Forklaringen

Etter alle skriveriene om Visjon Norge, fant jeg plutselig ut en kveld at jeg skulle sjekke ut om de har web-tv. Og det har de. Dermed har jeg blitt godt underholdt av Visjon Norge i steden for å lese finansregnskap, jaja, litt svinn må man regne med! Her om dagen dumpet jeg borti en særdeles lang tale de sendte, taleren var en afrikaner som snakket svært godt engelsk og tolken var dansk og dårlig oversetter! Taleren hadde utvilsomt en del gode poeng, men en gang tok det helt av, og han kom med en påstand i klimaspørsmålet:

Alt som har skjedd og skal skje her i verden, det står i den boka her [energisk vifting med Bibelen]. Her står det om krig, tsunami osv. Nå snakker mange om at isen på Nordpolen er i ferd med å smelte. Men det sier jeg dere, det kommer ikke til å skje, for det står ikke i Bibelen. Der står det ingenting om at isen på Nordpolen kommer til å smelte. Det står derimot et løfte om at syndefloden ikke skal skje igjen. Derfor kommer ikke isen på Nordpolen til å smelte.


Dette er tydeligvis løsningen.
Den oppvakte leser vil vite at dette kun er tull, tøys og oppspinn fra talerens side. Men det passer fint å sende på en TV-kanal, hvis sjef er FrP-er og klimaskeptiker.

Abortkamp i kirken

Ved juletider skrev jeg et brev til Gyrid Gunnes etter at hun hadde skrevet et innlegg i Morgenbladet. Det er et såpass interessant innlegg, at jeg anbefaler folk å lese det. Hun deler f.eks menneskeverdet opp i kvinneverd og fosterverd, og frykter bønnen i Kirkebønnen "Lær oss å ver­ne om li­vets verd fra li­vets be­gyn­nel­se til li­vets slutt" for å være et maskert innlegg i kampen mot selvbestemt abort.
Jeg har ikke fått svar fra henne, men tenkte jeg skulle publisere brevet på bloggen. Kanskje hun googler navnet sitt av og til, da gjør det ingenting om dette dukker opp!!

Kjære Gyrid Gunnes!

Jeg har lest litt på det debattinnlegget du hadde i Morgenbladet 12.oktober 2007, og jeg har noen tanker rundt det. Du synes mest sannsynlig at jeg er en gammeldags dust som burde innse at også Kirken burde ta til seg at vi lever i 2007. Men det får så være!

Du skriver: ” Lær oss å fast­hol­de og kjem­pe for li­ke­stil­ling mel­lom kjøn­ne­ne, og la oss all­tid ver­ne om alt som kan true kvin­ners men­nes­ke­verd og kvin­ners fri­gjø­ring”. Er ikke det en diskriminerende bønn? Når Bibelen taler om ekteskapet er det likeverd det tales om. Det står at hustruen råder over mannens kropp, og mannen over hustruens kropp. De to skal være ett. Riktignok står det en del om ulike roller og oppgaver, men for Guds trone er roller visket bort og mann og kvinne står like på alle vis ovenfor Gud. I den bønnen du nevnte virker det som om kvinners menneskeverd er ulikt mennenes. Du gjør en oppsplitting av menneskeverd-begrepet, hvilken begrunnelse har du for det? Er ikke alle mennesker like mye verd og har krav på like mye menneskeverd? Senere i innlegget ditt splitter du menneskeverd opp i kvinneverd og fosterverd. Her blir det virkelig interessant! Du sier at menneskeverdet både består i foster- og kvinneverd, samtidig er du for selvbestemt abort. Det må da bety at du verdsetter fosteret lavere enn kvinnen? Mitt resonnement bak dette er at du først definerer både kvinne og foster som mennesker, deretter sier du at kvinnen skal ha rett til å velge vekk (drepe) fosteret. Jeg kan heller ikke unnlate å spørre: Hvor er ”manneverdet”? Mannen har da vitterlig vært med på å lage fosteret. Skal ikke mannen være med å bære de gleder og plikter som et foster og barn fører med seg? Slik jeg forsto Børre Knudsen, ønsker han et sterkere fokus på mannens rolle i det hele og at mannen skal være sitt ansvar bevisst og ikke overlate en gravid kvinne til seg selv.
Når det gjelder Børre Knudsen ”særegne teologi” som du kaller det, vil jeg også sette et stort spørsmålstegn. Knudsen forkynner en Gud som ikke tåler synd, men som elsker synderen. Han snakker om mennesket skapt i Guds bilde, der alle er like mye verd; fra ufullbårne foster til demente gamle. Det kan ikke kalles en særegen teologi, men noe som er i tråd med ordinasjonsløftet som du også har avlagt ettersom du er prest i DnK:
- at du forkynner Guds Ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse, og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden,
- at du i sjelesorg og skriftemål drar omsort for hvert enkelt menneske og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk, - at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et hellig liv i kjærligheten til Gud og nesten,
- at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.

