Påskeferie

Nå har jeg vært noen dager hos bestemor (mormor) uten internett. Må innrømme at internett er en praktisk ting i hverdagen, men det går absolutt an å leve uten for noen dager =)

Slike besøk fører gjerne med seg noen mer eller interessante gjester som kommer innom for å hilse på. Mandag kveld kom ei venninne av min avdøde bestemor (farmor) på besøk til min gjenlevende bestemor! Det er en såpass spesiell person at jeg vil skrive et lite blogginnlegg om begivenheten. Enkelte mennesker fasinerer meg, og det er ofte de som lever mest ulikt meg. Vedkommende som var på besøk fyller 80 år til sommeren, er misjonærbarn født og delvis oppvokst på Madagaskar. Gift med en lege som jobbet så mye at de omtrent ikke kjente hverandre etter ti års ekteskap, tre barn og har vært skilt så lenge jeg har levd hvertfall. Hun er svært opptatt av antroposofiske ting (Steiner-skole-fan osv) og er nå medlem i noe som heter ”Kristensamfunnet” eller noe i den duren. Vet ikke helt hva det er, ettersom det ble bestemt på forhånd av mine foreldre at det ikke skulle være et tema i kveld. I tillegg var hun barnehagebestyrer til hun ble 70 og er aktiv Venstre-velger.

Som alltid er noen samtaletemaer mer interessant enn andre. Jeg klarer ikke helt å engasjere meg i hvordan noen mennesker i styret for U3A (Universitet for den tredje alder – fascinerende navn for øvrig) her på Nesodden holder mikrofonen feil. Selv om jeg skjønner at det er kjedelig for de gamle å ikke høre hva som blir sagt. Det som jeg lot meg feste ved samtalen i dag var noen utsagn om Arbeiderparti-velgere og KrF-velgere. Vår gjest sa nemlig at KrF er det eneste partiet i Norge som har kontakt med samfunnet og velgerne. Ettersom hun verken kan kalles direkte kristen eller KrF-er, synes jeg det er litt mer troverdig enn om f. eks min bestemor skulle ha sagt det. Gjesten begrunnet det med at snakker man med en KrF-er, så vet den hvem som er svak i samfunnet og som trenger ekstra hjelp og støtte. Arbeiderpartivelgere som hun møter, har liten anelse, interesse og engasjement. Og det må sies at vår gjest kjenner svært mange folk, bl.a. etter mange år i eldrerådet + selvfølgelig jobben som barnehagestyrer. Det jeg har beskrevet ovenfor hadde hun nevnt for Ap-veteran Reiulf Steen, og han hadde gitt henne et taus nikk.

Arbeiderpartiet kritiserte hun videre for å være et parti som har mistet sin identitet. Det virker som om Ap har blitt et slags middelklasseparti i identitetskrise. Forsøkene på skattepolitikk med motto ”ta fra de rike og gi til de fattige” fortoner som en latterlig parodi på en gammel ideologi. Man går høyt ut på banen og skal sørge for at Rimi-Hagen skal betale mer skatt, endog statsministeren bruker tid, energi og spalteplass på det. Samtidig har regjeringen gitt en gavepakke på 5 milliarder til rikingen Kjell Inge Røkke uten å foreta en grundig sjekk av følgene av den investeringen. Hvis det er regjeringens måte ”å ta fra de rike og gi til de fattige”, så skjønner ikke jeg meg på regjeringens politikk. Jeg velger å si om regjeringen følgende om skatt, fattigdom og rikinger: Jeg hører hva dere sier, men livet deres roper så mye høyere. Måtte alle velgere se det før valget i 2009. Programmet til Ap fortjener ikke mer enn maks 10 % oppslutning, og mange av de stemmer Ap av ”gammel vane”. Vi har et handlingsmønster å endre!

(For et tidligere innlegg med mer ideologisk kritikk av Ap, klikk her)