Som sådann!

To syn

I dag har Den norske Kirke (DnK) bestemt at for en kristen er det valgfritt å tro om Bibelen er sann eller ikke. Luther sa: Skriften alene. Kirkemøte i DnK har i dag sagt at Skriften ikke er alene lenger. Vi må tilpasse oss dagens samfunn, tidsånden. Men hva med at Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid? Gud forandrer seg ikke selv om samfunnet gjør det. Men Kirkemøtets flertall ønsker ikke at DnK nødvendigvis må følge Guds Ord, dermed spiller ikke slike Bibelord så stor rolle.

Når man ikke vil følge Guds Ord, følger man heller ikke Gud ettersom guddommen og Bibelen er tett sammenknyttet (jf. Joh 1.1ff). Det er alvorlig når et kirkesamfunn sier at det er ok å fornekte Gud.

Noen predikanter nordpå skrev i 1933 følgende til landets biskoper og prester:

Norske kirkes biskoper og prester.

Vil dere oppta kamp mot alle som undergraver kirken? Vil dere forsvare den Lutherske arv, tro og bekjennelse, bære den byrde, lide den lidelse, gjøre det offer som troskapen mot evangeliet fører med seg?

Eller vil dere se dere selv og deres tilhørere omkomme i falsk fred?

Dette er sterke ord. Takk at vi ennå lever i nådens tid, ennå er det håp!

Et sekulært samfunn

I går morges hørte jeg for første gang på Kulturnytt på P2. En av debattene mellom åtte og halv ni, var mellom Carl I. Hagen og tidligere kulturredaktør i Aftenposten og forfatter av en bok om islam, Finn Jor. Saken var Hagens uttalelser om islam og muslimer i sin selvbiografi. Grunnen til at jeg gidder å skrive dette innlegget er KrF og den høyrevridde-fløyen representert ved bla representanter fra avisen Norge Idag. Denne fløyen uttaler ensidig opptatthet av Israel, bevaring av gjeldende ekteskapslov, kristen formålsparagraf i skole og barnehage etc. Personlig er jeg enig i dette, jeg deler KrFs visjon om et varmt og verdiforankret samfunn bygd på kristne verdier. Men jeg har problemer med den sterke FrP-orienteringen høyrefløyen i KrF velger. Min skepsis ble styrket etter Hagens uttalelser i Kulturnytt torsdag morgen.

Carl I. Hagen uttalte at moderate muslimer har jeg ingen problemer med. Jaha, hva vil det si? Jo, det kan tolkes som at muslimer som egentlig ikke bryr seg så hardt om Koranen og islamske lover og regler er helt greit, dvs sekulære muslimer. Denne antagelsen bekreftes videre i debatten. Hagen sier: De som kommer til Norge, må ensidig tilpasse seg det norske samfunnet. Vi er et sekulært samfunn, og de (muslimene) må også bli sekulære. De må helt enkelt akseptere at alt det religiøse tilhører privatlivet. Jeg spør: Vitner en slik uttalelse om aspekt for religionsfrihet? OG ønsker Sæle og Ystebø i Norge Idag at muslimer som kommer til Norge skal bli sekulære eller kristne? Atter et OG: Deler den ytterste høyre-fløyen i KrF og kristne FrP-ere det synspunktet til Carl I. Hagen at Norge er (og skal være) et sekulært samfunn?
Debattantene snakker videre om sekularisering og Finn Jor sier: sekulariseringsprosessen er i full gang også i islam. Det samfunnet som kommer ut av denne prosessen kommer til å være et gjennomsekularisert samfunn bestående av gammel-muslimer og gammel-kristne.
Han som ansees som forkjemper for at Norge fortsatt skal være et samfunn preget av kristne verdier sier: Dette er lovende. Vi skal ha et sekulært samfunn.
Her har jeg nå skrevet konkrete eksempler på hvorfor jeg synes FrP er problematisk for meg, og direkte uttalelser fra Hagen som understreker og forsterker min skepsis til FrP og partibygger Hagen som en troverdig forkjemper for kristne verdier.