Yes, håper du gidder å svare meg på mine betraktninger rundt dette!

Ekstreme dyrevernere

Jeg fasineres ofte over alt folk klarer å engasjere seg i. Enkelte synes kanskje at jeg er feil person til å synes det, ettersom jeg har enkelte merkelige emner som engasjerer meg. Hva får et menneske til å sitte i styret i et borettslag? Eller enda bedre, hvor henter medlemmer av trekomiteén sin motivasjon fra? (Følger du linken kommer du til kanskje et av de morsomste innleggene som har vært på denne bloggen). Andre foreninger og styrer som fasinerer meg er hageforeninger, Norsk Forlishistorisk forening, kartozoologisk forening, forening for fremming av ilderhold i Norge og slik kan man holde på i det uendelige. Skal innrømme at jeg fant enkelt av disse foreningene etter et kjapt søk på google! Uansett, poenget med det innlegget her er ikke å henge ut folk med pussige, men dog fredelige interesser, derimot har jeg lest Aftenposten i dag og det ble jeg virkelig fortvilet av. Temaet var voldelige dyreaktivister som terroriserer folk som driver pelsdyrforretninger og andre former for dyrehold som de anser som dyreplageri. Ja, disse dyreaktivistene er virkelig både voldelige og terroriserende. Nei, dette er ikke hentet fra USA, men fra Norge. En pelsdyrhandler i Oslo opplever jevnlig knuste vinduene i butikken, låsen limt igjen og fasaden tilgriset med syreholdig maling. Og ikke nok ned det, dyreaktivistene har også gått til angrep på huset hans. Hvordan har du funnet huset hans? Joda, adressen hans har vært lagt ut på hjemmesiden til et nettverk for dyrs frihet sammen med en oppfordring om å bruke fantasien for å få stengt pelsbutikken.

I England har endog dyreaktivister gått til angrep på en bonde ved å terrorisere hele landsbyen slik at ingen torde å være med han og familien mer, og de dro på kirkegården der de gravde opp og stjal liket til svigermora hans.

Å lese slike ting gir meg en del tanker. De to første tankene som slår meg er følgende:
1. Dyrevernere ønsker å verne dyr, men plager mennesker og familiene deres for å tvinge de til å slutte med lovlig virksomhet. (Obs. Nå mener jeg ikke "normale" dyrevernere som bruker demokratiske virkemidler for å fremme sine synspunkter.) Jeg får ikke mye sympati med synspunktene deres når de bruker slike virkemidler, det tjener rett og slett ikke saken. Bruk heller demokratiske virkemidler og saklig argumentasjon. Og vennligst, ikke argumenter med kjærlighets-bergrepet. Helt ok om ikke alle hang med på den siste, liker bare å skrive litt koder innimellom!!
2. Abort. Jeg synes det er helt utrolig at folk engasjerer så sterkt for dyrs rettigheter, mens man samtidig lukker øynene for de om lag 14 000 drapene som skjer hvert år i regi av samfunnet. Er ikke et menneske mer verd enn et dyr?

Fjelltur

Nå er det tid for et ikke-politisk innlegg igjen! I dag har Hanne L. og jeg vært på en helt nydelig fjelltur. Den var faktisk så fin at den fortjener et innlegg. Bergen viser seg fra sin fineste side, mye sol og lite vind => varme og glede! Hadde livet vært lenger, ville Hanne forsket på om bergensere som er mye ute i naturen rundt byen er mer patriotiske enn andre! Siden livet er så kort, relativt sett, er det best å ta noen år på NHH i steden for!! Vel, det siste var virkelig ikke alvorlig ment!Her nærmer vi oss toppen av Rundemannen. NHH og lesesalen er nederst til høyre på bildet. Mye kjekkere å være på fjelltur enn å lese!

