Misjonsforening

Tro det eller ei, men nå skal jeg blogge litt om misjonsforeninger. Av en eller annen grunn så har en del misjonsblader en tendens til å lande i postkassa mi. Noe er jeg selv skyld i, resten står min far bak. Som f.eks Videre - organ for Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag, som de så klingende beskriver seg selv. Det er et tolv siders blad, svart-hvitt i A4-format, altså ikke det mest innbydende å lese. Mitt triks for å likevel lese den type blader, er å lese mens jeg spiser. Etter noen sider med minneord og diverse, dukket det opp følgende overskrift: "Vi gratulerer foreningene som jubilerer". Nå begynner poenget i dette innlegget å nærme seg! Følg med, følg med!!

Jeg ble fasinert. I år er det 155 år siden Nedre Støren Misjonsforening ble startet. 145 år siden Eide og Skavdal misjonsforening hadde sitt første møte. Og Sørbygdens kvinneforening i Levanger fyller 140 år. Tenk litt over det. Her snakker vi om trofaste misjonskvinner og menn som har møttes rundt om i hjemmene både gjennom og på tvers av generasjoner. Det har blitt strikket, heklet, brodert, snekret og gitt penger både av overflod og av fattigdom. Alt i tro og håp om at evangeliet skal nå ut til de som ennå ikke har hørt. Denne gløden har blitt ført videre til neste generasjoner og slik har foreninger holdt det gående så lenge som de eksemplene over. Foreningene har antagelig for mange vært det vi i dag kaller for "cellegrupper". Mine tanker flakser videre til å tenke hva min generasjon gjør når vi samles i hjemmene. Vi har absolutt det åndelige fellesskapet, men hva med misjonsgløden? Strikke kan man nok gjøre, men å ha kollekt på hver samling? Lese misjonsstoff? Nei, det skjer nok i liten grad. Er den gamle typen misjonsforeninger i ferd med å dø ut med dagens besteforeldregenerasjon?

For noen år siden hadde NMS generalforsamling i Skien, da jeg var innom en tur ble misjonsforeningens framtid diskutert. De fleste (slik jeg husker, det her er 6 år siden) var veldig opptatt av å finne nye former å ha forening på. Tja, det kan sikkert være noe i det. Personlig synes jeg det er svært trivelig med den "gamle" formen som har vart gjennom generasjoner og ikke minst på tvers av generasjoner. Hvorfor kan man ikke samles mer på tvers av generasjoner? Ja til misjonsforeninger med aldersspenn på 90 år! Der mennesker samles skapes det relasjoner, og mennesker samlet i tro gir håp! Jeg håper at Nedre Støren misjonsforening om 45 år kan gratuleres med 200 års jubileum!

Fylkesårsmøte

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra fylkesårsmøtet til Hordaland KrF. Noen synes kanskje det høres voldsomt kjedelig ut, og det får nå så være. Jeg var for anledningen meddirigent, noe som gjorde at jeg satt helt fremst og skulle følge meg på alle som tegnet seg på talelisten + litt til. Men uansett, det var ikke poenget med dette innlegget. Poenget er at viktige avgjørelser som regel blir tatt i foraer som kanskje ikke bærer de mest fancy navnene. I dag ble det tatt en viktig avgjørelse i Hordaland KrF (noen synes kanskje ikke den er så viktig, men jeg og mange til vet at den er viktig). Etter forslag fra KrFUs fylkesleder Rahim og litt debatt, stemte fylkesårsmøtet for å gå i mot forslaget til fylkesstyret om at minst en av de fire første på stortingslista i 2009 skal være ungdom. Nå skal minst 1 av de 3 første plassene innehas av en ungdom (dvs under 33 år). All honnør til et sprekt og ungdommelig fylkesårmøte i Hordaland KrF. Det er virkelig en flott og mangfoldig gjeng!!

Legg ned LO!

