tirsdag 15. januar 2008

Bondevett

Da jeg var hjemme i jula snakket jeg med en av de mange velholdne bøndene på Skogn. Av ukjent grunn begynte han å snakke om Terra-saken der fire nordlandskommuner tapte en del millioner kroner. Etter litt hoderisting over hvor håpløst saken var, dro jeg den klassiske "ja, det skulle nok vært flere økonomer i de kommunene". Da humret han litt, og sa til meg at det hadde nok holdt med litt sunt bondevett. I ettertid har jeg dvelt litt ved det, og har kommet fram til at han i stor grad hadde rett. Min påstand er at Norge er i alt for liten grad preget av bondevett.


Hva er bondevett? Jeg vil si at det er evnen til å finne enkle løsninger som er både logiske, tar høyde for uforutsigbare hendelser og er minst framtidsrettede. Dette er hensyn som bønder i alle år har måtte legge til grunn for sine beslutninger: Det er logisk man må pløye jorda før man harver, sår og til sist tromler. En bonde må i sine beregninger også ta hensyn til at været kan ødelegge avlingen eller at treskemaskinen streiker midt i innhøstningstiden. Han må altså være snarrådig og evne å endre planer. For en bonde av den gode, gamle sorten vil det være et mål å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn hva gården var i da han selv overtok. Beslutninger som taes må dermed gjøres med en lang tidshorisont. Og ikke minst: beslutningene er jordnære.
Når jeg her skriver om sunt bondevett vil jeg også nevne evnen til å stille de enkle spørsmålene som ofte består av korte setninger innledet med "hvordan", "vil", "vil ikke", "hvorfor" etc. Som et eksempel vil jeg nevne en episode fra Stortinget rundt 1870. Stortingsdebatten dreide som om hvorvidt Norge skulle gå over fra sølvstandard til gullstandard eller ikke. Inntil da hadde norske penger en fast verdi i sølv, og kunne løses inn mot sølv. Staten måtte da ha tilstrekkelig med sølv, slik at folk stolte på at de faktisk hadde den sikkerheten med innløsing i sølv. Nå var altså saken den at man i Europa ville gå over til en gullstandard der de fleste lands valuta skulle ha en fast verdi i gull. Da reiste en bonde fra Toten seg og kom med følgende ressonement: Dersom alle skifter fra sølv til gull samtidig, vil det ikke bli knapphet på gull (og høyere pris) og overflod av sølv (og lavere pris)? I mitt hode er dette et herlig eksempel på bondevett. Og bonden fikk rett, med innføringen av gullstandarden kom "den lange depresjonen".


Det er noen år siden jeg innså at jus og sunn fornuft (bondevett) er to vidt forskjellige ting i mange sammenhenger. Nå for tida må jeg innrømme at politikk og sunn fornuft også er på vei fra hverandre. Analyser er bra, men det er ikke smart å analysere saker i hjel. Planer og vedtak er bra, men det er ikke bra om ikke kan endres om nye opplysninger/aspekt kommer til. Dessuten er det en skummel utvikling med resultatmåling HER og NÅ. De styrende ønsker selvsagt best resultater NÅ, og står i fare for å miste den lange horisonten av syne. Jeg tror det trengs mer bondevett inn i samfunnsdebatten. Det enkle og jordnære er ofte ganske smart!

5 kommentarer:

Catti sa...

Hey! Skogn er jo der Eldar Rønning er fra!

Elisabeth N. Sævik sa...

Hehe, ja det stemmer! Og Johan Kjølstad er fra nabobygda/grenna, Ekne. Fin plass sånn naturmessig hvertfall =)

Anonym sa...

Klapp, klapp for bonden og vettet hans:)

Anonym sa...

Klapp, klapp for bonden og vettet hans:)

hlewagastiR sa...

Det er ikke alle som er enige i at det var gullstandarden som var årsaken til depresjonen, husk at Hoover førte en proto-keynesiansk pengepolitikk i sin presidenttid.