På toppen med utsikt mot Midt-/Nordhordland.
Er rett og slett fantastisk å ha slik natur like utenfor døra til blokka, Sandvikssiden av byen er bra slik!!

Menneskeverd

Den siste tiden har jeg tenkt litt på hva som totalt sett er den aller, aller viktigste saken for meg som kristen og som samfunnsengasjert. Altså hva som er driveren i engasjementet mitt. Svaret er veldig enkelt og ukomplisert: menneskeverd. Noen synes kanskje det høres litt flåsete ut å ha et slikt begrep som fundament for sitt politiske engasjement. Jeg synes det er det mest sentrale, rett og slett fordi politikk handler alltid om mennesker. Utenrikspolitikk, eiendomsskatt, skole, helsetjeneseter, innvandring, kultur, miljø, utviklingshjelp og slik kan man fortsette med å ramse opp alle politiske områder. Med et syn i bunn som sier at alle mennesker er like mye verd, vil man ta hensyn til de som er svakest stilt. Det vil f.eks forplikte til en sosial tilpasning av eiendomsskatt, helsetjenester med fokus på å hjelpe alle til et liv som oppleves verdig - og at ikke bare de som er 40 år og vil kunne være nyttige for samfunnet i mange år framover, skal få hjelp.

Hvilken menneskesyn et parti har, er vesentlig for utformingen av politikken. For meg er det uaktuelt å støtte partier som vurderer mennesker etter nytteverdi eller som en brikke som gjennom dannelse bør bli mest mulig lik gjennomsnittsbrikken.

Gjennom sitt klare ja til livet på bakgrunn av menneskesynet, er KrF det partiet som legger menneskets uendelige verdi til grunn for all sin politikk. KrF er forpliktet til å gjøre sine politiske prioriteringer utifra det grunnsynet at alle mennesker er like mye verd, og har like stor rett til å leve. Jeg kan rett og slett ikke forstå at ikke flere velger KrF. Samtidig gleder deg meg stort å se at KrF får 8,3 % på dagens meningsmåling i Vårt Land.

Hensikten?

I dagens Aftenposten leser jeg en uttalelse fra påtroppende nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, som ønsker å gi enkelte fastleger mulighet til å skrive ut Subutex og metadon til rusmisbrukere helt ned til 20 år. Denne behandlingsformen kalles "Legemiddelassistert rehabilitering" (LAR). Jeg for min del synes det er pussig å kalle det behandling med et vanedannende legemiddel for rehabilitering. I tillegg vet vi at metadon og Subutex har blitt handelsvarer i rusmiljøene, det i seg selv sier en del om virkningen. Påtroppende nesteleder i sentrumspartiet Venstre bryr seg ikke så hardt om at legemidlene har blitt handelsvare blant rusmisbrukere, hans viktigste argument for lettere tilgjengelighet er at antall overdosedødsfall har gått ned på steder de har gjort tilsvarende forsøk. Her går det et skille for meg. Skal hensikten med rusomsorgen være å få ned overdosedødsfall eller å hjelpe rusavhengige ut av avhengigheten og til et verdig liv? For all del, det er flott å få ned overdosedødsfallene, men for meg blir det å stoppe på halvveien. Etter min mening må hensikten med rusomsorgen være at man til en hver tid har tilgjengelige plasser på rehabiliteringssenter, der rusavhengighet erstattes med uavhengighet og ikke med avhengighet til et legemiddel.

Leste avisa mens jeg spiste middag, så nå må jeg spise opp før maten blir kald!

