Gå sakte

Forrige uke gjenoppdaget jeg noe som jeg rett og slett hadde glemt. Og det er Å GÅ SAKTE. Er det lenge siden du har prøvd det? Gå bortover en vei, eller over Torgallmenningen for den saks skyld, i sakte tempo og observere det som rører seg rundt? Det får meg enkelt og greit i godt humør. Da jeg gjenoppdaget det å gå sakte, så jeg f.eks en del særdeles morsomme hus. Kanskje ikke det mest spennende her i verden, men det var rett og slett deilig å kunne ta seg tid til å glede seg over små detaljer i steden for å skyndte seg forbi. Etter gjenoppdagelsen har det faktisk skjedd at jeg, ironisk nok, har stresset litt for å rekke en tidligere buss for å kunne gå sakte på vei dit jeg skulle. Og det var verdt det. Å gå sakte gir en god og avslappende følelse, og man rekker å tenke mens man går. Noe jeg kom til å tenke på var en fyr jeg snakket med mens jeg gikk på Fjellheim. Noen måneder tidligere hadde jeg og to andre vært på den plassen han bodde, vi skulle ha leir for ungene til de tre kristne familiene på dette stedet. Her snakker vi altså om en bygd i Finnmark med 34 km til nærmeste bensinstasjon, som i tillegg var ubetjent, svømmebasseng på 5x8 meter og med en butikk der de fortsatt selger kassetter. Jeg spurte hvordan det sto til med dem, og da svarte han følgende: Ja, vi lever et godt og rolig liv, vi høre jo om at mange andre stresser og har det travelt, men vi har det nå godt!


Oppfordring for helga blir altså: prøv å gå sakte, observer og gled deg over de små ting rundt deg. Vi bruker nok tid til å gå raskt.