6-timers dag?

I dag har jeg blant annet vært på seminargruppe på universitetet. Faget er økomomisk sosiologi og seminargruppa er en opplevelse; den består ikke av så mange personer, men vi som er der, er litt av en artig sammensatt gjeng! Uansett, mine sosiale betraktninger av seminargruppa er ikke akkurat givende lesning vil jeg tro. Men inspirasjon til et blogginnlegg fikk jeg likevel!

Spørsmål: Er fagforeningens harde kamp for 8-timers arbeidsdag i ferd å gå i vasken?

I dagens kunnskapssamfunn er det ikke lenger slik at man stempler seg ut når 8 timer med arbeid er unnagjort, og det er tid for å gå hjem. Industriarbeidet eller jobben som søppeltømmer kan vanskelig tas med hjem. Det kan derimot kunnskapen. Og arbeidsplassen sørger for å utstyre sine kunnskapsrike hoder med funksjonible mobiler og bærbare pc-er. Slik kan arbeidstakeren jobbe videre hjemme. Mest sannsynlig blir det flere i kunnskapsyrker og færre i mer fysiske yrker framover. Hvordan vil fagforeningene gripe an dette? Er folk interessert i å arbeide kun 8 timer av dagen, eller settes faglig prestisje framfor 8-timers dag? Muligens sees ikke arbeid på som et nødvendig "onde" lenger, men som noe man trives med. Arbeid har blitt en form for konsum, arbeidstakere ønsker faglig utvikling framfor stemplingsur.

Og hva vil sosialistene? De ønsker 6-timers arbeidsdag. Så blir da spørsmålet; hvem vil ha 6-timers arbeidsdag? Mest sannsynlig er det de med de tyngste yrkene, og det er som oftest de yrkene med lavest lønn og utdanningsnivå.

Nå må staten gripe inn!

Har Norge blitt en gjeng med sutreklumper? Det er et spørsmål som stilles i ny og ne i media, men svaret blir aldri JA. Det vil si, dersom noen antyder noe i den retning, vil de oppleve å bli satt i offentlighetens lenker for en periode.

I Norge er folkementaliteten slik at vi forventer at staten skal "gripe inn" i alle mulige slags situasjoner. For menigmann er det den desidert enkleste løsningen; det er mye lettere om staten gjør noe enn at man selv gjør noe. Hørte en nokså satirisk sang på "Hallo i Uken" fra i går (det er et anbefalt program, kan søkes opp på NRKs nettradio). Handlingen var fra en fiskeoppdretter og litt av poenget der var ca som følger: Går det bra med oppdretten, så er jeg kapitalist, nærmer det seg konkurs er jeg sosialist!
Stortinget skal ikke være en markedsplass der utdøende arbeidsplasser kan springe for å få subsidier til å fortsette sin ineffektive industri. Da stopper all fornyelse opp i Norge.

Israelsvenner reddet KrF

Avisen Norge Idag utbasunerer på lederplass at Israelsvennene i Norge reddet KrF fra et katastrofevalg. Endelig tok Høybråten et oppgjør med KrFs Isralesfiendelige linje. Kan noen gi meg et eksempel på at KrF har vært Israelsfiendelige sammenlignet med FrP? FrP er jo heltepartiet til Norge Idag når det gjelder å støtte Israel. Forskjellen på FrPs og KrFs Midtøsten-politikk er at KrF også snakker om skjebnen det palestinske folket lider. Det bryr ikke FrP seg så hardt om. Og Norge Idag har tydeligvis glemt alle kristne palestinere som lider dobbelt opp siden de er både palestinere og kristne. Da jeg var i Betlehem i februar fortalte den kristne guiden vår at i Betlehem er det over 70% arbeidsledighet blant de kristne. Det skyldes i hovedsak sviktende turisme pga sikkerhetsmuren.

Denne artikkelen er verdt en kikk. Her skriver redaktør Sæle varmt om sin drøm om 100 ja-kommuner og 100 kommuner med vennskapsby i Israel. Ja, hvorfor har ikke Terje Søviknes i Os og John Karlsen i Nordreisa skaffet seg vennskapkommuner i Israel? Kanskje det er fordi de gir blaffen i å bruke energi på sånt, det interesserer dem rett og slett ikke.