Om jeg skal peke på den organisasjonen i Norge som jeg er mest lei av, så må det uten tvil bli Landsorganisasjonen (LO). Og er det en gang i året jeg synes det er moro med rød-grønn regjering, så er det under lønnsforhandlingene. LOs forhandlingsleder, Knut Bodding, uttalte til Dagens Næringsliv i dag at årets lønnsoppgjør blir det vanskeligste på 20 år. Det skyldes høy lønnsvekst i fjor og høy prisvekst i år. Her har vi et klassisk ekspempel på det som til tider har blitt kalt "det sosialdemokratiske veksttoget". Høyere lønn fører ofte til at bedriftene må øke prisene som konsekvens av økte lønnskostnader. Lavere lønnsoppgjør skal til dels bidra til mindre prisvekst.

I tillegg kommer AFP. LO ønsker nemlig å endre vesentlige deler av pensjonsreformen (arbeidslinjen: det skal alltid lønne seg å arbeide) som stortingspartiene har brukt 7 år på å snekre sammen til et bredt forlik. Dette skal de få til gjennom streik. Jeg for min del tror kanskje at f.eks en 30 dagers generalstreik på lang sikt er bedre enn endring i pensjonsforliket. Egentlig er håpet at LO taper AFP-saken ved at regjeringen bryter inn med tvungen lønnsnemd. Da blir det nesten et rike i strid med seg selv, året før neste Stortingsvalg!

Humor i hverdagen

Har egentlig begynt på et innlegg om AFP, men ettersom jeg ble avbrutt i går da jeg skrev som best, har det gått litt i stå. I mellomtiden legger jeg ut første del av oppgaveteksten til en innleveringsoppgave i investering og finans!

Din første kunde du møter som nytilsatt rådgiver i AS Investeringsanalyse, er en velkledd
kvinne bærende på noen underlige gjenstander. Hun forteller deg at hun har en fantastisk
produktidé; hun har nemlig utviklet et sammenleggbart helikopter. Helikopteret er ikke større enn en stor ryggsekk når det er sammenpakket. Det tar bare fem minutter å feste helikopteret på ryggen og gjøre det klart til bruk. Deretter kan det løfte deg så langt opp i luften som du ønsker, og fly deg i minst 10 minutter før du trenger å fylle på mer bensin.

Enkelte forelesere har bedre fantasi enn andre! Her viser de stolt fram prisen de har fått for frembragende lærerinnsats!

NLM og samfunnet

I siste nummer av Utsyn (NLM sin avis) skriver Espen Ottosen en svært god lederartikkel om hvordan og hvorfor kristne bør være tydelig til stede i samfunnsdebatten. Han skriver blant annet at "Bibelen er opptatt av mange spørsmål, og det samme bør kristne være". Saker han nevner spesifikt er fattigdom og miljøvern. Av ren nyskjerrighet gjorde jeg et søk i Atekst, dvs et søk i riks- og regionsaviser i Norge, på Ola Tulluan - generalsekretær i Norges største misjonsorganisasjon NLM. Ca 80% av treffene er fra den kristne dagsavisen Vårt Land (DagenMagazinet er ikke med i Atekst). Temaene der var stort sett misjonærbarn, økonomistyring og Den Norske Kirke. Egentlig er ikke Vårt Land det mest spennende her, men vi ser at selv i den kristne pressen snakker Tulluan om temaer som kun delvis er levende samfunnsdebatter. Stat-kirke spørsmålet og utviklingen i DnK er forsåvidt viktig nok, men det er ikke så stor andel av befolkningen som bryr seg om det.