Når staten bestemmer, lider de svake

For noen uker siden ble jeg overtalt av en trivelig afgansk aftenposten-selger til å ta et fantastisk weekend-tilbud på Aftenposten. Ja, tilbudet var faktisk bra, så jeg ble ikke lurt. Men det bidrar til en enda større bunke aviser som burde bæres ut for gjenvinning oftere enn hva som blir gjort.
Uansett, Aftenposten er en god avis - kanskje den beste av sitt slag i Norge!? I dagens utgave setter avisen søkelyset på en viktig sak, nemlig barnevernet. Jeg skal ikke kritisere barnevernet med et eneste ord, men jeg vil kritisere regjeringen. Saken handler om barn som trenger et fosterhjem. Ventetiden for fosterhjem har vært lang, men de som har med sånt å gjøre har gjort et godt arbeidet slik at per 31.01.2007 var kun 4% av barn og unge som ventet mer enn 6 uker på fosterhjem. Mye av årsaken til nedgangen fra 42% året før, kan tilskrives økt bruk av private fosterhjem - altså hjem som er tilknyttet private stiftelser eller foretak. I følge lederen i Organisasjonen for private barnevernstiltak er det mange fosterhjem som ikke vil jobbe for staten, fordi de ønsker mer oppfølging enn staten kan tilby. Eksempler på stiftelser som tilbyr private fosterhjem er Frelsesarmeen og Oslo Sanitetsforening. Men barneministeren ønsker ikke at staten skal kjøpe fosterhjemstjenester fra private, til tross for at fagpersoner ikke har noen kvalitetsmessige innvendinger mot det. Her snakker vi altså om et ideologisk standpunkt om å ikke bruke private aktører. Slikt synes jeg er forkastelige. Når det offentlige sliter med å skaffe nok fosterhjem, og private aktører kan skaffe fosterhjem som kan ta i mot barn på kort varsel, er det en part regjeringens standpunkt går utover: De svakeste, nemlig barna.

Aftenposten gjengir et eksempel som foregår denne uken:
Aftenposten er kjent med at en tenåring - to og en halv måned før hun avslutter grunnskolen - denne uken tvinges ut av et fosterhjem i regi av en privat stiftelse og over i et nytt fosterhjem underlagt Bufetat (altså det offentlige). Hun kunne blitt boende dersom fosterforeldrene, som bor i Vestfold, hadde byttet arbeidsgiver - fra privat til offentlig.

Jeg skjemmes.

Hurra, vi unngikk streik

Skal ikke skrive så mange linjer om dette, men dersom noen lurer på hva jeg mener om lønnsoppgjøret, så synes jeg lønnstillegget var ok, men AFP et svik. Staten skal de neste årene bruke 100 milliarder kroner på å gi LO organiserte gullkantede tidlig-pensjoner. Setter man det på spissen er faktisk du og meg med på å finansiere Stoltenbergs regjeringsprosjekt over skatteseddelen. De 100 milliardene er prisen Stoltenberg betaler for LOs goodwill og pengestøtte fram mot valget i 2009. En slik bruk av skattepenger innbyr ikke akkurat til tillit til landets statsminister.
Allerede nå går LO-leder Flåthen ut og varsler ny kamp om AFP når den skal reforhandles i 2017. Håper virkelig at vi har en borgerlig regjering da.

Forøvrig, jeg kunne godt tålt en streik for viktige prinsipp. Noen dager uten aviser levert på døra er ikke noe problem sammenlignet med nærmest en neglisjering av prinsippet om levealderjustering for pensjoner. De som er i arbeidslivet i dag har omtrent ingenting å frykte når det gjelder sine pensjoner. Det er dagens og framtidens nyfødte som må betale prisen for Stoltenberg og LOs egoistiske nåtids-tenkning. En generalstreik har kortsiktige følger, AFP-gjennomslaget har langsiktige følger.
Legg ned LO!

Valg 2009

Framover mot valget i 2009 kommer det antagelig til å være mange diskusjoner om ulike regjeringssammensetninger. Stoltenberg og venstresiden kommer til å fortsette med å kalle borgelig side for et kaos, samtidig som han selv og regjeringen hans faktisk blir et Soria Moria. Har forøvrig aldri skjønt hvorfor de kaller regjeringsplattformen sin Soria Moria (altså "Drømmeslott"). Kan jo kalles selvinnsikt, men det virker ikke akkurat sånn heller.

Men det var en digresjon.

Hva skal KrF gjøre?