Samtidig med sin hyllest til FrP skriver Sæle om alkoholpolitikk. Dette er interessant. Alle vet at FrP fører en ekstremt liberal alkoholpolitikk. De kunne godt tenkt seg døgnåpne skjenkesteder, fjerning av alkoholavgifter, brennevin i butikkhyller, på bensinstasjoner etc. Alle vet også at det er to faktorer som påvirker alkoholforbruket og misbruket: pris og tilgjengelighet.

Så kommer det morsomme. Sæle vil gjøre Norge til et "gladskattland", for å få til det vil han halvere alkoholbruken, noe han mener vil redusere alkoholkostnadene med 50 mrd. Og FrP er Finn Jarle Sæles helteparti. Logisk brist? Ja, jeg forstår det hvertfall ikke.

2 år til neste gang!

Etter en liten påminnelse fra lektor Vaag, er jeg nødt til å skrive et innlegg om valget. Vel, hva skal man si om det da. På landsbasis ble det "på stedet hvil"-resultat for KrF, akkurat det samme som for 4 år siden. Da var vi sjokkerte over det dårlige valget. I Bergen gikk f.eks KrF fra 7 til 4 mandater i Bystyret. Det ble et kjør og krav om at partileder Valgjerd Svarstad Haugland måtte trekke seg, noe hun også gjorde etterhvert. Skal vi kreve det samme med Høybråten idag? Resultatet ble jo det samme.

Etter min mening er det ingen grunn for Høybråten å trekke seg, det vil neppe tjene KrF med et nytt lederskifte. Det som er KrFs utfordring framover i programarbeidet til neste Stortingsperiode er enkelt og greit å skille seg ut. Det gjør vi f.eks ikke ved å kjempe med FrP om å være mest Israelsvennlige. Vi må markere hva som er spesielt med KrF. Hvorfor og hvordan ligger løsningene i sentrum, politisk sett?

Denne valgkampen hadde KrF fokus på "de yngste, de eldste og miljøet rundt oss". De fleste andre partiene snakket også om det, så temaene skilte seg ikke ut. Det som skiller seg ut er hva vi mener av innhold i skolepolitikken, eldreomsorgen og miljøpolitikken. KrF er mer opptatt av mennesket enn av timetall og enkeltrom. Men media synes tydeligvis ikke det er så voldsomt spennende å formidle menneskelige verdier. Byrådskonstellasjoner er derimot mye mer interessant ettersom det har en viss grad av konflikt i seg. Media har ekstremt stor makt, nesten skremmende. Og media er i stor grad politisk rød. Det er nesten et demokratisk problem.

Fram mot Stortingsvalget håper jeg at KrF befester sin posisjon som sentrumsparti. Dvs at vi ikke bør inngå i en regjeringskoalisjon med FrP. Personlig har jeg en teori om at det er flere sentrum-venstre velgere å vinne enn sentrum-høyre velgere som stemmer utifra Israelssynspunkt.
I storhetstida på slutten av 90-tallet var vi oppe på 13-14%, dit kan vi komme på nytt, men da må vi ha med oss sentrum(-venstre) velgerne. Å fange opp den velgergruppen betyr ikke at KrF må bli mer liberalt, men vi må bli tydeligere og mer konkrete på hva det vil si at vi er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi må starte arbeidet mot Stortingsvalget allerede nå!

Museum

Jeg har havnet på museum...Vet ikke helt hva jeg skal synes om å ligge i Nord-Troms museum sin database =)
Her er biskop Steinholt og meg...legg merke til den fantastisk fargerike strømpebuksa!





Dette bildet passer kanskje bedre på museum, men det er faktisk tatt samme dag som bildet over! Mannen i hvit kappe til venstre er faren min! Jaja, sånn kan det gå =)



Oj, det var litt deilig å skrive et useriøst innlegg!

Til spesielt interesserte!