I går var Hagen i Forum Kino og talte på åpningsfesten i det bygget som bla. skal romme TV-kanalen Visjon Norge, Norge Idag. Her er reportasjen som sto i Aftenposten om saken.

Nytt fra borettslaget:

Dette møtte meg i oppgangen da jeg kom hjem idag. Vaktmesteren i mitt herlige borettslag gir en enkel og klar beskjed. Er det virkelig vanlig å kaste mat ut av vinduet når man bor i blokk???? Selv om jeg kanskje ikke er tidenes mest siviliserte menneske, ville det aldri falt meg inn å kaste mat fra leiligheten i 2.etg!

Nytt navn

Nå har jeg endret navn på bloggen til Dat osku doallá! Synes det er litt mer eksotiske enn det gamle (Tanker i hverdagen). Inviterer på middag til den som klarer å finne ut nøyaktig hva det her betyr, uten å kunne språket fra før! Tviler egentlig på at denne bloggen har lesere som behersker språket det her er snakk om! Jeg får ikke sove nå, det er en hovedårsak til dette nokså meningsløse innlegget.

Må skrive litt politikk også da når jeg først er i gang! Her om dagen leste jeg i BT en fet overskrift og en side om at Bondevik truet seg til kontantstøtten under regjeringsforhandlingene med Senterpartiet og Venstre i 1997. Egentlig var det en totalt uinteressant sak.
1. Dette skjedde for 10 år siden.
2. Det er nokså normalt å true med å bryte forhandlinger for å få gjennomslag for sentrale politiske saker. Helt utrolig at BTs vanligvis svært så oppegående journalister tydeligvis ikke har skjønt det. Eventuelt så later de som om de ikke har skjønt det, bare for å skrive litt negativt om Bondevik.

NB: Bildet har egentlig ingenting med innlegget å gjøre. Synes bare det var et morsomt bilde!

Martyr

Forrige uke kunne vi lese en artikkel i BT om en barnefilm som oppmuntret barn til å bli martyrer. Ikke overraskende skjedde dette i Midtøsten, nærmere bestemt i regi av Hamas. Velger å kalle Hamas en ytterliggående og voldelig palestinsk organisasjon/bevegelse. Filmen er en 30 minutter lang animasjonsfilm som handler om en gutt som er på besøk hos en slektning i Jerusalem. Der fikk han se israelske soldater angripe barn, for deretter etterlate bedende muslimer i et blodbad. Hovedpersonen i filmen kommer til følgende erkjennelse: Nå har jeg sett at jeg har en plikt ovenfor Palestinas barn. Jeg vil følge deg og konfrontere soldatene.

Jeg spør meg: Hvilket samfunn er det Hamas forsøker å bygge? Blir forholdene bedre å oppmuntre og lære barn å bli martyrer?

Da jeg var i Israel i februar/mars i år bodde vi på et hotell med en norsk gruppe som hadde forvillet seg inn i den palestinske delen av Jerusalem (det er egentlig ikke anbefalt). Der gikk de bl.a forbi en palestinsk skole. Da skolebarna så utlendingene begynte de uprovosert å kaste stein, noen traff skikkelig også. Hvor har disse barna lært at det er ok å kaste stein på tilfeldige hvite? De har neppe funnet på det selv, uten at de har blitt oppmuntret til hat. Jeg synes usigelig synd på det palestinske folket, den verste fienden virker å være deres egne myndigheter. At myndighetene, gjennom å produsere animasjonsfilm, oppmuntrer barn til terrorvirksomhet er avskyelig. Hatet mot Israel og vesten er sikret grobunn i enda en generasjon gjennom en slik propaganda. Men kan myndighetene samtidig ønske fred i regionen?

Til slutt: Den Hamas-dominerte palestinske regjeringen valgte Norge, som eneste vestlige land, tidligere i år å støtte.