I verdslige aviser har Tulluan i sin tid som generalsekretær seg om følgende temaer:
1. Sammenslåing av Teologisk Fakultet og Menighetsfakultetet i Oslo
2. Skille av stat og kirke
3. Om Bibelen er poesi eller ikke
4. Homofili
5. Økonomiske problemer
6. Tryggheimsak
7. Homofili (x-antall ganger)
8. Ansettelsesprosedyrer i NLM
9. Forsvarer kritikk ang. misjonærer som bistandsarbeidere
10. Tristhet over kvinnelig prest i Laget
11. Krl-faget (opprop fra mange kristenledere)
12. Kjønnsnøytral ekteskapslov (opprop fra mange kristenledere)
13. Brudd med DnK (homofili etc)

Mitt inntrykk etter dette søket er at Tulluan i hovedsak er i forsvarsposisjon. Han virker ikke til å gjøre forsøk på å reise debatter med en kristen innfallsvinkel. Og det er trist, jeg er overbevist om at den norske samfunnsdebatten hadde trengt det. Heldigvis har NLM Espen Ottosen, han er et friskt pust i establishmentet på Fjellhaug. Norge trenger kristenledere som evner å delta i samfunnsdebatten på en intelligent nivå. Jeg heier på Ottosen. Han henger med både i det åndelige og borgelige. Kanskje på tide med et lederskifte i NLM?

Samer

I dag, 6.februar, er de Samefolkets dag. Det er et godt påskudd for å blogge litt om samer og Kautokeino-opprøret. Min feiring av Samefolkets dag strekker seg ikke lenger enn til å spise finnbiff til middag, altså reinskav. Men det er nok atskillig mer enn hva den gjennomsnittlige same og nordmann gjør i dag. Jeg for min del har aldri hatt noe spesielt forhold til Samefolkets dag, det til tross for at jeg har vokst opp i et samisk-norsk(-kvænsk) miljø, det har selvsagt en del med at 6.februar først ble Samefolkets dag i 1992, og 1993 var mitt siste år der oppe. Mitt første TV-minne derimot, er fra da Kong Olav åpnet Sametinget i 1989. Vi hadde ikke TV på den tiden, og jeg var hos min dagmamma som var ca like mye same som de fleste andre der oppe. Det er faktisk den eneste gangen jeg kan huske at TV'n var på der i huset! Ok, det her var egentlig ikke så interessant informasjon.

For ganske nøyaktig 2 uker siden var jeg på kino og så Kautokeino-opprøret. Filmen handler kort fortalt om samefolket som holder på å gå til grunne i alkohol. Brennevinshandleren og kjøpmannen i bygda skjenker med glede mannfolkene så mye at han tar pant i reinsdyra deres som betaling for brennevinet. Personene i filmen drar på marknad til Karesuando, og der hører de den svenske presten Læstadius gå til frontalangrep på alkoholen som flyter i samfunnet. Han fokuserer også sterkt på den klassiske synd-nåde forkynnelsen. Opprømte reiser "våre" folk tilbake til Kautokeino, og taler med stor glød om sine opplevelser. Det hele fører til at bulen til brennevinshandleren blir tynt befolket, og ingen kjøper vanlige varer hos han lenger. Da allierer han seg etterhvert med den nye presten, som slår hardt ned på den sekteriske bevegelsen som fronter avholdssaken. Hele greia ender med at noen av de samiske mennene regelrett lynsjer presten, brennevinshandleren og lensmannen. De fleste historikere mener at den utløsende faktor nødvendigvis ikke var Læstadius' forkynnelse, men mer et hat mot fornorskingen av samene. Og hvem var det som var brennevinshandler? Jo, det var en nordmann.

Indre Finnmark, og Kautokeino spesielt var for noen år siden den kommunen i Norge med størst kirkesøkning i forhold til innbyggertall. Kristendommen fikk rot i bygda. Men hva er utviklingen der nå?
I 2006 ble det rullet opp en rekke overgrepssaker i Kautokeino. I mai 2006 sto denne notisen på trykk i Dagbladet:

Totalt sju menn fra 25 til 45 år er til nå siktet for seksuelt misbruk av mindreårige barn. En person er siktet for voldtekt. Også varaordføreren er anmeldt for seksuell kontakt med ei mindreårig jente.
Eldre menn skal i årevis ha byttet til seg sex med unge i gave mot kontantkort, sprit, angrepiller og tobakk.