I kveld satt jeg på bussen hjem ca kl. 22.30. Var skikkelig trøtt etter nok en lang dag med mye valgkamp + 2 timer forelesning. Da så jeg plutselig på meg selv at noe manglet. Nøklene mine... De hadde jeg plassert igjen på KrF-kontoret. Der har vi forøvrig fått en ny "vaktmester", Rahim, som nærmest har flyttet inn. Altså: han sover der. Så ille har det ikke blitt med meg ennå.
Hurra for Bergen KrF. Nå har vi hatt 3 målinger på rad på over 7%. Til sammenligning hadde vi 6,3% ved forrige valg! Dette er gøy! Gå inn på www.bt.no/valg07 og stem på KrF og Lisbeth Iversen på de avstemningene dere finner!

Husk å forhåndstemme før 7.september =)

Valgkamp!

Nå er det full rulle med valgkamp, derfor blir det ikke tid til så mye blogging for tida siden jeg ikke er listekandidat noen plass som bør bruke blogg som aktivt middel i valgkampen! Valgkamp er gøy altså! Akkurat nå har vi oppgang på meningsmålingene her i Bergen, fantastisk! Skal komme sterkere tilbake når det roer seg litt =)

Hjemme og KrF

Nå er jeg for første gang i sommer hjemme hos foreldrene mine på Skogn. I kveld skal det være et giga misjonsmøte hjemme hos oss; en sammenslåing av kvinneforeninga til mamma (Misjonsselskapet) og Israelsmisjonsforeninga som pappa er med i. Så nå smøres det et lass av rundstykker! Det er mange trivelige misjonsfolk på Skogn, så det blir sikkert en hyggelig kveld!

Ok, det var nok pjatting om livet mitt akkurat nå! Nå i ettermiddag fikk jeg en SMS fra ei venninne av meg som er en nokså trofast leser av Verdens Gang, hun tipset meg om en lederartikkel som står på trykk i dagens utgave. Hele artikkelen kan leses her, anbefales!

Artikkelen starter slik: "Vi trenger abortmotstandere og Israel-venner i Norge. Hvis KrF-leder Dagfinn Høybråten lytter til dem som vil ha et åpnere og bredere parti, mister KrF sitt særpreg. Det kan demokratiet tape på."

Etter en del diskusjon rundt KrFs historie, avslutter Hanne Skartveit artikkelen med disse to avsnittene:

"Nordmenn flest er enige om det meste. Norske politikere diskuterer småting. Vi trenger stemmer som skiller seg ut, som utfordrer den brede enigheten, også når det er snakk om Midt-Østen og abort. Debatten dør uten andre stemmer. Hvis KrF skal ha en plass i norsk politikk, må partiet ha noe å melde.

Det er ikke sikkert det blir flere stemmer av sånt. Men debattene blir bedre. KrF spiller en viktigere rolle når partiet er smalt og tydelig enn når det er bredt og utvannet."

Jeg synes VGs skribent absolutt har et poeng, KrF må dyrke sine særpreg. Dessverre er det slik at hennes egen bransje er med på å gjøre det vanskelig for KrF-ere å være tydelige i slike spørsmål uten å bli uthengt og nærmest sjikanert i full offentlighet. Jeg mener ikke at media må bli snillere, men det hadde ikke skadet om både media og samtlige politikere hadde blitt flinkere til å holde seg til sak, framfor å henge ut enkeltpersoner som dømmende idioter.

Det er forsåvidt mye mer som kan skrives om dette temaet, men det tror jeg ikke jeg skal gjøre akkurat nå. Mitt standpunkt er at KrF må dyrke sine særpreg gjennom å stå fast på de kristne grunnverdiene og i særdeleshet det kristne menneskesynet bla. gjennom å være tydelige på livets ukrenkelighet fra unnfangelse til naturlig død, nei til sorteringssamfunn, kjempe for å bevare at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Heia KrF, vi skal tørre å skille oss ut!

Bryllup!

Tenkte jeg skulle prøve meg på et ikke-politisk innlegg for en gangs skyld!I helga var jeg altså i bryllup i Balestrand til disse vakre menneskene som for anledningen forskyner seg av bryllupskaka!

Før de kom så langt måtte de selvsagt gå ut av kirken sammen. I slike situasjoner er det ganske vanskelig å ta bilder med mindre man sitter ytterst på en rad. Det gjorde ikke jeg, og det synes temmelig godt! Legg merke til hvor stolt særlig brudgommen er på dette bildet. Ja, han var og er det i virkeligheten også forsåvidt!

