Når staten bestemmer, lider de svake

For noen uker siden ble jeg overtalt av en trivelig afgansk aftenposten-selger til å ta et fantastisk weekend-tilbud på Aftenposten. Ja, tilbudet var faktisk bra, så jeg ble ikke lurt. Men det bidrar til en enda større bunke aviser som burde bæres ut for gjenvinning oftere enn hva som blir gjort.
Uansett, Aftenposten er en god avis - kanskje den beste av sitt slag i Norge!? I dagens utgave setter avisen søkelyset på en viktig sak, nemlig barnevernet. Jeg skal ikke kritisere barnevernet med et eneste ord, men jeg vil kritisere regjeringen. Saken handler om barn som trenger et fosterhjem. Ventetiden for fosterhjem har vært lang, men de som har med sånt å gjøre har gjort et godt arbeidet slik at per 31.01.2007 var kun 4% av barn og unge som ventet mer enn 6 uker på fosterhjem. Mye av årsaken til nedgangen fra 42% året før, kan tilskrives økt bruk av private fosterhjem - altså hjem som er tilknyttet private stiftelser eller foretak. I følge lederen i Organisasjonen for private barnevernstiltak er det mange fosterhjem som ikke vil jobbe for staten, fordi de ønsker mer oppfølging enn staten kan tilby. Eksempler på stiftelser som tilbyr private fosterhjem er Frelsesarmeen og Oslo Sanitetsforening. Men barneministeren ønsker ikke at staten skal kjøpe fosterhjemstjenester fra private, til tross for at fagpersoner ikke har noen kvalitetsmessige innvendinger mot det. Her snakker vi altså om et ideologisk standpunkt om å ikke bruke private aktører. Slikt synes jeg er forkastelige. Når det offentlige sliter med å skaffe nok fosterhjem, og private aktører kan skaffe fosterhjem som kan ta i mot barn på kort varsel, er det en part regjeringens standpunkt går utover: De svakeste, nemlig barna.

Aftenposten gjengir et eksempel som foregår denne uken:
Aftenposten er kjent med at en tenåring - to og en halv måned før hun avslutter grunnskolen - denne uken tvinges ut av et fosterhjem i regi av en privat stiftelse og over i et nytt fosterhjem underlagt Bufetat (altså det offentlige). Hun kunne blitt boende dersom fosterforeldrene, som bor i Vestfold, hadde byttet arbeidsgiver - fra privat til offentlig.

Jeg skjemmes.