Jeg spør meg selv, er Kautokeino tilbake til 1852? Er store deler av den samiske befolkning på nytt i ferd med å gå til grunne i alkohol? Og hva holder kristenfolket i Kautokeino på med? Jo, svært mange er opptatt med striden etter at tidligere sokneprest Olav Berg Lyngmo mistet presterettighetene etter å ha vigslet Børre Knudsen til biskop i Kautokeino kirke. En splittelse blant kristenfolket er sjelden sunt, og ofte mest av alt ødeleggende for ungdommen som ikke vet hvor de skal gå. Da ender det ofte i festlokalene. Jeg skulle ønske at denne filmen fører til en oppvåkning angående de økende alkoholproblene både i Kautokeino og i landet forøvrig.

Skryt og sånn!

Nå er Vestlandskonferansen over, og alle er vel tilbake. Grunnen til dette innlegget er at jeg kjenner et behov for å skryte litt av Tide, busselskapet i Bergen. Det hadde seg nemlig sånn at jeg reiste med fly på fredag morgen til Stavanger. Kvelden før bestemte jeg meg for å prøve noe nytt: Å ta rutebuss helt ut til Flesland. Det medførte litt tidligere oppstandelse enn nødvendig, men flybussen er uforholdsmessig dyr. Et busskifte burde ikke være noe problem tenkte jeg, og la i vei. Vel framme på terminalen der jeg skulle bytte buss, kom det selvfølgelig ikke noen buss. Flyavgangen nærmet seg. Litt trøtt og forvirret spurte jeg en bussjåfør om ikke 45-bussen skulle komme snart. Da han aldri hadde hørt om at 45-bussen kjørte der, ble jeg nesten litt bekymret. Det hele endte med at jeg ringte til trafikksentralen til Tide, og der fikk jeg enormt god service. Så god at jeg kommer til å snakke positivt om Tide i lang tid framover. Det hele endte nemlig med at de på trafikksentralen fikk tak i den "ukjente" 45-bussen, som den dagen ikke hadde kjørt innom terminalen ved Birkelundskrysset, og dirigerte den til å kjøre tilbake for å hente meg og frakte meg ut til Flesland. Første gang jeg har opplevd at en buss måtte kjøre ekstratur for å hente meg. Litt flau tur også, men mest festlig!

Vel framme på Flesland kjente jeg et behov (følt savn?) for en kopp kaffe. I det jeg tapper i kaffe, går en fyr forbi bak meg og tar med seg trillekofferten min. I nokså stor panikk styrter jeg etter og røsker kofferten til meg. Da får jeg se det trøtteste ansiktet jeg noen gang har sett, altså "tyven" sitt. Han hadde prestert å ta min SVARTE trillekoffert, i steden for sin RØDE. Det ble altså en lykkelig slutt. Etterpå sølte jeg kaffe på min hvite genser, og forsvant på forunderligvis ved hjelp litt kaldt vann. Alt dette skjedde før kl 09.

Selve konferansen gikk fint for seg. Det var gode foredrag og engasjerte deltagere. Artig med så mange nye KrFU-ere. Det er ikke bare artig, men også særdeles viktig med god tilvekst til KrF. Norge trenger et parti som er opptatt av de svakeste og av de sterkeste, og som kjenner en forpliktelse til å legge forholdene til rette slik at alle skal ha mulighet til å leve et liv som er verdt å leve. Vi må kjempe for de svakeste, selv om det kanskje ikke gir den helt store uttellingen på meningsmålingene, men det å kunne være til hjelp for enkeltmennesker er en motivasjon og verdi i seg selv.

Må til slutt legge ved en liten filmsnutt fra "underholdningskvelden", hovedsaklig i regi av Bjerkrheim KrFU. Dårlig lys = dårlig kvalitet. Men lyden er den samme...