Alt i alt var det et særdeles trivelig lag med et flott brudepar, hyggelig familie og mange gode venner! Må bare nevne at utpå natta slo brudens far til med å spille "Love me tender" på støvsuger!!
Her er gjengen (jeg tok bildet) som kjørte tilbake til Bergen dagen derpå! Det ble en nokså trøtt-humor-tur, men bra likevel!
Til opplysning: Brudeparet heter Kate-Elin og Pontus Skilling, og gikk på Fjellheim samtidig med meg og mange andre flotte folk!

Kontantstøtte, innvandrere og DN

Lørdag slaktet Dagens Næringsliv på lederplass kontantstøtteordningen. Det er sjelden jeg blir så irritert på den ellers seriøse og solide avisen. Årsaken til min irritasjon ligger i argumentene som blir brukt. Kontantstøtten kalles en reform som "lukter vondt", greit nok at de synes det, men begrunnelsen for hvorfor er spesiell. Jeg siterer: "I det forrige århundre kjempet partiet for å bevare en ideologi der mannen var kvinnens hode og kvinnene holdt seg ved kjøkkenbenken. Da dette ikke lenger var politisk muilg, ble kontantstøtten lansert med tidstilpassede argumenter om valgfrihet og å gi mulighet for stressede foreldre til å bruke mer tid på omsorg for barn." Det blir nokså bakstreversk å bruke en slik form for argumentasjon. Nå kan ikke jeg hele KrFs ideologiske historie, men det tror jeg heller ikke redaktøren i Dagens Næringsliv gjør heller. Redaktør Amund Djuve kjenner nok neppe godt nok til den kristendemokratiske ideologien heller. Han vil mest sannsynlig velge et systemorientert samfunn i motsetning til KrF som jobber for et verdiorientert samfunn.

Han skriver videre i sitt oppgulp mot kontantstøtten om de vanlige argumentene som sosialistene bruker hver gang de angriper kontantstøtten. Som oftes legges det mest vekt på argumentet om at kontantstøtten hindrer integrering av innvandrerkvinner siden de ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Jeg velger å snu litt på det og stille spørsmålet: Har ikke det norske samfunnet et problem med integrering når vi mener at dersom innvandrerkvinner som er småbarnsmødre skal bli integrert i samfunnet, så må de ut i arbeidslivet? Og har ikke innvandrerkvinner like stor rett som etnisk norske mødre til å velge om de vil ut i arbeidslivet eller være hjemme med kontantstøtte til barnet er 3 år? Kontantstøtte får man kun til barnet er 3 år, mange kontantstøttemotstandere tror visst det gjelder til 18 år.




Tilbake til integrering av innvandrermødre på kontantstøtte. I steden for å gneldre over negative konsekvenser av en ordning, som i større grad gir mulighet for familier å velge mellom tid hjemme og arbeid, burde man fikse integreringsopplegget. Hva med å legge tilrette for møteplasser for disse kontantstøtte-innvandrerne der de kan møte etnisk norske folk. Hva med noe så enkelt som baby-sang?? Jeg har aldri hørt på det, men virker voldsomt sosialt! Helsestasjonene har som regel kontakt med alle småbarn i sitt område, de kan være viktige formidlere og sammensveisere på integreringsfronten.
Mennesker er mennesker, vi har mange felles behov og interesser. Hva med å koble dette sammen slik at arbeidslivet ikke blir den eneste arenaen der staten satser på at våre nye landsmenn skal bli en del av det norske samfunnet.

Dagsrevy og opsjoner

I dag har jeg sett på Dagsrevyen. Det er lenge siden jeg har blitt så lattermild av å se nyheter på statskanelen! Morsomst var nok måten nyhetsankerne så på hverandre, det virket helt utrolig stivt og innøvd. Har en teori om at teksten på skjermen de leser av er ca: bla bla bla bla (snu deg) bla bla bla bla (snu deg tilbake). Noen ganger skjedde snuinga litt i utakt. Ganske morsomt å se på dersom man er i det rette humøret!!

