kunnskapen. Og arbeidsplassen sørger for å utstyre sine kunnskapsrike hoder med funksjonible mobiler og bærbare pc-er. Slik kan arbeidstakeren jobbe videre hjemme. Mest sannsynlig blir det flere i kunnskapsyrker og færre i mer fysiske yrker framover. Hvordan vil fagforeningene gripe an dette? Er folk interessert i å arbeide kun 8 timer av dagen, eller settes faglig prestisje framfor 8-timers dag? Muligens sees ikke arbeid på som et nødvendig "onde" lenger, men som noe man trives med. Arbeid har blitt en form for konsum, arbeidstakere ønsker faglig utvikling framfor stemplingsur.

Og hva vil sosialistene? De ønsker 6-timers arbeidsdag. Så blir da spørsmålet; hvem vil ha 6-timers arbeidsdag? Mest sannsynlig er det de med de tyngste yrkene, og det er som oftest de yrkene med lavest lønn og utdanningsnivå.