Mitt syn i den saken er forholdsvist enkelt og bygger bl.a på at jeg ikke ser på flertallsregjering som en nødvendighet. Jeg er foreløpig overbevist om at det er bedre for demokratiet med en mindretallsregjering, ettersom da kan flere forslag få en grundig behandling i Stortinget og 51 % bestemmer ikke fullstendig over 49 %. Dersom KrF havner alene i vippeposisjon vil mange argumentere for regjeringsdeltagelse på borgerlig side (med Høyre og FrP) og forsvare det med at det er bedre å være med i en regjering enn å sitte utenfor. Makten og innflytelsen ved å ha statståder vurderes høyere enn å sitte utenfor som en sak-til-sak støttespiller. Min vurdering er foreløpig slik at jeg mener innflytelsen er vel så stor ved å være utenfor regjering og støtte regjeringen i de saker som er i overenstemmelse med KrFs ideologi, og støtte venstresiden/andre i opposisjonen dersom deres syn ligger nærmere KrF. Samtidig kan man presse regjeringen i retning av KrF-politikk for at de skal få gjennomslag i store saker som budsjett. Slik slipper man lettere unna kamelsluking og indre drakamper i regjeringen. Og ikke minst, man slipper regjeringsslitasje og velgerflukt fra "venstre-siden" i KrF. En stødig kilde har opplyst meg om at ved valget i 2005 mistet KrF like mange velgere til FrP som til venstresiden. Det er noe som jeg mener partiet må ta hensyn til.

Uansett, 2009-valget blir spennende. Og jeg ønsker et regjeringsskifte hjertelig velkommen. Men KrF må ikke bli med i regjering for en hver pris.

Tålmodighet

Jeg er ikke en spesielt tålmodig person. Av og til må man være tolmodig, da går det greit. Men det er sjelden jeg begir meg frivillig ut på et prosjekt som krever en stor grad av tålmodighet. Bakgrunnen for dette innlegget er noe så banalt som veving. I påska var mine foreldre og jeg på besøk hos ei eldre dame i bygda. I løpet av det besøket viste hun fram opptil flere duker som hun hadde vevd. Her snakker vi ikke filleryer, men fine linduker med tynne tråder og mye mønster. Det tar nok atskillig mer enn 100 timer per duk. Jeg blir imponert over sånt. Tenk å sitte på en vevstol i time etter time og se at duken kun har blitt 3 cm lenger. Det kunne ikke jeg klart. Ting skal skje kjapt nå. Dersom en nettside ikke kommer opp med en gang, blir vi forvirret og lurer på om det er noe i veien med tilkoblingen. For en verden vi lever i.

Jeg liker også at ting går fort. Sånn går det når man lever i et postmodernistisk samfunn. Man ender opp som et resultat av det. Jeg gleder meg ikke til jeg kanskje blir gammel og ikke kan klare å gjøre ulike aktiviteter kjapt. Men kanskje det da er tid for å veve duker med tynn tråd?

I etterklokskapens ånd

Denne påska brukes også til å lese bøker. På mamutsalget kjøpte jeg Vebjørn Selbekks bok ”Truet av islamister” – hans versjon av dagene som nå blir omtalt som karikaturstriden. Jeg synes det er særdeles interessant å lese om den saken i ettertid. For egendel fikk jeg ikke med meg så mye av striden i begynnelsen av 2006. Da var min tid og oppmerksomhet rettet mot livet på Fjellheim og mer eller mindre stormfulle reiser i Troms og Finnmark. Kanskje litt naivt sett i ettertid, men samtidig er jeg glad for å ha hatt et år uten alt for mye politikk.

En person som jeg får stadig økende respekt for er generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold. Han viste i karikaturstriden en evne, vilje og mot til å stå oppreist for ytringsfriheten som et bærende demokratisk element. Svært mange redaktører, som f.eks Stanghelle i Aftenposten, kritiserte Magazinet og Selbekk for trykkingen og kalte det for uklokt. Deres syn på ytringsfriheten lot seg begrense av frykt. Kokkvold skriver i forordet til nevnte bok om rettsaken der lederen for Hvit Valgallianse ble dømt i Høyesterett etter å ha skrevet i sitt partiprogram at de ønsker tvangssterilisering, tvangsabortering og tvangsutvisning av mennesker som ikke har mer enn tre ”norske” besteforeldre. Dette gikk norske redaktører ut og kalte et slag mot ytringsfriheten. Da Selbekk og hans familie opplevde drapstrusler etter trykking av karikaturtegningene, omtalte svært mange redaktører Selbekks trykking som en ”unødvendig provokasjon” og såring av muslimers følelser. Denne sammenligningen kan man dra et svært spennende resonnement ut av, noe Kokkvold også gjør. Det virker som om det er lettere med ytringsfrihet der budskapet går utover svake og forsvarsløse, enn når det ”går ut over” mennesker som truer med terror og drap.