Kaos

I dag hadde jeg planlagt å skrive et seriøst innlegg med refleksjoner etter å ha sett Kautokeino-opprøret, med en god del innslag av alkoholspørsmål midt oppi det hele og hvordan det er i Kautokeino idag. Det orker jeg ikke skrive nå. I morgen er det nemlig tid for avreise til Vestlandskonferansne til KrFU. Og av alle plasser i hele verden, så skal den være på Finnøy. Jeg trodde Finnøy var en nokså enkel plass å komme seg til, men det er det ikke. Akkurat nå kjenner jeg litt sinne over kollektivtrafikk i Rogaland. Skal man reise i Ryfylket må man stort sett med ferger, og da har det lett for å bli komplikasjoner (les: fare for mye venting). Men det er nå bare en ting. Likevel, nå er alt i boks! Har troen på at det blir en god konferanse med mange nye, unge og lovende KrFU-ere som sitter oppe langt utover kvelden for å diskutere politikk!

For de som lurte har jeg i dag hatt en foreleser i 2 x 45 min som snakket konstant som en utenriksreporter. Derimot er ikke temaet bomber i Kabul, men aksjeportefølger. "Dersom vi har dill og dall, og dill er tall, da...". Ja, det er gyldne tider på NHH!

Gå sakte

Forrige uke gjenoppdaget jeg noe som jeg rett og slett hadde glemt. Og det er Å GÅ SAKTE. Er det lenge siden du har prøvd det? Gå bortover en vei, eller over Torgallmenningen for den saks skyld, i sakte tempo og observere det som rører seg rundt? Det får meg enkelt og greit i godt humør. Da jeg gjenoppdaget det å gå sakte, så jeg f.eks en del særdeles morsomme hus. Kanskje ikke det mest spennende her i verden, men det var rett og slett deilig å kunne ta seg tid til å glede seg over små detaljer i steden for å skyndte seg forbi. Etter gjenoppdagelsen har det faktisk skjedd at jeg, ironisk nok, har stresset litt for å rekke en tidligere buss for å kunne gå sakte på vei dit jeg skulle. Og det var verdt det. Å gå sakte gir en god og avslappende følelse, og man rekker å tenke mens man går. Noe jeg kom til å tenke på var en fyr jeg snakket med mens jeg gikk på Fjellheim. Noen måneder tidligere hadde jeg og to andre vært på den plassen han bodde, vi skulle ha leir for ungene til de tre kristne familiene på dette stedet. Her snakker vi altså om en bygd i Finnmark med 34 km til nærmeste bensinstasjon, som i tillegg var ubetjent, svømmebasseng på 5x8 meter og med en butikk der de fortsatt selger kassetter. Jeg spurte hvordan det sto til med dem, og da svarte han følgende: Ja, vi lever et godt og rolig liv, vi høre jo om at mange andre stresser og har det travelt, men vi har det nå godt!


Oppfordring for helga blir altså: prøv å gå sakte, observer og gled deg over de små ting rundt deg. Vi bruker nok tid til å gå raskt.

Svi for klimaet?

I går var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim intervjuet på Dagsrevyen i forbindelse med klimaforliket. Hans viktigste budskap var at folk flest i Norge ikke kommer til å merke disse tiltakene, verken når det gjelder pris eller praktiske endringer. Unntaket når det gjelder pris er de fem ørene i avgiftsøkoning på bensin og 10 øre på diesel. Siden jeg ikke har bil, er dette noe som ikke angår mitt budsjett. Og i det ligger noe av det jeg satt igjen med etter å ha hørt Solheim. Som enkeltmennesker trenger vi ikke gjøre noe for klimaet, staten skal fikse alt. Men hva om jeg vil gjøre noe? Nei, det er ikke nødvendig. Det er staten som må stå bak de største kuttene, derfor kan jeg fortsette som før. Kjør på, reis med fly fra Bergen til Førde for en billig penge etc. Men jeg vil tvinges økonomisk til å velge tog framfor fly når jeg reiser til Oslo, men staten vil ikke det, de tør gjerne ikke. Staten gjør oss innbyggere passive ved å fokusere på de STORE klimakuttene som DE må gjøre. Og helst skal kuttene skje i utlandet. 3 milliarder til regnskogen er et bra svar for regjeringen å gi, men det påvirker ikke oss som innbyggere. Rent taktisk er utfordringen for myndighetene å utnytte den positive holdningen i folket til en mer klimavennlig livsførsel. Da nytter det ikke med en miljøvernminister som står i Dagsrevyen og understreker at klimaforliket ikke får konsekvenser for det norske folk.

