Valg 2009

Framover mot valget i 2009 kommer det antagelig til å være mange diskusjoner om ulike regjeringssammensetninger. Stoltenberg og venstresiden kommer til å fortsette med å kalle borgelig side for et kaos, samtidig som han selv og regjeringen hans faktisk blir et Soria Moria. Har forøvrig aldri skjønt hvorfor de kaller regjeringsplattformen sin Soria Moria (altså "Drømmeslott"). Kan jo kalles selvinnsikt, men det virker ikke akkurat sånn heller.

Men det var en digresjon.

Hva skal KrF gjøre?

Mitt syn i den saken er forholdsvist enkelt og bygger bl.a på at jeg ikke ser på flertallsregjering som en nødvendighet. Jeg er foreløpig overbevist om at det er bedre for demokratiet med en mindretallsregjering, ettersom da kan flere forslag få en grundig behandling i Stortinget og 51 % bestemmer ikke fullstendig over 49 %. Dersom KrF havner alene i vippeposisjon vil mange argumentere for regjeringsdeltagelse på borgerlig side (med Høyre og FrP) og forsvare det med at det er bedre å være med i en regjering enn å sitte utenfor. Makten og innflytelsen ved å ha statståder vurderes høyere enn å sitte utenfor som en sak-til-sak støttespiller. Min vurdering er foreløpig slik at jeg mener innflytelsen er vel så stor ved å være utenfor regjering og støtte regjeringen i de saker som er i overenstemmelse med KrFs ideologi, og støtte venstresiden/andre i opposisjonen dersom deres syn ligger nærmere KrF. Samtidig kan man presse regjeringen i retning av KrF-politikk for at de skal få gjennomslag i store saker som budsjett. Slik slipper man lettere unna kamelsluking og indre drakamper i regjeringen. Og ikke minst, man slipper regjeringsslitasje og velgerflukt fra "venstre-siden" i KrF. En stødig kilde har opplyst meg om at ved valget i 2005 mistet KrF like mange velgere til FrP som til venstresiden. Det er noe som jeg mener partiet må ta hensyn til.

Uansett, 2009-valget blir spennende. Og jeg ønsker et regjeringsskifte hjertelig velkommen. Men KrF må ikke bli med i regjering for en hver pris.