Selbekks historie er velskrevet og det er lett å henge med i hendelsesforløpet. Han skriver reflektert og opphøyer ikke på noen måte sin egen innsats. En undring som jeg deler med Selbekk etter å ha lest boken er den kunnskapsmangelen norske myndigheter viste. Verken utenriksministeren, statsministeren eller kirke- og kulturministeren hadde sett oppslaget i Magazinet. Giske sa at det var unødvendig å provosere slik Selbekk hadde gjort, Støre og Stoltenberg sa at det var lov å bruke hodet. De sa også at Magazinet var den eneste norske avisen som hadde trykt karikaturene. Her er det to grove feil:
Karikaturtegningene var ikke selvstendig trykket, men det var en faksmile av siden i Jyllandsposten som Magazinet brukte som illustrasjon til en sak om norske karikaturtegnere som ikke torde å tegne Muhamed pga. oppstyret etter Jyllandspostens publisering.
Magazinet var verken den eneste eller første avisen i Norge som trykket tegningene.

Utenriksminister Støres gjentagende presisering av at Magazinet var eneste norske avis som hadde trykket tegningene ble gjentatt til og med på den arabiske kanalen Al Jazzera. Det han unnlot å presisere var at det kun var en fiksmile og ingen selvstendige karikaturer som var trykket. Stoltenberg presterte til og med å gi Selbekk deler av skylda for at norske ambassader i Midtøsten ble angrepet (intervju med VG). Nevner igjen som en parentes drapstruslene mot Selbekk.
Selbekk ble kritisert fra mange hold. Leder av islamsk råd i Norge ble ikke kritisert, til tross for at han nektet å ta avstand fra drapstruslene som Selbekk og familien fikk i hopetall.
En av mine tanker er ca følgende: Norske myndigheter er gode på fred gjennom dialog. Men er det religion og religiøse følelser inne i bildet, da er de nærmest helt blanke.

Etter omtrent side 200 begynner Selbekk på en analysedel han godt kunne spart seg for. Han blander sammen begreper så det suser og påstår også at så godt som alle land i verden som ikke har ytringsfrihet, er muslimske. For meg er det en latterlig påstad. Hva med Kina? Hva med alle de millionene kasteløse i India? Hva med måten de som snakker Kreml i mot blir behandlet i Russland? Å hoppe bukk over så elementære facts synes jeg er særdeles merkelig. Det jeg tror han derimot har rett i, er at den vestlige verden står ovenfor en gigantisk utfordring når det gjelder islamisme. Hvorfor gjør vi det? Mitt forslag er at vi er historieløse ovenfor den kristne arven som kulturen vår i stor grad baserer seg på. Jeg tror det er vanskelig å møte islamister med et sekulært livssyn. En sekulær person vil som regel ha fornektet religiøsitet, og kan vanskelig forstå religiøse holdninger og dragninger.

Er du litt interessert i politikk, og ellers interessert i spenningen mellom islamister og vestlige verdier, bør du lese boka. Den er egentlig nyttig for alle.

What were they thinking?

Litt overfladisk humor i hverdagen må til i ny og ne!
Denne filmsnutten hjalp meg til å holde humøret oppe gjennom to netter med oppgaveskriving før påskeferien! Takk til Johannes for at jeg oppdaget denne!!

Påskeferie

Nå har jeg vært noen dager hos bestemor (mormor) uten internett. Må innrømme at internett er en praktisk ting i hverdagen, men det går absolutt an å leve uten for noen dager =)

Slike besøk fører gjerne med seg noen mer eller interessante gjester som kommer innom for å hilse på. Mandag kveld kom ei venninne av min avdøde bestemor (farmor) på besøk til min gjenlevende bestemor! Det er en såpass spesiell person at jeg vil skrive et lite blogginnlegg om begivenheten. Enkelte mennesker fasinerer meg, og det er ofte de som lever mest ulikt meg. Vedkommende som var på besøk fyller 80 år til sommeren, er misjonærbarn født og delvis oppvokst på Madagaskar. Gift med en lege som jobbet så mye at de omtrent ikke kjente hverandre etter ti års ekteskap, tre barn og har vært skilt så lenge jeg har levd hvertfall. Hun er svært opptatt av antroposofiske ting (Steiner-skole-fan osv) og er nå medlem i noe som heter ”Kristensamfunnet” eller noe i den duren. Vet ikke helt hva det er, ettersom det ble bestemt på forhånd av mine foreldre at det ikke skulle være et tema i kveld. I tillegg var hun barnehagebestyrer til hun ble 70 og er aktiv Venstre-velger.