Poenget med det innlegget her er egentlig å kommentere rabalderet rundt opsjonene i Hydro. Forsåvidt driter jeg litt i debatten om opsjonsutbetalingene er grådighetskultur eller lignende. Eivind Reiten og mannskap har gjort en solid jobb ved roret i Hydro, og sørget for at også småaksjonærer som meg selv har tjent penger på selskapet.
Debatten har de siste dagen handlet en del om hva og hvor mye næringsministeren visste om opsjonsutbetalingen. Det har vært spekulert i om næringsminister Andersen visste konkret pengesummer og lignende. I den forbindelse ble Hydros styreleder, Jan Reinås, innkalt på teppet idag. Etter et kort møte måtte han stå ved siden av Dag Terje Andersen og si at han aldri hadde informert ministeren om konkret størrelsesorden på opsjonsutbetalingene. Men hvorfor skal han nå det? Næringsministeren sier i BT idag at han ikke kunne skjønne at opsjonsutbetalingene ville bli rekordhøye når han krevde reforhandling av avtalen. Her er det et eller annet som skurrer. Et hvert fornuftig menneske med hodet på rett plass må da kunne skjønne at business-folk ikke vil ta til takke med dårligere avtaler enn det de har fra før. Her burde Andersen i tilfelle brukt et verktøy (finnes noe?) for å sette et tak på hva som var mulig å oppnå ved reforhandling av opsjonsavtalene. I steden for kommer han og regjeringen (særlig SV) i ettertid med gnelder og beskyldninger mot Jan Reinås.

Andersen er sitert videre i dagens BT: ”De store beløpene er i all hovedsak resultat av tidligere inngåtte opsjonsavtaler. Vi visste allerede før vi ble orientert av Hydro at det ville koste mye å få slutt på opsjonsavtaler og innfri forpliktelsene. Avisene har det siste halve året vært fulle av beregninger om hva opsjonene var verdt”. (Og likevel fant ikke Andersen fram et verktøy, men syter etterpå.). ”Kunne og burde dere ha reagert umiddelbart dersom utbetalingene fremsto urimelig store?”. Andersen: ”Nei, vi forutsetter at beløpene bare var inngått gjennom opsjonsavtalene”.

Jeg synes nesten litt synd på Jan Reinås. Da han stod ved siden av næringsministeren idag fikk han høre fra den største enkeltaksjonæren som var med å velge han til styreleder: ”styret og styreleder har tillit så lenge styret og styreleder sitter”. Ja, det må jeg si litt av en tillitsærklæring fra en eier...Det frister hvertfall ikke å være styreleder i et selskap der eierne rister med en tom verktøykasse og kaller styreleder ”politisk døv”. Alt blir nok bedre med et rød-grønt styre!

Olsok

Da rakk jeg såvidt å legge ut et innlegg om olsok på selve olsokdagen! Dagen som kirken regner som festdag til minne om Olav den Hellige som ble drept av bondehæren på Stiklestad i 1030. Før jeg reiste med ettermiddagstoget til Bergen idag, rakk jeg å overvære en økumenisk olsokgudstjeneste (luthersk og katolsk) i den 830 år gamle Nesodden Kirke. Kort oppsummert kommer jeg til å huske den eldre dama som viftet med røkelse fremst i prosesjonen både ut og inn, damepresten som messet selv om hun ikke burde gjort det og damepresten som løftet opp dåpsbarnet og sa ”dette er Guds elskede Sønn”. Jeg kommer også til å huske med et lite smil at det var en dameprest (eller kjerringprest som mange nordpå kaller det) som forrettet en messe der katolikker deltok!!

Egentlig synes jeg at det er ganske fasinerende at det enda i dag markeres et drap som skjedde i 1030. Men det drapet ble et skifte i norsk kultur, Norge ble et kristent land. Olav den Hellige gjemte ikke lyset sitt under et kar, men han ønsket at folket sitt skulle få del i det guddommelige lyset og håpet om det evige liv. Nå kan jeg ikke si meg enig i at den krigerske framferden var særlig forbilledlig, men motivet var godt. Hans død ble på mange måter til velsignelse for folket og Gudsordet fikk for alvor fotfeste. I løpet av de siste tiårene har det sett ut som om dette fotfestet har blitt stadig svakere. Dette året har til og med det tradisjonelle Spelet til minne og Heilag Olav blitt avkristnet. Hvorfor avkristnes et kristent skuespill? Årets regisør er tydeligvis ikke skikket til å formidle vår kristne kulturarv på en autentisk måte. Kanskje opplever han det støtende og upassende i vår tid med et Spel som har et tydelig kristent innhold? Folk i Trøndelag er hvertfall misfornøyd. Trønder-Avisa mente at årets Spel nærmest er blasfemisk. Men er det ikke litt typisk politisk korrekt i Norsk for tida å avkristne mest mulig? Rømmer samfunnet for korsets anstøt? Og hva med de kristne i Norge, gjemmer vi lyset under et kar eller lar vi det fylle være krok?