Seriemester

Jaja, jeg får vel gratulere Brann med seriegullet. Personlig synes jeg det er kjipt å være i Bergen akkurat nå i disse gulltider. Er det virkelig mulig at en by kan gå så totalt av hengslene som Bergen gjør nå? Tydeligvis. Men det varer ikke lenge før Rosenborg tar over igjen, det er alltid godt når tingenes tilstand vender tilbake til normalen!
Jeg ble forøvrig litt irritert akkurat nå, var inne og sjekket universitets-mailen min, og der var det puttet inn Brann-logo og Brann-farger var overalt. Og i morgen kommer BT med 80 sider gull-ekstra...

Lenge siden, lenge siden 2007! Det er tittelen på den nye Brann-sangen! =)

Hurra!

Sosialhjelp

I dag kunne vi lese og høre i nyhetene at en rekke fylkesledere i SV er misfornøyd med fattigdomssatsingen til den rød-grønne regjeringen. Jeg er helt enig med disse fylkeslederne. Men jeg er svært uenig i framgangsmåte.
De lokale SV-lederne ønsker økte sosialhjelpssatser og bostøtte. Bostøtte kan være bra, men økte sosialhjelpssatser har jeg lite til overs for. Selvsagt må satsene indeksreguleres, men ikke mer enn det.

De pengene som SV-folka vil bruke på økt sosialhjelp, burde vært brukt på arbeidstrening. Nå er jeg såpass generell at jeg antar at de som går på sosialhjelp har vanskelig for å ta del i/tilpasse seg arbeidslivet, den store etterspørselen på arbeidskraft tatt i betrakning. Å gå på sosialhjelp er pasiviserende, arbeid er som regel aktiviserende. Både for sosialhjelpsmottageren og for samfunnet vil det gi et best mulig personlig utbytte og samfunnsøkonomisk utbytte å satse på arbeidstrening framfor økte sosialhjelpssatser. Sosialhjelp må aldri bli noe mer enn en midlertidig løsning.

Et eksempel på arbeidstrening er en bedrift i min første hjemkommune, Kvænangen i Nord-Troms. Der er det startet opp en bedrift som heter Kvænangen Produkter. De driver med ulike former for praktisk arbeid etc. F.eks fikk de anbudet for et byggeprosjekt i kommunen og de har utviklet en kompostbinge som de produserer. Etterhvert som folk har jobbet der en stund, får de mer ansvar i bedriften. Slik bygges mennesker opp og vil stå atskillig bedre rustet i det generelle arbeidslivet. Dette er et bevis på at det er mulig å drive lønnsomme arbeidstreningsbedrifter!

Trekomiteen!

Å bo i et borettslag kan til tider være temmelig interessant. I det siste har jeg virkelig oppdaget at det finnes svært engasjerte mennesker som finner utløp for sitt engasjement i Trekomiteen. Det hele startet med en stemmeseddel som dukket opp i postkassa mi midt i eksamensperioden nå i våres. Øvre halvdel av arket ser dere under her.

Jeg lo temmelig godt da jeg så det her! Fortsatt ler jeg litt når det dukker opp i papirvrimmelen i leiligheten!
Men historien slutter ikke her!

Avstemningen foregikk i juni, sist uke ble treet felt. Årsaken var en "kommunikasjonssvikt" mellom styret, trekomiteen, kontorsekretæren og vaktmesteren. Jaja, lo litt for meg selv da jeg leste oppslaget i gangen.
Fellingen skjedde, men da startet dramatikken! Vaktmesteren var så vågal at han dristet til å hogge ned et råttent rognebærtre i nærheten OG klipte ned en del kratt. Da klikket det for et av medlemmene i trekomiteen (tror hun er i borettslagsstyret også). Hun satte seg ned og skrev et 4-5 siders klagebrev til vaktmesteren for at han hadde gått utover sine fullmakter!
Da jeg kom fra skolen på fredag møtte jeg en hyggelig nabo utenfor blokka (det var han som fortalte meg historien om klagebrevet og sånn). Han sto der nemlig og samlet underskrifter til støtte for vaktmesteren som hadde fjernet plagsomt kratt og råttent tre! "Vi synes det var suverent at vaktmesteren fjernet....". Jeg lo, skrev under, gikk opp i leiligheten og lo mer. En ting er hvertfall sikkert: Jeg blir aldri med i noen som helst form for Trekomite! Og enkelte mennesker har virkelig alt for lite fornuftig å bedrive tiden med!