Bondevett

Da jeg var hjemme i jula snakket jeg med en av de mange velholdne bøndene på Skogn. Av ukjent grunn begynte han å snakke om Terra-saken der fire nordlandskommuner tapte en del millioner kroner. Etter litt hoderisting over hvor håpløst saken var, dro jeg den klassiske "ja, det skulle nok vært flere økonomer i de kommunene". Da humret han litt, og sa til meg at det hadde nok holdt med litt sunt bondevett. I ettertid har jeg dvelt litt ved det, og har kommet fram til at han i stor grad hadde rett. Min påstand er at Norge er i alt for liten grad preget av bondevett.


Hva er bondevett? Jeg vil si at det er evnen til å finne enkle løsninger som er både logiske, tar høyde for uforutsigbare hendelser og er minst framtidsrettede. Dette er hensyn som bønder i alle år har måtte legge til grunn for sine beslutninger: Det er logisk man må pløye jorda før man harver, sår og til sist tromler. En bonde må i sine beregninger også ta hensyn til at været kan ødelegge avlingen eller at treskemaskinen streiker midt i innhøstningstiden. Han må altså være snarrådig og evne å endre planer. For en bonde av den gode, gamle sorten vil det være et mål å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn hva gården var i da han selv overtok. Beslutninger som taes må dermed gjøres med en lang tidshorisont. Og ikke minst: beslutningene er jordnære.
Når jeg her skriver om sunt bondevett vil jeg også nevne evnen til å stille de enkle spørsmålene som ofte består av korte setninger innledet med "hvordan", "vil", "vil ikke", "hvorfor" etc. Som et eksempel vil jeg nevne en episode fra Stortinget rundt 1870. Stortingsdebatten dreide som om hvorvidt Norge skulle gå over fra sølvstandard til gullstandard eller ikke. Inntil da hadde norske penger en fast verdi i sølv, og kunne løses inn mot sølv. Staten måtte da ha tilstrekkelig med sølv, slik at folk stolte på at de faktisk hadde den sikkerheten med innløsing i sølv. Nå var altså saken den at man i Europa ville gå over til en gullstandard der de fleste lands valuta skulle ha en fast verdi i gull. Da reiste en bonde fra Toten seg og kom med følgende ressonement: Dersom alle skifter fra sølv til gull samtidig, vil det ikke bli knapphet på gull (og høyere pris) og overflod av sølv (og lavere pris)? I mitt hode er dette et herlig eksempel på bondevett. Og bonden fikk rett, med innføringen av gullstandarden kom "den lange depresjonen".


Det er noen år siden jeg innså at jus og sunn fornuft (bondevett) er to vidt forskjellige ting i mange sammenhenger. Nå for tida må jeg innrømme at politikk og sunn fornuft også er på vei fra hverandre. Analyser er bra, men det er ikke smart å analysere saker i hjel. Planer og vedtak er bra, men det er ikke bra om ikke kan endres om nye opplysninger/aspekt kommer til. Dessuten er det en skummel utvikling med resultatmåling HER og NÅ. De styrende ønsker selvsagt best resultater NÅ, og står i fare for å miste den lange horisonten av syne. Jeg tror det trengs mer bondevett inn i samfunnsdebatten. Det enkle og jordnære er ofte ganske smart!

Nyttårsfeiring

Nå har det kommet to innlegg med ganske kort tid imellom, og jeg har glemt å ønske alle et riktig godt nyttår! Godt nyttår folkens =) Jeg hadde en nydelig nyttårsfeirning på Fåvangsfjellet, der var vi 16 mer eller mindre Fjellheim-folk som var samlet på Barbøl sin hytte. Den var så stor at ingen behøvde å sove i stua, det er imponerende! Har lovt enkelte at jeg skulle legge ut noen bilder o.l fra turen, men gadd dessverre ikke å ta så mange bilder. Det skyldtes at linsa på kameraet mitt var litt rar. Etter råd fra en kamerakynding (John Torjus), har jeg nå pusset linsa og jeg slapp en mulig flau episode med å gå i butikken og si at kameraet var ødelagt!