Som alltid er noen samtaletemaer mer interessant enn andre. Jeg klarer ikke helt å engasjere meg i hvordan noen mennesker i styret for U3A (Universitet for den tredje alder – fascinerende navn for øvrig) her på Nesodden holder mikrofonen feil. Selv om jeg skjønner at det er kjedelig for de gamle å ikke høre hva som blir sagt. Det som jeg lot meg feste ved samtalen i dag var noen utsagn om Arbeiderparti-velgere og KrF-velgere. Vår gjest sa nemlig at KrF er det eneste partiet i Norge som har kontakt med samfunnet og velgerne. Ettersom hun verken kan kalles direkte kristen eller KrF-er, synes jeg det er litt mer troverdig enn om f. eks min bestemor skulle ha sagt det. Gjesten begrunnet det med at snakker man med en KrF-er, så vet den hvem som er svak i samfunnet og som trenger ekstra hjelp og støtte. Arbeiderpartivelgere som hun møter, har liten anelse, interesse og engasjement. Og det må sies at vår gjest kjenner svært mange folk, bl.a. etter mange år i eldrerådet + selvfølgelig jobben som barnehagestyrer. Det jeg har beskrevet ovenfor hadde hun nevnt for Ap-veteran Reiulf Steen, og han hadde gitt henne et taus nikk.

Arbeiderpartiet kritiserte hun videre for å være et parti som har mistet sin identitet. Det virker som om Ap har blitt et slags middelklasseparti i identitetskrise. Forsøkene på skattepolitikk med motto ”ta fra de rike og gi til de fattige” fortoner som en latterlig parodi på en gammel ideologi. Man går høyt ut på banen og skal sørge for at Rimi-Hagen skal betale mer skatt, endog statsministeren bruker tid, energi og spalteplass på det. Samtidig har regjeringen gitt en gavepakke på 5 milliarder til rikingen Kjell Inge Røkke uten å foreta en grundig sjekk av følgene av den investeringen. Hvis det er regjeringens måte ”å ta fra de rike og gi til de fattige”, så skjønner ikke jeg meg på regjeringens politikk. Jeg velger å si om regjeringen følgende om skatt, fattigdom og rikinger: Jeg hører hva dere sier, men livet deres roper så mye høyere. Måtte alle velgere se det før valget i 2009. Programmet til Ap fortjener ikke mer enn maks 10 % oppslutning, og mange av de stemmer Ap av ”gammel vane”. Vi har et handlingsmønster å endre!

(For et tidligere innlegg med mer ideologisk kritikk av Ap, klikk her)

Tankerekke

Akkurat nå skal jeg skrive en oppgave i psykologi og ledelse, et obligatorisk fag på NHH. Det er ikke noe i veien med faget, men jeg er generelt sett svært dårlig til å konsentrere meg til å skrive en oppgave når presset ikke er maks. Maks press vil f.eks være et krav om 7 sider drøfting i løpet av 11 timer, natten inkludert. Evnen til å sitte oppe om natta har jeg arven fra faren min, av og til er det en grei egenskap, mens andre ganger er det bare plagsomt. Pappa fikk forresten hjerteinfarkt som 40-åring etter over 10 år med heftig jobbing til langt på natt. Det skal jeg klare å unngå! Men, det her er ikke poenget med innlegget. (Selv om det er den underliggende årsaken). Mitt anliggende akkurat nå er å skrive noen tanker om overflodssamfunnet vi lever i.