6-timers dag?

I dag har jeg blant annet vært på seminargruppe på universitetet. Faget er økomomisk sosiologi og seminargruppa er en opplevelse; den består ikke av så mange personer, men vi som er der, er litt av en artig sammensatt gjeng! Uansett, mine sosiale betraktninger av seminargruppa er ikke akkurat givende lesning vil jeg tro. Men inspirasjon til et blogginnlegg fikk jeg likevel!

Spørsmål: Er fagforeningens harde kamp for 8-timers arbeidsdag i ferd å gå i vasken?

I dagens kunnskapssamfunn er det ikke lenger slik at man stempler seg ut når 8 timer med arbeid er unnagjort, og det er tid for å gå hjem. Industriarbeidet eller jobben som søppeltømmer kan vanskelig tas med hjem. Det kan derimot kunnskapen. Og arbeidsplassen sørger for å utstyre sine kunnskapsrike hoder med funksjonible mobiler og bærbare pc-er. Slik kan arbeidstakeren jobbe videre hjemme. Mest sannsynlig blir det flere i kunnskapsyrker og færre i mer fysiske yrker framover. Hvordan vil fagforeningene gripe an dette? Er folk interessert i å arbeide kun 8 timer av dagen, eller settes faglig prestisje framfor 8-timers dag? Muligens sees ikke arbeid på som et nødvendig "onde" lenger, men som noe man trives med. Arbeid har blitt en form for konsum, arbeidstakere ønsker faglig utvikling framfor stemplingsur.

Og hva vil sosialistene? De ønsker 6-timers arbeidsdag. Så blir da spørsmålet; hvem vil ha 6-timers arbeidsdag? Mest sannsynlig er det de med de tyngste yrkene, og det er som oftest de yrkene med lavest lønn og utdanningsnivå.

Nå må staten gripe inn!

Har Norge blitt en gjeng med sutreklumper? Det er et spørsmål som stilles i ny og ne i media, men svaret blir aldri JA. Det vil si, dersom noen antyder noe i den retning, vil de oppleve å bli satt i offentlighetens lenker for en periode.

I Norge er folkementaliteten slik at vi forventer at staten skal "gripe inn" i alle mulige slags situasjoner. For menigmann er det den desidert enkleste løsningen; det er mye lettere om staten gjør noe enn at man selv gjør noe. Hørte en nokså satirisk sang på "Hallo i Uken" fra i går (det er et anbefalt program, kan søkes opp på NRKs nettradio). Handlingen var fra en fiskeoppdretter og litt av poenget der var ca som følger: Går det bra med oppdretten, så er jeg kapitalist, nærmer det seg konkurs er jeg sosialist!
Stortinget skal ikke være en markedsplass der utdøende arbeidsplasser kan springe for å få subsidier til å fortsette sin ineffektive industri. Da stopper all fornyelse opp i Norge.

Israelsvenner reddet KrF

Avisen Norge Idag utbasunerer på lederplass at Israelsvennene i Norge reddet KrF fra et katastrofevalg. Endelig tok Høybråten et oppgjør med KrFs Isralesfiendelige linje. Kan noen gi meg et eksempel på at KrF har vært Israelsfiendelige sammenlignet med FrP? FrP er jo heltepartiet til Norge Idag når det gjelder å støtte Israel. Forskjellen på FrPs og KrFs Midtøsten-politikk er at KrF også snakker om skjebnen det palestinske folket lider. Det bryr ikke FrP seg så hardt om. Og Norge Idag har tydeligvis glemt alle kristne palestinere som lider dobbelt opp siden de er både palestinere og kristne. Da jeg var i Betlehem i februar fortalte den kristne guiden vår at i Betlehem er det over 70% arbeidsledighet blant de kristne. Det skyldes i hovedsak sviktende turisme pga sikkerhetsmuren.

