Misjonsforening

Tro det eller ei, men nå skal jeg blogge litt om misjonsforeninger. Av en eller annen grunn så har en del misjonsblader en tendens til å lande i postkassa mi. Noe er jeg selv skyld i, resten står min far bak. Som f.eks Videre - organ for Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag, som de så klingende beskriver seg selv. Det er et tolv siders blad, svart-hvitt i A4-format, altså ikke det mest innbydende å lese. Mitt triks for å likevel lese den type blader, er å lese mens jeg spiser. Etter noen sider med minneord og diverse, dukket det opp følgende overskrift: "Vi gratulerer foreningene som jubilerer". Nå begynner poenget i dette innlegget å nærme seg! Følg med, følg med!!

Jeg ble fasinert. I år er det 155 år siden Nedre Støren Misjonsforening ble startet. 145 år siden Eide og Skavdal misjonsforening hadde sitt første møte. Og Sørbygdens kvinneforening i Levanger fyller 140 år. Tenk litt over det. Her snakker vi om trofaste misjonskvinner og menn som har møttes rundt om i hjemmene både gjennom og på tvers av generasjoner. Det har blitt strikket, heklet, brodert, snekret og gitt penger både av overflod og av fattigdom. Alt i tro og håp om at evangeliet skal nå ut til de som ennå ikke har hørt. Denne gløden har blitt ført videre til neste generasjoner og slik har foreninger holdt det gående så lenge som de eksemplene over. Foreningene har antagelig for mange vært det vi i dag kaller for "cellegrupper". Mine tanker flakser videre til å tenke hva min generasjon gjør når vi samles i hjemmene. Vi har absolutt det åndelige fellesskapet, men hva med misjonsgløden? Strikke kan man nok gjøre, men å ha kollekt på hver samling? Lese misjonsstoff? Nei, det skjer nok i liten grad. Er den gamle typen misjonsforeninger i ferd med å dø ut med dagens besteforeldregenerasjon?

For noen år siden hadde NMS generalforsamling i Skien, da jeg var innom en tur ble misjonsforeningens framtid diskutert. De fleste (slik jeg husker, det her er 6 år siden) var veldig opptatt av å finne nye former å ha forening på. Tja, det kan sikkert være noe i det. Personlig synes jeg det er svært trivelig med den "gamle" formen som har vart gjennom generasjoner og ikke minst på tvers av generasjoner. Hvorfor kan man ikke samles mer på tvers av generasjoner? Ja til misjonsforeninger med aldersspenn på 90 år! Der mennesker samles skapes det relasjoner, og mennesker samlet i tro gir håp! Jeg håper at Nedre Støren misjonsforening om 45 år kan gratuleres med 200 års jubileum!