Alt for mange kristne i dag er mer opptatt av at menigheten skal fungere etter oppskrift fra Willow Creek eller det gamle mønsteret, enn å være lys og salt i samfunnet. Hvor er det blitt av alle kristne som tar Bibelen på alvor? Det virker som om de har mer enn nok med å diskutere i avisen Dagen hvor voldsomt frafallet er idag. Men hva med å gjøre noe aktivt selv? Neida, det blir for skummelt for Ola Kristen. I Norge sitter bøttevis av folk rundt om på bedehusene og klager over liberaliseringen av statskirka, men å sette sine bein i kirka eller påvirke aktivt gjennom menighetsrådsarbeid gjør de færreste. Samfunnet er i moralsk forfall klager de, men gir stort sett blaffen i politikk og mange må mases på for at de skal gidde å bruke stemmeretten sin. Og stemmer det såkalt (ultra)konservative bedehusfolket, så satser de Kristent Samlingsparti eller Abortmotstander Lista. Jo mer konservativt et parti utgir seg for å være, desto bedre. Jeg har møtt slike folk, og jeg blir sint.
Selv hører jeg på mange måter med i gruppen med ungdommer som liker Sangboken, NLM og Rosenius, og jeg har sett og hørt mye rart i den typen sammenhenger. Vi må ta lærdom av Olav den Hellige. Han arbeidet både i det verdslige og det åndelige regiment til sin død. Det er en påminnelse til oss alle!

KrF og verdikonservative

I et innlegg tidligere skrev jeg om religionsfrihet og sosialisme, der kritiserte jeg Arbeiderpartiet for å styre kirken og teologien. Men hvordan er det med KrF på det området? Klarer vi å skille mellom religion og politikk?

Ideologisk sett har KrF staket ut et tydelig og logisk skille mellom religion og politikk. Dessverre finnes det en del ivrige KrF-ere rundt om som svært gjerne ønsker å ha en politisk finger med i spillet om hvordan KrF skal forholde seg f.eks ovenfor statskirken. Det blir temmelig paradoksalt dersom politikere å kritiserer Arbeiderpartiet for innblanding i teologiske spørsmål, samtidig som en selv ønsker å påvirke statskirkens teologi gjennom politikken. La kirke være kirke og politkk være politikk.


Svært mange kristne har en forkjærlighet til Israel og jødefolket, og det er vel og bra, men når en persons to viktigste politiske saker kretser rundt Israel og homofili, bør det begynne å lyse noen varsellamper. Det er ikke fordi det er uviktige saker, men det er voldsomt merkelig at det skal være de viktigste sakene. Når engasjementet for disse sakene politisk begrunnes med bibelsitat, er det grunn til bekymring. Det bryter rett og slett med den kristendemokratiske ideologi. Til grunn for KrFs ideologi ligger denne definisjonen av hva politikk er: Politikken skal skape rammer og forutsetninger for et godt samfunn. En politiker skal ikke detaljstyre folks liv, men skape rammer og forutsetninger for et godt samfunn. Og for at de rammene skal bli best mulig, er det viktig at et bredt lag av folket er representert. En kristen politiker har ikke i oppgave å forhinde folk i å leve i det Bibelen sier er synd. Men en derimot bør det legges til rette for fri religionsutøvelse, religionsopplæring i skolen med basis i vår kulturarv, fremme menneskeverd osv.