Denne artikkelen er verdt en kikk. Her skriver redaktør Sæle varmt om sin drøm om 100 ja-kommuner og 100 kommuner med vennskapsby i Israel. Ja, hvorfor har ikke Terje Søviknes i Os og John Karlsen i Nordreisa skaffet seg vennskapkommuner i Israel? Kanskje det er fordi de gir blaffen i å bruke energi på sånt, det interesserer dem rett og slett ikke.

Samtidig med sin hyllest til FrP skriver Sæle om alkoholpolitikk. Dette er interessant. Alle vet at FrP fører en ekstremt liberal alkoholpolitikk. De kunne godt tenkt seg døgnåpne skjenkesteder, fjerning av alkoholavgifter, brennevin i butikkhyller, på bensinstasjoner etc. Alle vet også at det er to faktorer som påvirker alkoholforbruket og misbruket: pris og tilgjengelighet.

Så kommer det morsomme. Sæle vil gjøre Norge til et "gladskattland", for å få til det vil han halvere alkoholbruken, noe han mener vil redusere alkoholkostnadene med 50 mrd. Og FrP er Finn Jarle Sæles helteparti. Logisk brist? Ja, jeg forstår det hvertfall ikke.

2 år til neste gang!

Etter en liten påminnelse fra lektor Vaag, er jeg nødt til å skrive et innlegg om valget. Vel, hva skal man si om det da. På landsbasis ble det "på stedet hvil"-resultat for KrF, akkurat det samme som for 4 år siden. Da var vi sjokkerte over det dårlige valget. I Bergen gikk f.eks KrF fra 7 til 4 mandater i Bystyret. Det ble et kjør og krav om at partileder Valgjerd Svarstad Haugland måtte trekke seg, noe hun også gjorde etterhvert. Skal vi kreve det samme med Høybråten idag? Resultatet ble jo det samme.

Etter min mening er det ingen grunn for Høybråten å trekke seg, det vil neppe tjene KrF med et nytt lederskifte. Det som er KrFs utfordring framover i programarbeidet til neste Stortingsperiode er enkelt og greit å skille seg ut. Det gjør vi f.eks ikke ved å kjempe med FrP om å være mest Israelsvennlige. Vi må markere hva som er spesielt med KrF. Hvorfor og hvordan ligger løsningene i sentrum, politisk sett?

Denne valgkampen hadde KrF fokus på "de yngste, de eldste og miljøet rundt oss". De fleste andre partiene snakket også om det, så temaene skilte seg ikke ut. Det som skiller seg ut er hva vi mener av innhold i skolepolitikken, eldreomsorgen og miljøpolitikken. KrF er mer opptatt av mennesket enn av timetall og enkeltrom. Men media synes tydeligvis ikke det er så voldsomt spennende å formidle menneskelige verdier. Byrådskonstellasjoner er derimot mye mer interessant ettersom det har en viss grad av konflikt i seg. Media har ekstremt stor makt, nesten skremmende. Og media er i stor grad politisk rød. Det er nesten et demokratisk problem.

Fram mot Stortingsvalget håper jeg at KrF befester sin posisjon som sentrumsparti. Dvs at vi ikke bør inngå i en regjeringskoalisjon med FrP. Personlig har jeg en teori om at det er flere sentrum-venstre velgere å vinne enn sentrum-høyre velgere som stemmer utifra Israelssynspunkt.
I storhetstida på slutten av 90-tallet var vi oppe på 13-14%, dit kan vi komme på nytt, men da må vi ha med oss sentrum(-venstre) velgerne. Å fange opp den velgergruppen betyr ikke at KrF må bli mer liberalt, men vi må bli tydeligere og mer konkrete på hva det vil si at vi er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi må starte arbeidet mot Stortingsvalget allerede nå!

Museum

Jeg har havnet på museum...Vet ikke helt hva jeg skal synes om å ligge i Nord-Troms museum sin database =)
Her er biskop Steinholt og meg...legg merke til den fantastisk fargerike strømpebuksa!





Dette bildet passer kanskje bedre på museum, men det er faktisk tatt samme dag som bildet over! Mannen i hvit kappe til venstre er faren min! Jaja, sånn kan det gå =)



Oj, det var litt deilig å skrive et useriøst innlegg!