Tankerekke

Akkurat nå skal jeg skrive en oppgave i psykologi og ledelse, et obligatorisk fag på NHH. Det er ikke noe i veien med faget, men jeg er generelt sett svært dårlig til å konsentrere meg til å skrive en oppgave når presset ikke er maks. Maks press vil f.eks være et krav om 7 sider drøfting i løpet av 11 timer, natten inkludert. Evnen til å sitte oppe om natta har jeg arven fra faren min, av og til er det en grei egenskap, mens andre ganger er det bare plagsomt. Pappa fikk forresten hjerteinfarkt som 40-åring etter over 10 år med heftig jobbing til langt på natt. Det skal jeg klare å unngå! Men, det her er ikke poenget med innlegget. (Selv om det er den underliggende årsaken). Mitt anliggende akkurat nå er å skrive noen tanker om overflodssamfunnet vi lever i.

For noen minutter siden var jeg innom http://www.vg.no/. Toppsakene var som følger:
1. To nordmenn på pallen i Kollen - østerrikeren Gregor Schlierenzauer vant
2. Kokke-Tina blotten baken i dans
3. Går mot nok en cupbombe
4. Millionkrav fra Ulf Hammern mot Bjugn-advokat
5. Slik er Adidas-mobilen

Ettersom det er toppsaker, regner jeg med at disse sakene er VG-netts vurdering av hva nordmenn er mest opptatt av akkurat nå, og trenger å få vite. Etter mitt skjønn så er alle disse tre sakene temmelig grunne saker som jeg i den store sammenhengen ville gitt blaffen i. Greit nok med sport, det er underholdning og tidsfordriv. Men det er fortsatt ikke viktig. Hvertfall ikke når man sammenligner det med de utfordringene verden har. Men for all del, det er mye mindre plagsomt å lese om Kokke-Tina som blottet seg, enn om daglig undertrykkelser i f.eks Nord-Korea. Eller de mange menneskene rundt om i verden som går til grunne i alkoholkonsum. Eller for den saks skyld et stammefolk i Ny-Guinea som blir lurt av rike menn til å "skrive under" på papirer de ikke skjønner noe av, men som viser seg å være fraskrivelse av eiendomsrett. Hva med alle disse hendelsene?
Mange sier at det skjer så mye fælt i verden at man orker ikke høre på alt. Er det likegyldighet eller er det bare en menneskelig måte å distansere seg fra saker som virker uløselige? Lar vi visjoner og drømmer vike plassen for likegyldighet og avmaktsfølelse? Jeg har for egen del tenkt litt på i det siste hva jeg vil. Vil jeg følge i spor som virker enklest, eller vil jeg ta opp mitt kors og kjempe for en bedre verden? For mitt kjødelige jeg er det desidert lettest å traske etter som det faller seg her i livet. Gi litt penger til TV-aksjonen, Strømmestiftelsen og misjonen, men la det bli med det. Jeg vet med meg selv at jeg antagelig kommer til å ende opp akkurat sånn, selv om jeg ideelt sett ikke vil det. Overflodssamfunnet lokker og lokker, det er så behagelig å leve her. Når man synes det er stress å skrive en skoleoppgave, da har man det virkelig godt.

Til tross for at jeg synes det er behagelig å leve som jeg gjør, så irriterer det meg hvordan overfloden luller stadig flere inn i en behagelig tilværelse. Jeg skulle ønske at media kunne kuttet ut alt som er i kategorien "underholdning", og plassert en korrespondent i alle land der det lever mennesker for under 2 $ dagen. Hva hadde skjedd dersom VG, andre aviser, internett og TV var fulle av virkelighetsbeskrivelser fra hele verden? Da mener jeg så mettet med det, at Ola Nordmann ikke kan unngå å få det med seg daglig. En del hadde nok koblet helt ut. Forhåpentligvis hadde mange flere fått med seg at jammen har vi det godt her hjemme, og fått en trang til å hjelpe våre medmennesker. Da ville saker som millionunderskudd i Bydrift Bergen og utnevnelse av barneombud tapt terreng. Å løfte blikket vekk fra egen navle er medmenneskelighet. Likegyldighet dreper. Overflodssamfunnet kan bli til et nasjonalt selvmord dersom nordmenn ikke snart løfter blikket utover. KrF er det politiske partiet jeg kjenner som faktisk evner å gjøre det.

FrP vil helst lulle oss enda mer inn i den egoistiske sfæren vi nordmenn har blitt så glad i.
Høyre vil individuallisere samfunnet ytterligere. "Det er ikke så farlig om du ikke kjenner naboen din"
Senterpartiet bryr seg egentlig mest om at bøndene i Norge skal ha det ok, hvordan bønder andre plasser i verden har det, er ikke så viktig. Heia Bondelaget
Venstre vil at samfunnet skal være mest mulig liberalt og blottet for regler. Et samfunn uten retningslinjer vil neppe bry seg om å ta vare på sin neste.
Arbeiderpartiet vil egentlig ingen verdens ting, annet enn å fortsette som før.
SV vil faktisk noe for en bedre verden. Problemet er bare at løsningen til SV er at alle skal være like.
Rødt vil i enda grad enn SV sterkere ha en mer rettferdig verden, men de legger til grunn at alle skal være helt like.

Nå var jeg kanskje litt urettferdig mot partiene, men la gå. Poenget er at KrF er partiet for meg. KrF bryr seg like mye om ensomme Maja i Kjøllefjord, ufødte Petter, barnesoldaten Amman og den fattige bønder i Somalia. KrF er faktisk det eneste partiet i Norge som både i teori og praksis sier at alle disse er like mye verd.