Har Norge blitt en gjeng med sutreklumper? Det er et spørsmål som stilles i ny og ne i media, men svaret blir aldri JA. Det vil si, dersom noen antyder noe i den retning, vil de oppleve å bli satt i offentlighetens lenker for en periode.
I Norge er folkementaliteten slik at vi forventer at staten skal "gripe inn" i alle mulige slags situasjoner. For menigmann er det den desidert enkleste løsningen; det er mye lettere om staten gjør noe enn at man selv gjør noe. Hørte en nokså satirisk sang på "Hallo i Uken" fra i går (det er et anbefalt program, kan søkes opp på NRKs nettradio). Handlingen var fra en fiskeoppdretter og litt av poenget der var ca som følger: Går det bra med oppdretten, så er jeg kapitalist, nærmer det seg konkurs er jeg sosialist!
Stortinget skal ikke være en markedsplass der utdøende arbeidsplasser kan springe for å få subsidier til å fortsette sin ineffektive industri. Da stopper all fornyelse opp i Norge.
Innlegg
3 kommentarer:
Det er slik det går når man har en velferdsstat. Ingen vil yte, bare nyte. Apropos fornyelse og subsidiering av "lame ducks", så har Thatcher sagt "Hva er poenget med å subsidiere hest og kjerre når man har biler?"
Ja, dette har du helt rett i, Elisabeth. Omstilling er hardt for endel av de det gjelder akkurat der og da, men det må til likevel. Dette burde egentlig være ganske opplagt.
Hvor mye skal vi egentlig kunne bruke på å subsidiere utdøende industri..? Kunne ikke de pengene vært brukt til å pleie bestemor eller ruste opp skolebygg istedet..?
Fint sitat du kom med der, det skal jeg både huske og bruke i egnede situasjoner!
Ja, Erlend, det hadde jo skapt arbeidsplasser om man brukte håpløse industrisubsidier på opprustning av skolebygg og omsorgssektoren. Dette må vi få med i hovedprogrammet til KrFU =)
Legg inn en kommentar