Hytta vi koste oss på

John Torjus, Ingvild og Elisabeth svever på ulikt vis på vet mot snøen!

Må bare avslutte med dette bildet. Det nærmer seg midnatt på nyttårsaften, og som gode, gamle Fjellheimelever sitter Johannes og Hanne med Sangboken og Bibel! Og enkelte åpner munnen mer enn andre når de synger!!

Hvorfor KrF og ikke Høyre?

Høyre er et liberalistisk parti. Det er selvsagt ikke et fullkomment liberalistisk parti, men har med seg store deler av det liberalistiske tankegodset. Liberalismen setter enkeltindividet i fokus, og forutsetter at alle mennesker handler rasjonelt. Problemet med et slikt syn er at mennesker ikke handler rasjonelt i alle tilfeller. Vi påvirkes av sosiale sammenhenger, nettverk etc. Motstykket til liberalisme kan være sosialisme. Der fokuseres det på samfunnet som fellesskap, og individuelle forskjeller og behov blir lagt mindre vekt på. Både liberalismen og sosialismen er systembaserte måter å organisere samfunnet på. Jeg har ikke tro på at samfunnet kan organiseres utifra en systemideologi. En systemideologi tar ikke hensyn til verdiene i samfunnet i stor nok grad, og betrakter menneskene som forutsigbare vesener. Som kristendemokrat tror jeg at samfunnet bør bygges på verdier framfor systemer. Slik kan enkeltindivid og fellesskap ivaretas best mulig.
Når det gjelder den økonomiske politikken vil en liberalist ikke kjenne noen forpliktelse når det gjelder bærekraftig utvikling, så lenge det ikke har umiddelbare konsekvenser. I kristendemokratiet er forvalteransvaret sentralt, og ”business” må foregå i pakt med naturen og ikke i utarming. Framtidsrettet og bærekraftig næringspolitikk er noe en kristendemokrat aldri vil stille seg i veien for, og vil arbeide for det. Slik sett kan man si at parti som Høyre og KrF har et felles mål, men KrF vil alltid ha en større tanke for miljø og sosiale sammenhenger enn Høyre. Og det er noe som er et viktig aspekt for meg.

Enkeltsaker som også forhindrer meg i å være Høyre-velger:
Liberal alkoholpolitikk – raus utdeling av skjenkebevilgninger, vin i butikkene, ønske om forsøksordninger med døgnåpen skjenking etc. Som en parentes vil jeg her nevne at flere historikere nevner avholdsbevegelsen som en faktor for den økonomiske veksten i Norge: folk var mer edrue og kunne arbeide.
Liberale i abortspørsmål. Representantene er fristilte, men så godt som ingen stemte for KrFs forslag om å grunnlovsfeste retten til liv (er litt usikker på hva Inge Lønning stemte).
Liberale i ekteskapslov. Representantene er i utgangspunktet fristilt, men Høyre skriver i sitt program at ekteskap og partnerskap bør være likestilte, samt at ingen bør ekskluderes fra å vurderes som adoptivforeldre.
Miljø: Bortsett fra Sellafield har ikke Høyre vært spesielt aktive på miljøfronten før. Som et parti som ønsker langsomme endringer, har jeg vanskelig for å stole på at Høyre er villige til å ta upopulære og omfattende grep for å bidra til at klimaendringene kan stagnere.

Jensemann

Alf Prøysen var forut for sin tid da han skrev sin sang om Jensemann - for min del minner dette om statministeren Jens Stoltenberg. Full av store planer (f.eks månelanding), men ender opp med svært lite (f.eks utsatt rensing av gasskraftverk)

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på
Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Tekst: Alf Prøysen