For noen minutter siden var jeg innom http://www.vg.no/. Toppsakene var som følger:
1. To nordmenn på pallen i Kollen - østerrikeren Gregor Schlierenzauer vant
2. Kokke-Tina blotten baken i dans
3. Går mot nok en cupbombe
4. Millionkrav fra Ulf Hammern mot Bjugn-advokat
5. Slik er Adidas-mobilen

Ettersom det er toppsaker, regner jeg med at disse sakene er VG-netts vurdering av hva nordmenn er mest opptatt av akkurat nå, og trenger å få vite. Etter mitt skjønn så er alle disse tre sakene temmelig grunne saker som jeg i den store sammenhengen ville gitt blaffen i. Greit nok med sport, det er underholdning og tidsfordriv. Men det er fortsatt ikke viktig. Hvertfall ikke når man sammenligner det med de utfordringene verden har. Men for all del, det er mye mindre plagsomt å lese om Kokke-Tina som blottet seg, enn om daglig undertrykkelser i f.eks Nord-Korea. Eller de mange menneskene rundt om i verden som går til grunne i alkoholkonsum. Eller for den saks skyld et stammefolk i Ny-Guinea som blir lurt av rike menn til å "skrive under" på papirer de ikke skjønner noe av, men som viser seg å være fraskrivelse av eiendomsrett. Hva med alle disse hendelsene?
Mange sier at det skjer så mye fælt i verden at man orker ikke høre på alt. Er det likegyldighet eller er det bare en menneskelig måte å distansere seg fra saker som virker uløselige? Lar vi visjoner og drømmer vike plassen for likegyldighet og avmaktsfølelse? Jeg har for egen del tenkt litt på i det siste hva jeg vil. Vil jeg følge i spor som virker enklest, eller vil jeg ta opp mitt kors og kjempe for en bedre verden? For mitt kjødelige jeg er det desidert lettest å traske etter som det faller seg her i livet. Gi litt penger til TV-aksjonen, Strømmestiftelsen og misjonen, men la det bli med det. Jeg vet med meg selv at jeg antagelig kommer til å ende opp akkurat sånn, selv om jeg ideelt sett ikke vil det. Overflodssamfunnet lokker og lokker, det er så behagelig å leve her. Når man synes det er stress å skrive en skoleoppgave, da har man det virkelig godt.

Til tross for at jeg synes det er behagelig å leve som jeg gjør, så irriterer det meg hvordan overfloden luller stadig flere inn i en behagelig tilværelse. Jeg skulle ønske at media kunne kuttet ut alt som er i kategorien "underholdning", og plassert en korrespondent i alle land der det lever mennesker for under 2 $ dagen. Hva hadde skjedd dersom VG, andre aviser, internett og TV var fulle av virkelighetsbeskrivelser fra hele verden? Da mener jeg så mettet med det, at Ola Nordmann ikke kan unngå å få det med seg daglig. En del hadde nok koblet helt ut. Forhåpentligvis hadde mange flere fått med seg at jammen har vi det godt her hjemme, og fått en trang til å hjelpe våre medmennesker. Da ville saker som millionunderskudd i Bydrift Bergen og utnevnelse av barneombud tapt terreng. Å løfte blikket vekk fra egen navle er medmenneskelighet. Likegyldighet dreper. Overflodssamfunnet kan bli til et nasjonalt selvmord dersom nordmenn ikke snart løfter blikket utover. KrF er det politiske partiet jeg kjenner som faktisk evner å gjøre det.

FrP vil helst lulle oss enda mer inn i den egoistiske sfæren vi nordmenn har blitt så glad i.
Høyre vil individuallisere samfunnet ytterligere. "Det er ikke så farlig om du ikke kjenner naboen din"
Senterpartiet bryr seg egentlig mest om at bøndene i Norge skal ha det ok, hvordan bønder andre plasser i verden har det, er ikke så viktig. Heia Bondelaget
Venstre vil at samfunnet skal være mest mulig liberalt og blottet for regler. Et samfunn uten retningslinjer vil neppe bry seg om å ta vare på sin neste.
Arbeiderpartiet vil egentlig ingen verdens ting, annet enn å fortsette som før.
SV vil faktisk noe for en bedre verden. Problemet er bare at løsningen til SV er at alle skal være like.
Rødt vil i enda grad enn SV sterkere ha en mer rettferdig verden, men de legger til grunn at alle skal være helt like.

Nå var jeg kanskje litt urettferdig mot partiene, men la gå. Poenget er at KrF er partiet for meg. KrF bryr seg like mye om ensomme Maja i Kjøllefjord, ufødte Petter, barnesoldaten Amman og den fattige bønder i Somalia. KrF er faktisk det eneste partiet i Norge som både i teori og praksis sier at alle disse er like mye verd.