Olsok

Da rakk jeg såvidt å legge ut et innlegg om olsok på selve olsokdagen! Dagen som kirken regner som festdag til minne om Olav den Hellige som ble drept av bondehæren på Stiklestad i 1030. Før jeg reiste med ettermiddagstoget til Bergen idag, rakk jeg å overvære en økumenisk olsokgudstjeneste (luthersk og katolsk) i den 830 år gamle Nesodden Kirke. Kort oppsummert kommer jeg til å huske den eldre dama som viftet med røkelse fremst i prosesjonen både ut og inn, damepresten som messet selv om hun ikke burde gjort det og damepresten som løftet opp dåpsbarnet og sa ”dette er Guds elskede Sønn”. Jeg kommer også til å huske med et lite smil at det var en dameprest (eller kjerringprest som mange nordpå kaller det) som forrettet en messe der katolikker deltok!!

Egentlig synes jeg at det er ganske fasinerende at det enda i dag markeres et drap som skjedde i 1030. Men det drapet ble et skifte i norsk kultur, Norge ble et kristent land. Olav den Hellige gjemte ikke lyset sitt under et kar, men han ønsket at folket sitt skulle få del i det guddommelige lyset og håpet om det evige liv. Nå kan jeg ikke si meg enig i at den krigerske framferden var særlig forbilledlig, men motivet var godt. Hans død ble på mange måter til velsignelse for folket og Gudsordet fikk for alvor fotfeste. I løpet av de siste tiårene har det sett ut som om dette fotfestet har blitt stadig svakere. Dette året har til og med det tradisjonelle Spelet til minne og Heilag Olav blitt avkristnet. Hvorfor avkristnes et kristent skuespill? Årets regisør er tydeligvis ikke skikket til å formidle vår kristne kulturarv på en autentisk måte. Kanskje opplever han det støtende og upassende i vår tid med et Spel som har et tydelig kristent innhold? Folk i Trøndelag er hvertfall misfornøyd. Trønder-Avisa mente at årets Spel nærmest er blasfemisk. Men er det ikke litt typisk politisk korrekt i Norsk for tida å avkristne mest mulig? Rømmer samfunnet for korsets anstøt? Og hva med de kristne i Norge, gjemmer vi lyset under et kar eller lar vi det fylle være krok?

Alt for mange kristne i dag er mer opptatt av at menigheten skal fungere etter oppskrift fra Willow Creek eller det gamle mønsteret, enn å være lys og salt i samfunnet. Hvor er det blitt av alle kristne som tar Bibelen på alvor? Det virker som om de har mer enn nok med å diskutere i avisen Dagen hvor voldsomt frafallet er idag. Men hva med å gjøre noe aktivt selv? Neida, det blir for skummelt for Ola Kristen. I Norge sitter bøttevis av folk rundt om på bedehusene og klager over liberaliseringen av statskirka, men å sette sine bein i kirka eller påvirke aktivt gjennom menighetsrådsarbeid gjør de færreste. Samfunnet er i moralsk forfall klager de, men gir stort sett blaffen i politikk og mange må mases på for at de skal gidde å bruke stemmeretten sin. Og stemmer det såkalt (ultra)konservative bedehusfolket, så satser de Kristent Samlingsparti eller Abortmotstander Lista. Jo mer konservativt et parti utgir seg for å være, desto bedre. Jeg har møtt slike folk, og jeg blir sint.
Selv hører jeg på mange måter med i gruppen med ungdommer som liker Sangboken, NLM og Rosenius, og jeg har sett og hørt mye rart i den typen sammenhenger. Vi må ta lærdom av Olav den Hellige. Han arbeidet både i det verdslige og det åndelige regiment til sin død. Det er en påminnelse til oss alle!