Det er en spenning mellom religion og politikk for en kristen politiker. På den ene siden skal man lage rammer og forutsetninger som skal gi et godt samfunn for alle. På den annen side ønsker man at alle skal bli Guds Barn og komme til Sannhetens erkjennelse. Det ene utføres i politikken, det andre i menigheten. Man må altså ha to tanker i hodet samtidig, og det er krevende for noen å en hver. Å være konservativ verdimessig er bra, men å bruke politikken som et middel for religion er skummelt. En politikers største utfordring er å være med på å skape et samfunn som tar vare på hvert enkelt menneske som noe unikt og spesielt verdifullt!

"Verdens beste skole"

Statminister Jens Stoltenberg brukte helga på å besøke AUF-ungdommene på Utøya. Det var sikkert trivelig å være tilbake på øya han vandret mange sommere da han var ung. Nå er det Stoltenberg som er den store helten, før var det Gerhardsen og Brundtland. I sin tale til ungdommspolitikerne tok han igjen sine vanlige, store ord i sin munn. Denne gangen var det verdens beste skole som var hovedvisjonen. Men hvordan skal Stoltenberg fikse verdens beste skole? Joda, han har 6 punkter

• Øke timetallet i barneskolen fra 21 til 28 timer
• 1 time gratis SFO
• gratis leksehjelp til alle
• gratis skolebøker til alle på videregående fra 2009
• trappe opp kampen mot frafall i videregående
• ansette egne minoritetsrådgivere på skoler med mer enn 20% minoritetselever

Jeg lurer virkelig på om norske elever får økt motivasjon og bedre læring gjennom disse punktene. Å øke timetallet til 28 timer i uka for en 6-åring er jeg temmelig usikker på om er rette veien å gå. Da stilles det i alle fall store krav til de pedagogisk ansvarlige for disse timene. Jeg husker fra min egen barneskoletid at det var utrolig deilig å være ferdig kl 11.00 på fredager. Men det ligger i sosialisters natur å ville ha offentlig kontoll over mest mulig av ungene sin tid. 1 time gratis SFO kan jeg virkelig ikke skjønne poenget med. SFO er vel og bra det, men det bør være foreldrebetalt. Folk flest har råd til det. De som derimot ikke har råd til det på grunn av livssitusasjonen, kan det heller være egne ordninger for.
Gratis leksehjelp virker som et godt og fornuftig forslag. Det kan være med på å redusere forskjeller mellom barn som har ressurssterke foreldre og de som ikke har det. For å få dette tiltaket til å treffe rett, tror jeg det er viktig at lærerne spiller en aktiv rolle med å fange opp de som har størst behov for leksehjelp. Men leksehjelp må ikke bli assosiert med straff!

Arbeiderpartiet har utelatt det viktigste i sine punkter for å få verdens beste skole: Lærerne. Å være lærer i grunnskolen idag er krevende. Ofte må lærerne opptre som sosialarbeidere og oppdragere i tillegg til å være lærer. Årsaken til de nye oppgavene er nok sammensatt, jeg for min del tror familienes oppløsning er en viktig årsak. For å få en bedre skole i Norge trengs det en helhetlig samfunnssatsing.

• Kompetanseheving blant lærere. Dette må skje både på nasjonalt og lokalt plan. Den enkelte skole må få midler som kan brukes på kursvirksomhet og annet som hever kompetansen hos den enkelte lærer.


• Satsing på godt arbeidsmiljø blant lærerne. At lærerne trives på jobben med sine kollegaer virker inn på elevene. Dette er også noe som må foregå ved den enkelte skole.


• Dersom elever og lærere kjenner hverandre, øker i regelen respekten. Jeg for min del har stor tro på friluftsturer! Som et apropos nevner jeg at da jeg startet på ungdomsskolen var vi på en god del turer helt i starten. Det sveiset klassen og lærerne sammen og ble en positiv start på ungdomsskolen.


• Samlivskurs for foreldre. Dessverre kuttet den rød-grønne regjeringen bevilgningene til samlivskurs, dersom samlivskurs fører til færre skilsmisser vil det være positivt for barna.


• Samarbeid mellom skolen og den lokale pensjonistforeningen, sanitetsforeningen, historielaget etc. etc.

I tillegg kan man nevne kvalitetssikring av lærere, økt samarbeid mellom hjem og skole etc. Det er sikkert mange som har meninger om hvordan man kan få en best mulig skole og sånt er jo alltid kjekt å lese om!!